DE BLÅ SIDENE
De advarte meg mot Peter. Jeg burde ha hørt på dem
Peter var veldig sjarmerende. At han også var litt dominerende, så jeg som et tegn på at han var mandig. Hvordan kunne jeg være så dum?
Et års tid etter at jeg skilte meg, traff jeg Peter. Han var bredskuldret og maskulin og opptrådte med den største selvtillit.
I ettertid tror jeg adferden hans var en måte å kompensere for indre usikkerhet, men der og da tolket jeg det som mandig.
Vi fant tonen og utvekslet telefonnumre, og siden begynte vi å sende tekstmeldinger til hverandre.
Et par uker senere avtalte vi å treffes ute på byen, og denne kvelden ble avsluttet hjemme hos meg. Etter dette møttes vi hyppig. Det var alltid på hans premisser, men akkurat det valgte jeg å overse.
At folk rundt meg stusset og ble skeptiske når de fikk høre hvem som var min nye flamme, bare fnøs jeg av. Historier om voldelige episoder avfeide jeg som grunnløs sladder. Selv hadde jeg ikke sett noe tilløp til aggresjon, og jeg kjente ham jo mye bedre enn alle vennene mine.
Aggressiv
I ettertid er jeg skamfull over å ha vært så naiv.
For det første var Peter slett ikke singel. Han hadde en samboer. Overfor meg påsto han at forholdet i realiteten var over, men at de bodde sammen kun av praktiske grunner.
Innimellom snakket han om å flytte ut, men ville ikke at jeg skulle fortelle noen om ham og meg, ettersom samboeren hans var småsint av seg og kunne finne på å lage oppstyr.
I dag kan jeg ikke forstå hvordan jeg tolket arrogansen hans som noe «mandig». Han var en stor egoist som gjorde akkurat som det passet ham. Og han var voldelig!
Det hadde vært et par episoder der han havnet i klammeri med andre på den lokale puben, men nå var første gang at aggressiviteten ble rettet mot meg. Jeg hadde i en bestemt tone forlangt å få vite en dato for når han skulle flytte ut fra eksen.
Jeg kvapp til da knyttneven hans uten forvarsel dundret inn i veggen, like ved siden av hodet mitt. Blikket hans var iskaldt da han med spiss, men behersket stemme sa: «Har jeg ikke gjort det klart for deg at dette er min sak? Du skal gi blaffen i å blande deg opp i mine anliggender!»
Les også (+) – En irrasjonell frykt har styrt hele livet mitt
Gul og blå
Jeg ble helt sjokkert. Hans anliggender? Likevel klarte jeg ikke å bryte med ham.
Offisielt hadde vi jo ikke noe forhold, men Peter hadde sin egen nøkkel til leiligheten min og kom og gikk som han fant det for godt.
Den ubehagelige sannheten om Peter begynte å gå opp for meg, selv om jeg forsøkte å ignorere den som best jeg kunne. Han hadde på et vis klart å manipulere meg og dominere meg inn i livet sitt.
Kanskje levde samboeren hans også i en lignende situasjon, der hun ikke våget å bryte med ham?
En måned senere dukket han plutselig opp en sen kveld. De to barna mine lå og sov. Han var rasende og skrek at jeg hadde fortalt folk om forholdet vårt.
Da jeg ba ham dempe seg for barnas skyld, smalt det.
Han slo meg flere ganger i ansiktet og magen med knyttneven, og jeg falt mot kjøkkenbordet. Etterpå lot han som ingenting og bare gikk.
Etter at barna hadde gått på skolen dagen etter, dro jeg rett til legevakten for å få dokumentert skadene mine. Han hadde slått meg gul og blå, og en tann var brukket. Jeg hadde sprukket leppe og et stort blåmerke på hoften.
Allerede samme dag sørget jeg for å få byttet låsen i ytterdøren, og så ringte jeg Peter og sa at jeg ikke ville ha noe mer med ham å gjøre. Han forsøkte først å bagatellisere det hele og sa at jeg var hysterisk, men da jeg gjorde det klart at jeg kom til å fortelle alle naboer, venner og familie om hva som hadde skjedd, la han på røret.
I lang tid etter denne hendelsen var jeg livredd for at Peter plutselig skulle dukke opp igjen, men jeg tror vissheten om at omgivelsene visste om det som hadde skjedd, holdt ham på avstand.
Tre år senere har vi ikke hatt noe mer med hverandre å gjøre, og slik har jeg tenkt å la det være i fremtiden også.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
