De blå sidene
Jeg kom uanmeldt hjem og hørte stemmer fra badet. Den ene var min manns
Jeg forsto med en gang at noe ikke stemte. Her var det noe som foregikk bak min rygg.
Fredrik og jeg har kjent hverandre hele livet. Vi var barndomsvenner, og det siste året på gymnaset ble vi kjærester.
Vi utdannet oss siden begge til sykepleiere og fikk jobb på lokalsykehuset.
Etter hvert giftet vi oss og fikk to skjønne døtre. Pernille er nå sju år, og lillesøster Katrine fem.
Både Fredrik og jeg elsket sykepleieryrket med alle dets utfordringer, og vi jobbet turnus med dag-, kvelds- og nattevakter, både hverdager og helger.
På dagtid var begge jentene i barnehage, men problemene oppsto idet vi begge hadde kvelds- og nattevakter eller arbeidshelg.
Foreldrene våre stilte ofte opp som barnevakter, men det var ikke alltid det passet for dem, og det føltes belastende alltid å måtte be om hjelp fra dem.
De var aktive mennesker med mange jern i ilden, og det hadde ikke sjelden hendt at enten mine eller Fredriks foreldre hadde måttet avlyse avtaler fordi de måtte sitte barnevakt for oss.
Vi ble kjent med en hyggelig familie fra nabobyen en sommer for noen år siden. De hadde tre sønner og hadde i flere år hatt au pair-jenter boende hos seg for å passe barna, ettersom begge foreldrene jobbet mye. De var strålende fornøyde med ordningen.
Fredrik og jeg diskuterte dette en stund etter ferien og jeg var oppglødd. Dersom vi kunne ha en au pair hos oss, ville vi slippe å mase på familien om barnepass i tide og utide.
Dessuten hadde jeg hørt at det var vanlig at au pairen gjorde lett husarbeid i tillegg, og det var naturligvis også en fordel.
Fredrik var mer avventende. Han mente det kunne bli vanskelig å ha et fremmed menneske boende i huset. I tillegg kom språk- og kulturbarrierer.
Men til slutt ble vi enige om at dette var en god løsning for en familie som vår, og vi tok kontakt med et byrå som formidlet au pairer.
Kort tid etterpå fikk vi beskjed om at de hadde funnet en au pair til oss, en ung jente fra en by øst i Europa, som het Maria. Byrået hjalp til med å ordne alt det praktiske, og ikke lenge etterpå var vi på vei for å hente Maria på flyplassen.
Maria hadde fire småsøsken som hun hadde passet tidligere, og jentene ble fort glad i henne. Selv likte jeg henne umiddelbart, og også Fredrik kom godt overens med henne.
Hun var flink med barna, blid og positiv. Det var ren luksus å komme hjem til varm middag og ryddig hus de dagene både jeg og Fredrik hadde hatt dagvakt.
Les også (+): Jeg tok et drastisk valg. Nå må jeg feire julen uten barna
Et sjokkerende syn
Begge småjentene gikk i barnehage på dagtid, og Maria gikk på norskkurs.
Å ha en au pair i huset gjorde at vi slapp å ha dårlig samvittighet fordi vi hele tiden måtte spørre foreldrene våre om barnevakt, og det frigjorde også tid slik at vi kunne dyrke hobbyer i større grad enn før.
De første månedene fungerte det strålende. Maria fikk feire en norsk jul sammen med oss, og alt var bra. Jeg syntes at Fredrik og jeg hadde fått bedre tid til hverandre, og at forholdet vårt blomstret.
Så feil kan man ta! En dag like før påske skjedde det som snudde opp ned på alt. Jeg var på dagvakt, mens Fredrik skulle på kveldsvakt. Maria hadde fridagen sin, og jeg skulle hente Pernille og Katrine i barnehagen etter jobb.
Allerede på morgenen hadde jeg kraftig hodepine, og ved 12-tiden var det så ille at jeg måtte be lederen på avdelingen om å få lov til å gå hjem.
Jeg kjørte rett hjem og ville be Fredrik om å hente jentene. Jeg parkerte ved trappen og gikk inn. Av en eller annen grunn ropte jeg ikke «Hallo! » da jeg kom inn i entreen.
Det var akkurat som om underbevisstheten min hadde fanget opp at det var noe som ikke stemte. Jeg hengte jakken min fra meg og lyttet. Noen dusjet – sikkert Fredrik, antok jeg.
Jeg skulle akkurat til å gå inn for å hente en smertestillende i medisinskapet da jeg hørte stemmer.
Fredrik og Marias stemmer, og begge kom fra badet. Jeg kjente at jeg ble svimmel, og det var som om føttene mine automatisk gikk de få skrittene bort til badedøren.
Jeg åpnet den stille og fikk mine aller verste antagelser bekreftet: Der sto min ektemann naken i dusjen sammen med vår like nakne au pair og kysset henne lidenskapelig!
Jeg kjente alt blod forsvinne fra hodet og trodde et øyeblikk at jeg kom til å besvime. Så fikk de øye på meg. Fredrik åpnet dusjdøren og ropte etter meg idet jeg sprang ut.
Han kom løpende etter, med bare et håndkle om livet, men jeg hørte ikke etter hva han sa, jeg bare kastet meg inn i bilen.
Les også (+): Vi ble enige om at barna våre skulle feire jul hos min eksmann og hans nye kjæreste. Da skjedde det som opprørte meg
Hva gjør jeg nå?
Jeg kjørte rundt i flere timer og bare gråt. Jeg ble kvalm av å tenke på hva jeg hadde sett.
Fredriks mor hentet barna i barnehagen og hadde dem hos seg. Jeg ringte nemlig henne og fortalte hva sønnen hennes hadde gjort, og hun ble minst like sjokkert og rasende som meg.
Siden bodde jeg og jentene hos foreldrene mine i en uke før vi flyttet hjem. Da hadde Maria reist hjem og Fredrik hadde gått med på å flytte på hybel.
Jeg orket ikke å se ham og sykmeldte meg for å slippe å møte ham på jobben.
Det har gått lang tid nå. Fredrik bor i en leilighet, men han sier at han håper å få flytte hjem igjen en gang. Han sier at han angrer og ber om tilgivelse.
Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Jentene savner faren sin, selv om de ser ham ofte.
Jeg savner også Fredrik, i hvert fall den Fredrik jeg trodde jeg kjente. Nå vet jeg ikke lenger.
Han har sviktet meg på en så grusom måte at jeg ikke vet om jeg noensinne kan tilgi eller stole på ham igjen.
Vi trodde au pairen skulle lette hverdagen vår. I stedet ødela mannen min familien.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
