DE BLÅ SIDENE
Drømmejobben ble et mareritt, sjefen hadde ingen grenser
Etter over ett år som arbeidsledig fikk jeg ny jobb. Men den nye sjefen ødela alt.
Jeg merket det allerede den første dagen. Selv om vi hadde avtalt at min nye sjef skulle ta imot meg og vise meg rundt, møtte han ikke opp, og ingen visste hvor han var.
En kollega forbarmet seg over meg og overtok min sjefs jobb med å få satt meg i gang.
Etter at jeg mistet min mangeårige jobb i et større firma, fikk jeg en mindre livskrise. Og jeg erfarte at det ble langt vanskeligere for meg å finne en ny jobb innenfor samme felt, enn jeg hadde forventet.
Jeg hadde gått ledig i over ett år, og min selvfølelse hadde langsomt krympet til ingenting. Jeg var derfor oppsatt på å gjøre et godt inntrykk i det nye firmaet.
Glodde intenst
Neste dag kom sjefen min, men han gikk inn på kontoret sitt uten så mye som å se i min retning, selv om kontorpulten min sto foran døren hans.
Jeg skulle nemlig være hans personlige assistent. Etter en time gikk jeg selv bort til døren hans og banket på. Han var rundt 50, og jeg tenkte at han kanskje bare hadde glemt min første arbeidsdag.
Han kom imidlertid ikke med en unnskyldning for å ha glemt den. I stedet kikket han konstant på mitt brystparti under hele samtalen.
Det var faktisk tidspunkter hvor jeg var i tvil om hvorvidt han hørte hva jeg sa, fordi han var distrahert av brystene mine. Jeg prøvde diskré å trekke kjolen min litt sammen, men det hjalp ikke.
– Jeg er sikker på at vi får et godt samarbeide, sa han til sist.
Jeg følte meg lettet over de positive ordene. Så fortsatte han:
– Du er jo flott å se på, så det er absolutt et stort pluss.
Jeg gikk ut fra kontoret hans med en ubehagelig følelse i kroppen. Jeg hadde tatt på en pen, mørkeblå kjole for å gjøre et godt inntrykk.
Jeg hadde ikke tenkt over at kjolens utringning kanskje var litt dyp. Nå følte jeg meg skamfull. Hadde han trodd at jeg gjorde meg til for ham? Sånn kunne jeg aldri finne på å oppføre meg.
Jeg så på meg selv som et ordentlig menneske, som hadde en profesjonell innstilling til jobben.
Resten av dagen prøvde jeg flere ganger å trekke kjolen sammen og skjule brystpartiet. Jeg skammet meg over hvordan jeg så ut.
Han slurvet
Da jeg hadde sovet på opplevelsen, overbeviste jeg meg selv om at jeg hadde overreagert dagen før. Sjefen min hadde sikkert ikke stirret på brystene mine.
Kommentaren hans var sikkert sagt i misforstått vennlighet. Jeg gikk glad på jobb.
Det gikk imidlertid ikke lange stunden før jeg forsto at min sjefs utilregnelighet ikke var tilfeldig. Jeg visste aldri når han var der, og jeg hadde mitt svare strev med å sørge for at han overholdt avtalene i kalenderen.
Samtidig var arbeidet hans ofte slurvete. Jeg endte gang på gang med å skrive om e-postene hans, og da han i min andre arbeidsuke skulle lage en stor salgspresentasjon, var det jeg som endte med å sitte og sette den sammen kvelden før det avgjørende møtet.
Hvis denne arbeidsfordelingen skulle fortsette, ville jeg umulig klare mine egne arbeidsoppgaver.
Salgspresentasjonen skulle gjennomføres i en annen by, og siden det var jeg som hadde laget presentasjonen, ville han at jeg skulle bli med slik at jeg kunne forberede ham i bilen.
Han kjørte en stor bil, og jeg så frem til å kunne lene meg behagelig tilbake i et par timer og slappe av. For de første ukene i jobben hadde virkelig vært krevende, og jeg var trett. Vi hadde ikke kjørt særlig lenge før sjefen min, ut av det blå, spurte:
– Du og din mann har sikkert ganske frekk sex, eller hva?
Jeg ble helt sjokkert. Hadde jeg hørt riktig? Jeg lette etter et svar, jeg visste ikke hva jeg skulle si.
– Nå har mannen min og jeg vært sammen i 17 år, svarte jeg avvæpnende og håpet at det var et svar som kunne avslutte samtalen.
Men han fortsatte i samme ublu stil, samtidig med at han sendte meg et frekt blikk.
Resten av turen var en pine. Uansett hva jeg dreide samtalen mot, klarte han å få den tilbake på sex-sporet.
