SAMTALE I NATTEN
Det eneste jeg vil, er å feire jul uten min kone
Peder har vært gift i 25 år og har to voksne barn: – Jeg har verdens beste familie, men dette er den siste julen med min kone.
Han er en kjekk mann på 55 år, høy og veltrent med svakt synlige grå striper i håret. Peder har et godt smil og milde øyne.
– Livet har vært nokså snilt med meg, sier han.
– Jeg vokste opp som enebarn av de mest kjærlige foreldre. I nabohuset bodde Celine, som senere skulle bli min kone. Vi har vært hverandres beste venner så langt tilbake det er mulig å huske. Det måtte bli oss to «for resten av livet». Alle sa det, familiene forventet det. Vi gikk på skolen og studerte sammen.
De ble gift og fikk to barn, en datter og sønn.
– Vi har hatt noen fabelaktige år. Jeg kunne ikke ha ønsket meg mer.
– Hva er da problemet?
Den digre karen ser plutselig skamfull ut.
– Jo, de siste fem årene har jeg elsket en annen kvinne og det av hele mitt hjerte! Min kjærlighet er gjengjeldt, men vi er begge «for tiden» gift.
Han lager hermetegn med fingrene når han sier «for tiden».
– Hva mener du med det?
– At selv om jeg føler meg som verdens mest råtne kar som utro, holder jeg ikke ut tanken på ikke å være sammen med den andre kvinnen, Eva. Nå drømmer vi om å feire julen sammen. Neste år må det blir oss to.
Møttes på jobben
Peder forteller at den andre kvinnen er en ti år yngre kollega.
– Hun er søt og klok, snill og god og har to mindreårige barn.
– Hva tenker du om å påta deg det ansvaret?
– Riktignok har jeg ikke sett annet enn bilder av barna – ennå, men selvfølgelig stiller jeg opp på hva enn det må være, om vi blir et par.
– Hva vil du beskrive dere som par i dag?
– Det finnes vel ikke et annet ord enn elskere, selv om det høres litt «dirty» ut. Når det er sagt: Helt ærlig så er det vel også det. Vi er jo begge gift og utro. Nettopp det er problemet.
Hvordan de møttes, er en klassiker.
– Vi jobber i et større konsern og kjente til hverandre. Jeg hadde ærlig talt et godt øye til henne, men har aldri tidligere vært utro og trodde heller ikke at jeg vil trå over den grensen. Julen for fem år siden ble vi alle invitert med jobben på julebord. En helg utenbys på et hotell. Det var selvfølgelig der det skjedde.
– Hvordan opplevde du det etterpå?
– Jeg hadde ufattelig dårlig samvittighet. Det hadde hun også. Snodig nok bandt den vonde følelsen oss sammen. Vi delte plutselig en hemmelighet. En som var for stygg til å fortelle andre. Jeg liker fremdeles ikke tanken på at jeg er «en av dem – de utro», men like fullt klarer vi ikke å holde oss borte fra hverandre.
Han tror ingen andre vet om dem.
– Vi har sneket oss bort ved å lyve hjemme og tar inn på ulike hoteller. Det har vært et pes å holde på sånn, men hvis jeg skal være helt ærlig, er det også noe spennende ved det.
– Kanskje fordi jeg alltid har levd så trygt og forutsigbart? Jeg har aldri tidligere følt meg så tiltrukket av noen som Eva. Jeg elsker henne sinnssykt høyt!
– Selv om vi drømmer om et liv sammen, spør vi oss likevel om og om igjen: Er vår lykke verdt mer enn andres? Vi har begge mange å ta hensyn til.
Han beskriver sitt eget ekteskap per i dag som «brukbart».
– Min kone er fantastisk, men etter å ha kjent på de nye følelsene innser jeg at vi to aldri delte «den slags kjærlighet».
– Du kalte henne din beste venn, men du er uærlig mot henne. Hva tenker du om det?
Han rister på et hode som ser ut til å være tungt. Øynene har fått et trist drag over seg.
– Jeg har alltid vært opptatt av å holde troskapsløftet og vet at min kone er til å stole på. Med andre ord er det ingen tvil om at min oppførsel er utilgivelig. Jeg klarer bare ikke å la være.
Les også (+): Mannen min så på meg som en sur og masete kone, enda jeg gjorde alt arbeidet hjemme
To liv
– Hvordan fungerer ekteskapet ditt når det gjelder intimitet?
– Brukbart, sier han.
– Min kone Trine er i den verste overgangsalderen og har ikke den samme gleden av sex, men vi er flinke til å holde rundt hverandre og være nær den andre.
– Hvordan vil du definere «nærheten»?
– Jeg tok det lille stikket, påpeker han.
– Nei, jeg er ikke lenger nær henne i ordets rette forstand. Jeg er utro og lyver. Jeg bedrar.
– Hvorfor forteller dere ikke sannheten til deres rette ektefolk?
– Gjett om vi har stilt hverandre det spørsmålet mange ganger. Svaret er nok at selv om vi elsker hverandre, er vi ikke villige til å gi slipp på det andre livet vi begge har – ennå.
Han prøver å beskrive hva han mener, ved å si at de begge var godt fornøyde med sine ekteskap– før de møtte hverandre.
– Nå lever vi et falskt liv. Den følelsen er ikke god.
– Har dere prøvd å bryte kontakten?
– Ja, flere ganger. Det nytter ikke. Etter fem år er det ingen tvil om at Eva og jeg deler den store kjærligheten. Vi er på bølgelengde når det gjelder så å si alt. Eva utfordrer meg, hun forstår meg og hun er helt vanvittig herlig å være sammen med!
Det er ingen tvil om at følelsene hans er sterke.
– Mellom oss bare øker det i intensitet, men vil vi få det slik etter å ha ødelagt to hjem? Svaret på det spørsmålet skremmer oss begge.
Les også (+): Jeg tok telefonen, og stemmen var fremmed. – Jeg må fortelle deg noe om din mann og min kone, sa han
Sterke følelser
Han deler sin historie fordi han trenger å betro seg.
– Det er tungt å bære alene. Å prate med Eva om det er ikke lenger nok. Jeg har begynt å miste appetitten og har blitt så distré at selv de på jobben har lagt merke til det. Det føles som jeg er en del av et skuespill med dårlig regi.
– Ja, jeg drømmer om en romantisk jul med Eva. Bare oss to frie til å elske hverandre. Vil det bli realistisk? Det gjenstår å se. Hvor egoistisk har man lov til å være når det gjelder kjærlighet?
Han er rask til å arrestere seg selv og føyer til at han allerede har vært «mer enn nok egoistisk».
– Som sagt: Jeg ønsker ikke å være den utro slasken, men følelsene er sterkere enn meg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
