koffertkuppet
Trude følte at hun gjorde et kupp da kofferten dukket opp på auksjon. Nå står den på et hemmelig sted
Kjøpet av kofferten har ført henne inn i de mørkeste kroker av verdenshistorien. Men Trude Lorentzen angrer ikke.
Det er syv år siden Trude Lorentzen fikk tilslaget på den gamle lærkofferten med landsforræderens initialer på.
Om hun hadde visst hva kjøpet skulle føre til, ville hun kanskje ønske hun hadde kjøpt et kunstverk i stedet?
– Nei, egentlig ikke, sier Trude.
For selv om koffertkjøpet har ført henne inn i de mørkeste kroker av verdenshistorien, ville hun ikke vært det foruten.
Men å ha den i huset, det orker hun ikke lenger. Etter å ha reist i forræderens fotspor i en årrekke ble det for nært, for påtrengende.
– Nå står kofferten på et hemmelig sted. Men jeg har lært mye og blitt godt kjent med Quisling, selv om jeg
aldri kommer til å bli klok på den mannen. Han var faktisk mye verre enn jeg trodde, sier Trude.
Da kofferten dukket opp på auksjonen den gangen, følte hun at det var et kupp. Ikke med tanke på de åtte tusen kronene hun betalte, men fordi kofferten hadde mange historier å fortelle – og Trude samler på historier.
Viktige historier
Hun har skrevet flere kritikerroste bøker, blant annet Mysteriet mamma, som er historien om moren som tok sitt eget liv da Trude bare var 15 år. I 2012 ble hun prisbelønnet for reportasjen Tomrommene, som handlet om alle ungdomsrommene som sto tomme etter Utøya-ofrene.
Trude har aldri snudd ryggen til det som er vondt og vanskelig her i livet. Snarere tvert om, hun synes slike historier er veldig viktige å fortelle. Men hvorfor Quisling?
– Det er skrevet så mye om alle heltene fra krigen. Skurkehistoriene, derimot, kjenner vi mindre til. Nå som stadig flere arkiver og tidligere hemmeligstemplede dokumenter blir frigitt, fikk jeg lyst til å gå dypere inn i spørsmålet om hvem disse skurkene var.
– Og en koffert er som et håndtak til historien, og et fint litterært objekt å reise tilbake til fortiden med, synes Trude.
Hun listet opp alle spørsmålene kofferten skapte i henne. Hvor hadde den vært, og hvordan var egentlig koffertens eier? Hvilke veivalg tok han, og hvorfor?
Les også: (+) Churchills nevø fanget i Narvik − Hitler trodde han hadde fått et super-gissel
Skrevet bok om Quisling
Etter syv år på reise i Quislings fotspor, har Trude laget podkaster og skrevet bok om prestesønnen fra Telemark. Han som sviktet alle, og som ifølge Trude trolig er mannen som fikk Hitler til å legge om krigsstrategien sin og ta Norge, som rikskansleren egentlig betraktet som nøytralt på lik linje med Sverige.
I desember 1939 fikk nemlig Hitler uventet besøk fra Norge. Da hadde Quisling pakket kofferten sin for å dra til Berlin i håp om å få en samtale med selveste Der Führer.
Via omveier og bekjente fikk han til slutt audiens, og klarte i løpet av samtalen å overbevise Hitler om at det ville være smart å ta Norge før britene gjorde det. Og Hitler lyttet.
Fire måneder senere, 9. april 1940, valset tyske soldater opp Karl Johan. Og fordi Blücher ble senket, rakk konge og regjering å rømme til London. I kaoset som fulgte, så Quisling sitt snitt til å begå statskupp på direktesendt radio.
Prestesønn og lesehest
Vidkun Quisling var sønn av presten i Fyresdal i Telemark, Jon Lauritz Quisling. På prestegården hersket det streng disiplin og høye forventninger til barna. Eldstemann Vidkun innfridde på alle områder.
Han var en stillfaren lesehest og særdeles flink på skolen. Presten var likevel bekymret for sin
begavede sønn, og tidlig på 1920-tallet betrodde han seg til sin gode venn og elev Einar Østvedt:
Født i 1887 i Telemark, henrettet 24. oktober 1945 i Oslo. Norsk offiser, diplomat, nødhjelpsarbeider og politiker.
