KJENT SOM verdens smarteste person:
Geniets forbannelse: Han var tidenes smarteste, men livet tok en trist vending
Han kunne lese New York Times før han var to år, var mattegeni som femåring og hadde en IQ langt høyere enn Albert Einstein. Men geniale William led en trist skjebne.
Gutten ble uteksaminert fra Harvard med toppkarakterer. Avisene slo stort opp om vidunderbarnet som fortsatte å imponere amerikanerne og verden.
– Jeg vil leve det perfekte liv, uttalte 16-åringen selv i et intervju og la til at han med dette mente «et tilbaketrukket liv».
– Jeg liker ikke folkemengder, forklarte han.
For William Sidis, med en estimert IQ på mellom 250 og 300 (50-100 poeng høyere enn Albert Einstein), hadde alt fått nok av begavelsene og talentene som hadde blitt innprentet og utviklet i ham fra tidlig alder.
Resten av livet skulle han bruke på å motsette seg dem.
Startet tidlig
William James Sidis ble født 1. april 1898. Foreldrene var jødisk-ukrainske innvandrere. Faren Boris var psykolog og psykiater, moren Sarah lege. Førstegangsforeldrene hadde ikke lagt skjul på at de forventet seg et intelligent barn. Dr. Boris Sidis hadde dessuten en teori: ved intellektuell stimulans alt fra to års alder ville barnet kunne utvikle en forkjærlighet for tilegning av kunnskap.
Startet man tidlig nok, og jobbet utrettelig, kunne barnet innen tiårsalderen inneha kunnskapsnivået til en som tok artium, mente dr. Boris Sidis, som publiserte flere artikler der han oppfordret andre foreldre til å følge hans metoder.
Videre kritiserte han utdanningssystemet for sine «rutinepregede og repeterende undervisningsmetoder», som etter hans syn ledet til «mentalt sammenbrudd».
Han viste til sønnen William som et eksempel på at hans metoder angivelig fungerte.
Tidlig krøkes
Som toåring kunne William lese New York Times. Som femåring var han blitt mer avansert innen matematikk enn sin egen far. Innen samme alder hadde William utarbeidet en formel som gjorde at han kunne navngi ukedagen til enhver historisk dato. Han kunne også snakke flere språk.
Alt som syvåring hadde han dessuten utviklet sitt eget språk, Vendergood, ment som et bindeledd for mennesker fra forskjellige kulturer. Utviklingen fortsatte tilsynelatende ufortrødent inn i tiårsalderen.
– Gutten har en god forståelse av historisk språkvitenskap og mytologi, skrev dr. Boris Sidis om sin da tolv år gamle sønn William. Videre la han til at sønnen var «godt innført» i logisk tenkning, eldre historie, amerikansk historie samt at han hadde en god forståelse av politikk og av grunnloven.
– Samtidig er han svært lykkelig, han bobler over av humor og morsomheter, skrev faren.
Men ting kan tyde på at faren tok feil. For én person hadde øyensynlig et ønske om bare å få leve et «ordinært liv».
William selv.
Ble nektet et vanlig liv
For gutten som hadde fotografisk hukommelse, som fire år gammel fordypet seg i verkene til William Shakespeare og alt som åtteåring snakket latinsk, gresk, russisk og fransk, tok samtidig ingen del i aktiviteter gutter på hans alder normalt ville gjort - som lek eller ballspill med venner.
– Det finnes ikke tid for slike tullete aktiviteter, skal faren dr. Boris Sidis ha sagt.
William fullførte barneskolen på ett år, ungdomsskolen på seks uker. Mediene utviste stadig større interesse for det unge geniet. 11 år gammel ble William opptatt ved Harvard, hvor han studerte matematikk, fysikk og filosofi. Han holdt foredrag om den fjerde dimensjon, og utviste så store matematiske evner at en professor uttalte:
– Jeg ser en stor astronomisk matematiker.
Professoren skulle ikke få rett. Men neppe fordi han tok feil av guttens evner. William lærte seg med tiden 25 språk. Men klassekamerater skulle senere fortelle om en gutt som slet med å passe inn sosialt. Han skal ha hatt et kortere sammenbrudd i tolvårsalderen, og skal ha returnert til Harvard «like briljant som alltid, men mistrøstig og humørsyk». Jenter ville han ikke vite av.
– De interesser meg ikke, uttalte unge William.
All tid gikk med til studiene.