Jeg var normalt ikke en tander type, men denne situasjonen overskred alle mine grenser.
Jeg hadde bare lyst til å komme meg ut av bilen, men det kunne jeg ikke. Jeg var også nervøs for å gjøre ham sur dersom jeg sa ifra. Jeg var fortsatt på prøvetid, og jeg hadde virkelig ikke lyst til å miste den nye jobben.
Les også (+): "Ta deg sammen!" sa pappa da jeg ble ufør. Men jeg var jo syk
Tårene kom
Jeg følte meg enda engang full av skam da vi kom frem, for jeg hadde endt opp med å svare på ting jeg slett ikke følte hørte hjemme i en medarbeider-leder-situasjon.
Da jeg sto alene på dametoalettet før presentasjonen, merket jeg at tårene presset seg på.
Presentasjonen gikk bra, selv om det ikke var meg som høstet applausen. Jeg satt på bakerste rekke og fryktet hjemturen.
Heldigvis var han så imponert over sin egen prestasjon, at han snakket om seg selv på hele hjemturen.
Jeg må innrømme at jeg også var imponert over hvor godt han hadde klart det uten forberedelse, og jeg begynte å se hvordan han kunne narre virksomhetens øverste ledelse, slik at de så ham som firmaets unikum.
Først da vi stoppet foran boligen min, vendte han seg mot meg og la hånden sin på låret mitt.
Jeg var rystet da jeg gikk ut av bilen. Jeg hadde bare lyst til å gå i dusjen og vaske benet han hadde berørt.
Jeg fortalte mannen min om episodene. Han mente det ikke var noe jeg skulle finne meg i. Jeg måtte si ifra overfor sjefen, både når det gjaldt arbeidsbyrden og sexfikseringen.
I tiden som fulgte prøvde jeg flere ganger å snakke med sjefen min om de problemene jeg hadde med oppførselen hans.
Når han spurte om sexlivet mitt eller mine seksuelle preferanser, gjorde jeg ham oppmerksom på at det ikke var noe jeg ønsket å snakke om.
Jeg oppfordret ham også til å gi meg beskjed om når han var på kontoret, og når han var borte.
Men ingen ting hjalp, og spesielt fortsatte han med sine seksuelle kommentarer og spørsmål. Da jeg nevnte det for min nærmeste kollega, var hun forståelsesfull, men jeg fornemmet også at hun var litt redd for ham.
Jeg klaget til personalsjefen, men jeg forsto mellom linjene at ingen hadde planer om å gjøre noe så lenge sjefen leverte gode resultater.
Allerede etter de første månedene begynte jeg å få symptomer på stress og angst. Når jeg sto opp om morgenen, merket jeg en indre uro, som gjorde meg trett og irritabel.
Til tross for trettheten, sov jeg likevel dårlig om natten. Søvnen min var urolig og jeg våknet mange ganger i løpet av bare en enkelt natt. Jeg mistet matlysten og gikk drastisk ned i vekt.
En natt våknet jeg med en voldsom hjertebank, som ikke ville roe seg. Det endte med at mannen min ringte 113, og jeg ble kjørt på legevakten med blålys.
Der fikk de det hamrende hjertet under kontroll. Et par dager senere sa jeg opp jobben. Sjefen min var helt uforstående, men ikke noe kunne få meg til å fortsette i jobben.
Les også (+): Jeg var på joggetur da jeg plutselig løp forbi mamma – og avslørte hennes livslange hemmelighet
Han støttet meg
I dag er jeg overbevist om at sjefen min må ha en diagnose. Han var et sykt bekjentskap, og det var rett før han gjorde meg alvorlig syk med sin uforutsigbarhet og uakseptable adferd.
Hvis jeg ikke hadde hatt mannen min, ville jeg gått til grunne. Han støttet meg hele veien og sørget for at jeg fikk hjelp med stresset og angsten.
Vi lagde en plan for å få meg inn i en ny jobb, og jeg besluttet å videreutdanne meg og gå i en helt annen retning. Det betød at vi i en periode var nødt til å stramme inn livremmen, men det gikk ved felles innsats.
I dag er jeg psykoterapeut, og jeg holder foredrag om nettopp det å ha sunne relasjoner og grenser på arbeidsplassen. På den måten kan jeg hjelpe andre som befinner seg i tilsvarende situasjon som jeg gjorde.
Og det har overrasket meg å oppdage hvor mange som har eller har hatt samme opplevelse som meg.
Til gjengjeld føles det godt å kunne hjelpe andre til å si ifra og komme videre før de lider overlast.
Det har hjulpet meg selv til å forstå at det ikke var meg det var noe galt med.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 30/01 2023, og sist oppdatert 31/01 2023.
