De blå sidene
Da pandemien kom, ble jeg livredd. Men så skjedde noe helt utrolig
Jeg hadde vært gjennom et vondt brudd, og det var da jeg begynte å trøstespise. Som følge av både bruddet og vektoppgang, begynte jeg å shoppe på nettet og pådro meg gjeld.
Jeg innrømmer at jeg ble livredd da Covid-19 kom til landet vårt. Jeg har en underliggende sykdom og er derfor i risikogruppen. Men heldigvis har jeg klart meg bra frem til nå, med en forståelsesfull sjef og egeninnsats.
Jeg har jobbet mye hjemmefra og jeg har hatt minimal kontakt med andre rundt meg. Og slik har jeg det fortsatt.
Helt fra jeg var barn har jeg trivdes i mitt eget selskap, og det er noe som har kommet til nytte. For de siste årene har betydd også store endringer i privatlivet mitt.
Når jeg ser tilbake på hva jeg har fått utrettet, er jeg faktisk stolt over meg selv.
Da Norge ble stengt ned, fikk jeg først litt panikk. Alt føltes så uvirkelig, akkurat som jeg var med i en drøm. Og jeg trengte å beskytte meg fra faren der ute. I noen uker var jeg handlingslammet og brukte mye tid på katastrofetanker.
Men etter hvert forsto jeg at det var mange dyktige fagfolk som fulgte med og jobbet hardt på vegne av oss alle. Da senket jeg skuldrene litt, men tok selvsagt mine forholdsregler. Trøsten min var at dette var likt for oss alle, ikke bare her til lands, men også globalt.
Jeg hadde vært gjennom et sårt og vanskelig brudd noen år før og det var da jeg begynte å trøstespise.
Vegard og jeg hadde vært kjærester i mange år, og planen var at vi skulle bli samboere og kjøpe en større leilighet sammen. Vi var stormende forelsket og han gjorde meg lykkelig.
Vi gikk på mange visninger, vi drømte oss bort og vi hadde opprettet en felles sparekonto. Vi snakket om å stifte familie og om hvordan vi skulle leve livet vårt.
Dermed var det helt uventet at han en dag kom hjem til meg og fortalte at han skulle gå videre i livet, uten meg. Han ville ikke mer, uten å gi meg en nærmere forklaring. I og med at vi ikke bodde sammen, ble kontakten mellom oss raskt brutt og jeg ble sittende litt fast i kjærlighetssorgen.
Jeg gikk opp i vekt og da jeg veide meg etter en stund, hadde jeg blitt fjorten kilo tyngre enn det jeg var før jeg møtte Vegard.
Som følge av både bruddet og vektoppgangen trengte jeg nye klær som oppmuntring, og det var da jeg begynte å shoppe på nettet. Jeg skaffet et par kredittkort, og jeg lot det gå helt løpsk.
Det var så enkelt å bestille noe fra nettet, så jeg handlet alt fra pyntegjenstander, vesker til klær. Å få noe nytt i hus, ga meg et øyeblikks glede, men heller ikke noe mer enn det.
Les også (+): Jeg trodde jeg fortjente å bli hånet av mannen min
Forbruksgjeld
Jeg prøvde å fylle opp et innvendig tomrom, men jeg klarte det ikke. Det handlet om andre ting enn å handle, det handlet om at jeg måtte ta et oppgjør med meg selv og følelsene mine.
Til slutt hadde jeg både en betydelig forbruksgjeld og vektoppgang. Det var ikke akkurat noe som hjalp på humøret, for jeg hadde kommet i en negativ spiral som jeg ikke greide å komme meg ut av. Ikke før pandemien kom.
Jeg lå på sofaen med en potetgullpose i hånden og så på Nettflix da jeg bestemte meg. Dette orket jeg ikke lenger, nå var tiden inne for å ta et ordentlig grep. Jeg hadde det alt annet enn bra med meg selv og det ble ikke bedre av at jeg var passiv og destruktiv.
Jeg kastet resten av potetgullposen og alt annet jeg hadde liggende av søtsaker i kjøkkenskapet.
Plutselig fikk jeg en vanvittig og tiltrengt energi som ga meg mot og handlekraft. Nå, sa jeg til meg selv, nå skal jeg ta meg selv på alvor, for nå er det nok.
Jeg begynte å gå lange kveldsturer, uansett vær og vind. Jeg var streng mot meg selv, for etter arbeidstid lagde jeg et forbud mot å slå på tv, jeg måtte ha gått en tur først.
Jeg bestemte meg også for å spise sunt og være bevisst på hva jeg handlet inn og spiste.
Les også (+): Hvis jeg får en kjæreste, så må han klare seg uten sex
Ryddet i sjelen
Med denne indre motivasjonen fant jeg ut at jeg like gjerne kunne endre på andre ting også. Jeg ønsket å kvitte meg med forbruksgjelden min, og det aller viktigste var at jeg ikke skulle handle på nettet mer.
Jeg har skrevet mange brev til Vegard om hvordan jeg opplevde bruddet vårt, men jeg har aldri sendt dem. Å skrive alt ned har vært som terapi for meg, og jeg vet nå at jeg har forsonet meg med bruddet vårt og at jeg nå skal se fremover isteden.
Jeg har gått ned alle kiloene jeg la på meg, etter lange daglige turer og endringer i kostholdet og jeg har kommet ajour med økonomien min.
Det føles som jeg har vunnet i lotto, men det er tiden som har vært på min side. Det har vært minimalt med sosial kontakt med andre, bortsett fra på telefonen, så bare der har jeg spart mye penger.
Hvert eneste skap og hver eneste skuff i leiligheten min er blitt ryddet i, og jeg har solgt mye av det jeg ønsket å kvitte meg med via nettet.
For hver lille ting som er blitt båret ut av hjemmet mitt, har jeg følt en indre lettelse. Å rydde rundt meg har vært som å rydde i sjelen min, for det er ikke tingene som gjør meg lykkelig. Det tok det litt tid å finne ut av.
Nå har jeg laget meg nye mål for fremtiden. Jeg har satt meg ned og funnet frem til steder jeg ønsker å reise, og jeg har bestemt meg for at jeg skal søke på andre jobber for å utfordre meg selv enda mer.
Jeg merker at jeg er mer positiv og lettere til sinns enn jeg har vært på veldig lenge, og at det gjør meg godt.
Så nå håper jeg inderlig at vi vil komme til veis ende i denne pandemien, at det snur og at verden snart blir tilnærmet normal igjen.
Jeg vet at det har vært og at det er tøft for veldig mange, inkludert meg selv. Men for meg personlig har jeg også fått mye godt ut av denne tiden og har fått det bedre med meg selv.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