Yngre enn studentene
15 år gammel skrev William en fortelling om et utopisk samfunn kalt Hesperia, der bigami var utbredt og barn ble holdt adskilt fra sine biologiske foreldre. Isteden levde de med voktere av samme kjønn.
Etter å ha blitt uteksaminert ved Harvard, fikk William jobb som matematikklærer ved Rice University i Texas. Men med sine blott 17 år var han yngre enn studentene og slet igjen med å tilpasse seg. Etter bare åtte måneder forlot han undervisningsjobben. Han begynte å studere jus, men hoppet av. Moren Sarah skal ha vært rasende.
Samtidig raste også noe annet: 1. verdenskrig. Politisk engasjerte William deltok i protester i Boston og endte med å bli arrestert. I 1919 ble han dømt til 18 måneders fengsel, men fikk gjennomføre soningen i farens sanatorium der han måtte oppholde seg ett år.
Under protestene hadde han blitt kjent med den irske aktivisten Martha Foley (20). Relasjonen med Martha åpnet omsider øynene hans for det motsatte kjønn. Betatte William ble med Martha til New York.
Men Martha avslo å innlede noen videre romanse, noe som falt William tungt for brystet. Martha, som skulle bli en berømt forfatter, uttalte senere at «det kjente vidunderbarnet William Sidis var den første gutten som noensinne kurtiserte meg».
William, på sin side, skal aldri ha greid å glemme Martha og bar resten av livet et bilde av henne på innerlommen.
Ville ikke bruke evnene
William Sidis ble værende i New York. Vidunderbarnet som hele livet hadde blitt presset til å levere på øverste nivå, hadde øyensynlig fått nok av alle forventningene. Da William var på intervju for en stilling som ingeniør for jernbanen, skal han ha brutt sammen i gråt og sagt at han ikke «orket tanken på igjen å måtte bruke sine matematiske evner».
Kanskje var det samme tankesett som fikk ham til å avslå tilbudet fra en tannlege om å løse en matematisk utfordring vedrørende tannstillinger, tross at tannlegen tilbød et honorar tilsvarende en grei årslønn for en kortere tids jobb.
William Sidis gikk nå isteden konsekvent etter jobber der han ikke behøvde brukte sin intellektuelle kapasitet.
– Han kunne ikke ta en kompleks jobb uten å risikere fysisk og psykisk sykdom, konkluderte forfatter Amy Wallace som skrev boken «The Prodigy» om William Sidis.
Publiserte bok
William tok etter hvert fullstendig avstand fra foreldrene, spesielt moren Sarah som han mente hadde dominert ham under oppveksten. Da faren Boris døde i 1923, nektet William å gå i begavelsen. Søsteren Helena var den eneste han opprettholdt kontakten med.
I motsetning til William hadde hun fått en normal oppvekst. William betrodde seg til et familiemedlem om at han på sin side aldri hadde lært grunnleggende ting som å knytte skolissene. Han slet også med å utføre dagligdagse gjøremål som å barbere eller vaske seg.
I 1925 ga William ut boken «The Animate and the Inanimate». I boken forutså William universets svarte hull mange år før vitenskapen for øvrig, og utfordret termodynamikkens hovedsetning om at entropien (et mål for orden og uorden i fysikk og kjemi journ. anm.) til et isolert system aldri kan avta ved noen forandring.
Han mente at levende objekter («the animate») kunne reversere fysikkens lover ved å finne reserve-energikilder som de kunne utnytte til å forme universitet etter egen vilje. Mange mener William Sidis også ga ut flere bøker men heretter under psevdonym, for å slippe uønsket oppmerksomhet.
Tragisk skjebne
I 1930-årene flyttet han til Boston og fikk jobb på et kontor. Han greide å holde en lav profil. Lenge. Så sporet en avis opp mannen New York Times en gang hadde omtalt som «et herlig vellykket resultat av et påtvunget vitenskapelig eksperiment» og «et av de mest interessante mentale fenomenene i historien».
– William J. Sidis, den kommende innovatør og vitenskapsmann som skulle bli like smart som Einstein og like stor som Marconi, ble i går funnet av Sunday Advertisers reporter i et mørkt tapetdekket rom der han i fem år har levd et ukjent, uinspirert og tilbaketrukket liv, het det i en artikkel i Boston Daily Advertiser.
William James Sidis led de siste årene av sitt liv av overvekt og høyt blodtrykk. Sommeren 1944 ble han akutt syk og døde 17. juli 1944 av hjerneblødning, bare 46 år gammel.
Presset for hardt?
