Den unge jenta spurte etter faren min. Jeg fikk sjokk da pappa sa hvem hun var
Jeg kommer aldri til å glemme den kvelden som forandret tilværelsen for familien min.
Jeg hadde bodd hjemme i 21 år, vært enebarn og blitt dyktig bortskjemt av to kjærlige foreldre. Vi var glad i hverandre og for hverandre - og var ressurssterke på alle måter.
Etter videregående innredet vi leilighet i underetasjen hvor jeg skulle bo mens jeg studerte. Det var der jeg satt og leste da telefonen ringte, og en ung jentestemme spurte etter faren min.
Han var lærer på ungdomsskolen, og det var ofte elever som ville ha fatt i ham. Men den kvelden var han ikke hjemme.
Noen dager senere ringte samme jenta, også nå uten å si hvem hun var. Og uten å ville gi noen beskjed da hun hørte at faren min ikke var kommet hjem ennå.
Neste kveld sto en jente i 17-årsalderen på døren og ba om å få snakke med far. Jeg kjente igjen stemmen, det var hun som hadde ringt.
Samtalen deres der nede i gangen varte ganske lenge og ga meg en følelse av at her var det noe som ikke stemte. Og da han endelig kom opp, ble jeg sikker.
Han var nærmest grå i ansiktet og forsvant inn på arbeidsrommet sitt uten å ense mor og meg. Og vi satt tilbake fulle av spørsmål og undring, fryktelig urolige begge to.
Les også: (+) Mor fikk meg da hun var 16 år. Dette er min historie
En ukjent datter
Det tok en time før han kom ut og begynte å snakke. Om da han for 18 år siden var på seminar og traff en ung, sjarmerende kvinne.
Om hvordan vin og stemning og omstendigheter hadde gjort at de tilbrakte natten sammen. Bare den ene natten.
Hun betydde ingenting for ham, sa han, og han så henne aldri igjen.
«Jeg har angret i alle år, og jeg hadde nesten klart å fortrenge det», sa han fortvilet. «Men så dukker plutselig denne jenta opp og sier hun er min datter. Jeg tror henne, hun hadde et bilde av moren sin og meg, tatt den kvelden.»
Reaksjonen var voldsom. Mor gråt og raste og forbannet ham, og jeg følte både fars utroskap og det å ha en halvsøster som direkte ekkelt.
Mor pakket kofferten og dro til søsteren sin, far fant frem en flaske vodka og begynte å drikke, og jeg låste meg inn i leiligheten min uten å snakke med noen av dem.
Ukene etterpå var forferdelige. Mens mor tok ut separasjon, tok far kontakt med Lucy som datteren hans het. Han mente at han skyldte henne det.
Men jeg hatet denne Lucy. Hun hadde jo skylden for mine foreldres havarerte ekteskap og all uhyggen det medførte.
Situasjonen var uholdbar, og fars trygling om tilgivelse møtte døve ører både hos mor og meg.
Det var Lucy som til slutt ringte og forlangte at vi to skulle snakke sammen. Og fordi jeg etter hvert var blitt nysgjerrig på denne halvsøsteren min, sa jeg ja og ba henne komme innom en formiddag mens far var på skolen.
Hun fortalte kort og usentimentalt om moren som aldri hadde lagt skjul på hvordan hun var blitt til. Eller hvem som var faren. Om moren som var omkommet i en ulykke året før, og om dårlig kontakt med stefaren.
Les også: (+) På pappas dødsleie møtte jeg en fremmed kvinne. Hun holdt ham i hånden
Mente aldri å ødelegge
Hun hadde aldri ment å ødelegge noe for oss, bare hatt et inderlig ønske om å treffe faren sin og eventuelle halvsøsken.
«Det var kanskje dumt og impulsivt», sa hun til slutt. «Men nå er det skjedd, og hvorfor kan ikke vi to gjøre det beste ut av situasjonen?»
Jeg ble imponert av roen hennes, og oppdaget fort at min yngre halvsøster på mange måter var klokere og mer voksen enn jeg.
Det var faktisk lett å like henne, og innen hun dro hadde vi avtalt å møtes igjen.
Jeg prøvde forgjeves å snakke med mor, fortelle om Lucy som hadde det ganske leit, og om far som vel hadde det enda verre. Jeg håpet ordet tilgivelse kunne streife henne. Men hun følte for mye bitterhet og sinne til å tenke i den retning.
Far hadde det virkelig vondt. Han gikk ned mange kilo og følte seg fortapt uten mor i huset. Men han hadde i alle fall jevnlig kontakt med Lucy og var glad for at vi var blitt venner.
Stakkars far, jeg syntes virkelig synd på ham etter hvert. Især fordi mor utbroderte historien til venninner og fikk full støtte og sympati tilbake.
Det spredte seg som ringer i vannet, og til slutt kjente alle til fars sidesprang og resultatet av det.
Det gjorde vondt for ham, som hadde vært en respektert familiemann, å vite at folk nå snakket om ham som en upålitelig og fæl fyr. Etter hvert var han bare en skygge av seg selv, og jeg ble alvorlig redd for helsen hans.
Jeg tryglet og ba mor om å tilgi, eller iallfall snakke med ham. Men tiden gikk og ingenting skjedde. Ikke før det nærmet seg jul og far havnet på sykehus med hjerteinfarkt.
Det høres kanskje vilt ut, men det var det beste som kunne skje. Det brakte mine foreldre sammen igjen.
Det ble tårer og tilgivelse og nyfunnet kjærlighet, og faren min ble frisk.
På en måte gjorde historien med Lucy meg voksen, og i dag er jeg glad for at hun finnes i mitt liv. Det er godt å ha en søster. En å snakke med og dele saker og ting med.
I dag er hun et elsket medlem av vår familie. Alle er glad i Lucy, og ingen tenker i dag på hvilke omstendigheter som førte henne inn i vårt liv.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