Jobbet sammen med Fridtjof Nansen for Røde Kors i Ukraina på 1920-tallet.
Tidligere forsvarsminister for Bondepartiet 1931–33.
Stiftet partiet Nasjonal samling i 1933.
Hitlers høyre hånd i Norge
under okkupasjonen 1940–45, og leder av den tyskstøttede
regjeringen.
«Det underlige er at han er den av mine sønner som jeg kjenner minst. Han er høyt begavet, det viser jo hans glimrende eksamener. Han leser og leser, ikke minst vårt lands historie, og han vet meget både på det humanistiske og realvitenskapelige området.
Men han er lukket, uhyre sjenert, og dette er så meget verre som han er grenseløst ærgjerrig. Han er vennlig og omgjengelig overfor alle, og likevel er han fullstendig kontaktløs, nesten hermetisk tillukket. Når vi har gjester i huset, sitter han taus i en krok for seg selv. Men han lytter og skjønner hele tiden. Nei, i grunnen kjenner jeg ham ikke.»
Etter endt skolegang begynner Vidkun på Krigsskolen, også der går han ut med beste karakterer. Så bærer det videre til Den militære høyskolen, der Vidkun utmerker seg som den beste kandidaten i skolens historie og blir invitert til audiens hos kong Haakon.
Etter 1. verdenskrig er det kaos i Europa, og i Ukraina dør millioner av sult. Polarhelten Fridtjof Nansen får i oppdrag av internasjonale Røde Kors å skaffe en oversikt over hvor nødhjelpen bør settes inn. Han hyrer den talentfulle unge Vidkun Quisling til å hjelpe seg.
Quisling blir en dyktig nødhjelpsarbeider. Han reiser rundt og kartlegger nøden og deler ut mat der det trengs som mest.
I Ukraina treffer han seksten år gamle Alexandra Voronine. Han er 34 år, og for den unge piken fremstår han som en flott viking.
Ifølge Alexandras dagboksnedtegnelser som Trude har gransket, var hun opp over ørene forelsket selv om hun beskriver Vidkuns kyss som å få et stempel trykket mot kinnet.
Kunst og smykker
Hjemme i Norge flytter det norsk-ukrainske ekteparet inn i en fasjonabel leilighet på beste vestkant i Oslo. Før de dro fra Ukraina fylte Vidkun kofferten med kunstskatter og smykker som han fikk kjøpt billig av utsultede mennesker som før var velstående, men som i ren desperasjon nå gjerne byttet diamanter mot en brødskalk.
Kort etter å ha pakket ut og installert seg i den nye leiligheten, blir Quisling nok en gang utkalt av Nansen for å bistå med mer nødhjelpsarbeide. Han pakker igjen kofferten og tar sin unge kone med på reisen.
Mens han arbeider setter han Alexandra til å kjøpe enda flere billige kunstskatter som det er nok av både i Russland og Ukraina, der overklassen er knust under Stalins brutale kommunistregime.
Mens Alexandra shopper går Vidkun hen og forelsker seg i vakre Maria Vasiljevna Pasetsjnikova, som er fem år eldre enn Alexandra og en langt mer moden og selvbevisst kvinne.
Les også: (+) Krigens redsler var lite, sammenliknet med hva som ventet det norske jageresset da freden kom
Vil skilles
Nå vil han skilles og gifte seg med Maria.
Han får imidlertid aldri anledning til å ordne alt papirarbeidet som en skilsmisse og et nytt giftermål krever. I stedet foreslår han for kvinnene at de begge kan bo i leiligheten hjemme i Oslo, Maria som hans hustru og Alexandra nå som en datter i huset.
Alexandra fortviler og skriver i dagboken at mannen må ha mistet vettet: «Å, for en tosk! For en elendig idiot! Han giftet seg for første gang da han var godt over 30 og snaut nok hadde vett på hvordan han skulle behandle én kone, og nå har han rotet seg bort i en til.»
Etter hvert flykter Alexandra først til Frankrike, siden til USA der hun bor helt til sin død i 1993.