Etter geniets død, gjensto mange ubesvarte spørsmål. Hadde faren presset ham for hardt, spurte mange seg. Nei, mente professorkollega fra Rice University Albert Leon Guerard.
– Han var ikke offer for faren Boris Sidis’ intensive utdanning, heller ikke for den romantiske forbannelsen kalt genialitet, men av den tankeløse ondskapen fra offentligheten, uttale dr. Albert Leon Guerard.
William ble gravlagt ved siden av sin far Boris i New Hampshire. Helt til det siste hadde William hatt bildet av Martha på innerlommen. Kanskje ble hun selve symbolet på kjærligheten og lykken geniet aldri fant i sitt eget liv.
Williams mor Sarah Sidis skulle overleve sin fremmedgjorte sønn med 15 år, og døde i 1959, 84 år gammel.
– Media ville fremstille min sønn som en freak, uttalte hun i et intervju. – Men han var bare en helt ordinær gutt.
Mange genier
Historien er full av smarte menn og kvinner. Albert Einstein er kanskje den mest kjente. Albert Einstein (1879-1955) var en tyskfødt fysiker og nobelprisvinner som formulerte relativitetsteorien der han viste til at masse og energi er like ved masseenergiloven.
Dette revolusjonerte mekanikken og presiserte tidsbegrepet. Enkelte hevder at var det ikke for Einstein, hadde vi ikke hatt tørkepapir, lasere eller solenergi i dag.
Her følger noen andre høyst begavede personer som har vært med på å drive verdensutviklingen fremover:
1. Baruch Spinoza (1632-1677)
Denne hollandske filosofen var kjent for sin rasjonalistiske tankegang og sitt syn på naturen, etikk og forbindelsen mellom kropp og sinn. Han regnes som en av forgrunnsfigurene for opplysningstiden på 1700-tallet. Spinoza var med på å reformere kirken.
Hans oppfatning om at universets tilblivelse var «en sum av naturlover og fysiske lover og ikke verket til én skaper», gikk åpenbart imot teologenes og kirkens oppfatning. Hans arbeide regnes for å ha hatt stor innflytelse på moderne filosofi.
2. Galileo Galilei (1564-1642)
Italiensk fysiker, matematiker og astronom som var en av de første til å ta i bruk teleskop i astronomien. Regnes for å ha spilt en avgjørende rolle i den vitenskapelige revolusjon. Kjent for sine bidrag til bevegelseslæren.
Galilei støttet Nicolaus Copernicus’ teori om at Solen er i sentrum for Jordens bevegelser – et nærmest uhørt syn på 1600-tallet og som møtte stor motstand blant annet fra paven i Roma. Ifølge Store norske leksikon fikk Galileis virksomhet ikke bare stor betydning for den naturvitenskapelige utviklingen, men også for filosofien.
3. Marie Curie (1867-1934)
Polskfødte Marie Curie var ikke bare den første kvinnen til å vinne nobelprisen eller den første personen til å vinne nobelpriser på to forskjellige områder av vitenskapen. Hun er kanskje best kjent for å ha oppdaget de radioaktive stoffene polonium og radium sammen med sin mann Pierre Curie.
Oppdagelsene hun gjorde innen radioaktivitet ble grunnleggende for forståelsen av atomkjernes oppbygning, ifølge Store norske leksikon. Hun bidro også til å finne ut hvordan ioniserende stråling kan brukes innen kjemi, biologi og medisin. Hennes navn forbindes med videreutviklingen av røntgen gjennom røntgenapparater. Røntgenstrålen ble oppdaget i 1895 av tyskeren Wilhelm Röntgen.
4. Leonardo Da Vinci (1452-1519)
Italiensk maler, billedhugger, ingeniør og vitenskapsmann. Regnes som et av de største geniene i europeisk historie. Mange av de de teknologiske fremskrittene og oppfinnelsene vi kjenner i dag, sies å stamme fra Leonardo Da Vincis ideer. Fly, helikopter, våtdrakt og fallskjerm er blant noen av oppfinnelsene som tilskrives Da Vincis grunnideer.
I tillegg var renessansemannen Leonardo Da Vinci en stor maler. «Mona Lisa», verdens kanskje mest kjente portrett, ble malt av ham. Leonardo Da Vinci blir gjerne omtalt som "mannen som kunne alt".
Kilder: Newsthink «The Sad Story of the Smartest Man Who Ever Lived”, historienet.no, sidis.net, allthatsinteresting.com, npr.org, careeraddict.com, snl.no, Wikipedia
