SAMTALE I NATTEN
– Han var drømmeprinsen, men så skjønte jeg hva svigermor drev med
Sonja giftet seg med ham som kunne ha vært drømmeprinsen – om det ikke hadde vært for hans forhold til moren sin.
Da Sonja (32) for fem år siden ble invitert hjem til kjæresten Martin, syntes hun det var «søtt» at han var nært knyttet til sin mor. Over tid skulle hun forandre mening.
– Martin og moren kunne bli sittende og holde hverandre i hendene. De avsluttet også hverandres setninger. Faren hans var nærmest usynlig. Han satt som regel med nesen i en bok og var som oftest taus. Kanskje mor og sønn trengte hverandre? tolket jeg.
Først nylig røpet faren sin side av saken.
– Før vi går inn på det, hvordan var moren overfor deg?
– Blid, yndig og overfladisk. Hun sa jeg var «den perfekte kjæresten for Martin». Der og da fant jeg det uhøflig å spørre hva hun mente. Etter hvert forsto jeg at for henne betydde «perfekt» en familiebakgrunn i det øvre sosiale sjiktet, høyere utdannelse, dannelse og et pent ytre.
Sonja valgte lenge å tro det beste om svigermoren.
– Jeg lot meg nok blende av smilet hennes. Kanskje er jeg naiv? Mine foreldre har alltid hatt et stort hjerte for andre. De er absolutt ikke fisefine, slik som Martins mor. Hos mamma og pappa er det «høyt under taket». Mine søsken og jeg er alltid blitt oppmuntret til å si hva vi mener og blitt respektert for å kunne begrunne hvorfor. Jeg vokste opp med tillit til andre. Kanskje nettopp derfor ville jeg tro det beste om svigermor? spør hun seg.
– Foreldrene mine tok imot Martin med åpne armer og likte ham. Han er en veldig fin fyr, men dessverre er han nærmest «lenket» til sin mor. Det er noe usunt ved deres forhold, som jeg ennå ikke fullt ut har forstått.
De ble gift et halvt år etter at de møttes.
– Han fridde på hytta vår i Kragerø med min familie til stede. Romantikeren i meg kunne ikke ha fått et bedre frieri. Jeg svarte uten tvil et rørt «Ja!» og fikk hans mors forlovelsesring tredd på fingeren. Akkurat det kjentes litt ubehagelig, men jeg skjøv følelsen bort og feiret med resten av familien. Pappa åpnet champagnen og vi ble enige om å gifte oss på sensommeren.
– Hvorfor en sånn hast?
– Min naive forklaring er at det føltes romantisk og riktig, humrer hun.
– I etterpåklokskapens lys er det utvilsomt en fordel å kjenne hverandre bedre før ringen ender på fingeren.
– Hvordan var ditt og Martins forhold på det tidspunktet?
– Vi var stormende forelsket ved første blikk. Jeg kan fremdeles føle det …
Hun smiler selvironisk. Hun hadde ikke ventet alle dumpene i veien.
– Vi møttes via felles venner. At han var «godkjent» av dem, gjorde meg mer åpen enn vanlig. Straks vi så hverandre oppsto en magnetisme mellom oss. Jeg har aldri kjent en mer intens dragning mot en annen. Martin sa det samme.
Vennene koblet dem sammen basert på felles interesser, alt fra politisk engasjement til at de begge elsker friluftslivet.
– Av utseende ligner vi faktisk på hverandre, begge har vi det tykke håret, samme hårfarge og samme øyefarge, sier hun.
– Jeg kunne ikke ha ønsket meg en bedre mann enn Martin. Han er god og snill. Smart også bortsett fra når det gjelder moren. Nåde meg om jeg kritiserer svigermor. Den flotte mannen min er uten tvil en mammadalt.
Les også (+) Han ville betale med sex
Konstant kontakt
Som nygift ble Sonja overrasket over at han hver morgen ble ringt opp av moren.
– Hun ber ham gjøre alle mulige ærender, selv om hun er en sprek pensjonist som kjører bil. Svigermor småpludrer helt til Martin står i døren og er klar for å gå på jobb. Det samme skjer før leggetid. Det blir lite tid til oss.
– Har du tatt det opp?
– Med ham, ja, og han forsvarer henne umiddelbart – «hun har bare meg».
At ektemannen er enebarn, tror hun forsterker forholdet til moren.
– Bor dere i samme by?
Hun ler. Hun ser det humoristiske i dilemmaet.
– I bryllupsgave ga mine svigerforeldre oss et hus i deres gate. Det var svært sjenerøst. På det tidspunktet forsto jeg ikke hvor ille det ville bli.
Det er også blitt en rutine at svigermoren kommer uanmeldt innom daglig.
– Det føles som hun bor hos oss. Hun går meg fullstendig på nervene! grøsser Sonja.
Mannen viser ingen forståelse.
– Forstå det den som kan – han elsker å se henne. Finnes det en løsning?
Les også (+) Vi slo ring om pappa da mamma døde. Da han fant seg ei ny dame, ble jeg mistenksom
Henne eller moren
En uke før vi møtes overrasket svigerfaren henne med å si hva han mente.
– Hun stjal sønnen min, sa han bittert og ga konen skylden for at Martin og han ikke er på bølgelengde. Svigerfar kalte konen sin et farlig, dominerende menneske.
– Vær forsiktig, advarte han.
Sonja forsto at det ikke ville tjene noen godt at hun fortalte Martin hva som ble sagt. I stedet foreslo hun nok en gang at de oppsøkte en familieterapeut.
– Martin svarte at han og moren ikke syntes det var en god idé. Han lufter det meste med mammaen sin. Kan jeg leve med en slik mann?
Den unge kvinnen høres irritert ut.
– Det finnes ingen unnskyldning for svigermors oppførsel. Du eier ikke barna dine og bør forstå at du en dag må la dem få skape sine egne liv.
– Husk at han var min første, sa hun til meg under vår siste prat.
– Hvor står Martin?
– Ved hennes side. Jeg vet han elsker meg, men elsker jeg ham høyt nok til også å holde moren hans med selskap hver dag?
Hun har gitt ham et ultimatum hun regner med å tape:
Henne eller moren.
– Det sliter på psyken å leve slik. Jeg er innstilt på å gå videre i livet. Heldigvis er vi ikke blitt gravide i løpet av de årene vi har hatt sammen. Ellers ville jeg ha følt meg fanget.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