Ville rømme
– Det var antagelig enda flere kvinner i Quislings liv. Mens jeg jobbet med podkasten tok en dame i syttiårene kontakt og fortalte at moren hennes hadde vært hushjelp hos Maria Quisling, forteller Trude.
Moren het Elsa Nygård, og hun fikk en fin attest av Maria Quisling da hun sluttet. Attesten var skrevet på Quislings personlige brevpapir.
Det Maria ikke visste, var at ektemannen hadde lagt seg etter den samme hushjelpen, men blitt avvist. Elsa fortalte datteren at Quisling gjorde gjentatte fremstøt når Maria var ute av leiligheten.
En kveld ville han gi henne en edelsten, men Elsa takket nei. Hun hadde lært at hun ikke skulle ta imot gaver fra menn, siden de alltid ville ha noe tilbake. Men Quislings tilnærmelser sluttet ikke der.
– Han var tydelig forelsket, og en dag spurte han Elsa om hun ville rømme med ham til Amerika der hans bror Arne hadde etablert seg, forteller Trude.
Man kan jo bare fantasere om hvilke verdenshistoriske konsekvenser det kunne ha fått hvis hushjelpen Elsa hadde svart ja.
Levde i sus og dus
Men det ble ingen Amerika-tur, snarere heller en skjebnesvanger tur til Berlin, og siden en verdenskrig der Vidkun Quisling spilte en sentral rolle i Norge i fem år.
Som ministerpresident i et naziokkupert Norge syntes han at et kontor på slottet var det minste han kunne unne seg, likeledes en staselig bolig i sjøkanten på Bygdøy.
Her lever han og Maria i sus og dus omgitt av tjenere, eksklusive kunstskatter, blant annet stjålet fra deporterte jøder, og mat og drikke som ikke kan kjøpes for rasjoneringskuponger.
britene gjorde det. Fire måneder senere marsjerte nazistene opp Karl Johan. Foto: Digitalt Museum
Fikk fluktmuligheter
– Quisling er overbevist om at han gjør det eneste rette for fedrelandet. Han betrakter regjeringen og kongen i eksil i London som de store svikerne, forteller Trude.
– Da tyskerne kapitulerer og nederlaget er en kjensgjerning, blir han og Maria tilbudt flere fluktmuligheter. Quisling har i forkant bedt Maria om å pakke kofferten med smykker og pengesedler i flere lands valuta. Han får beskjed om at både et fly og en ubåt er stilt til rådighet. Men han takker altså nei, sier Trude.
Han må ha vært overbevist om at retten ville behandle ham med respekt.
Svært narsissistisk
Tidlig om morgen 9. april 1945 går han motvillig inn døren i det tidligere Gestapo-fengselet på Youngstorget, som motstandsbevegelsen nå har gjenerobret. Forhøret blir protokollført:
– Deres navn?
– Vidkun Quisling, ministerpresident.
– Når er De født?
– 18.7.1887
– Hvor er De født?
– Fyresdal.
– Møter De her frivillig?
– Jeg møter frivillig og ventet en annen behandling.
– Helt utrolig, synes Trude.
– Under hele rettssaken som jo pågikk i ukevis holdt han fast på at han hadde gjort alt i beste mening for Norge, og at det var de andre, kongen og regjeringen, som sviktet da de stakk av fra landet 9. april.
– Han hadde utvilsomt ekstremt høye tanker om seg selv, var helt klart en narsissistisk type og mye verre enn jeg trodde da jeg begynte på dette prosjektet, medgir hun.
Les også: (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over
Vil ikke selge
– I ettertid har navnet hans blitt et skjellsord over hele verden, og en quisling er i dag ensbetydende med en sviker. Å ha hans koffert stående i stua ble rett og slett ubehagelig, synes Trude.
Hva som blir koffertens neste stoppested, har Trude ennå ikke bestemt seg for. Foreløpig står den trygt bevart på et hemmelig sted. Kanskje kan hun selge den og tjene på det?
– Nei, det er utelukket, det hadde vært veldig ekle penger, slår Trude fast.
– Men jeg har ikke lyst til at den skal stå i en monter på et museum. Heller da at den blir brukt kreativt i historieundervisningen. Kofferten er et konkret historisk objekt som utløser gysninger og gåsehud, sier Trude.
Hun har selv formidlet historien om Norges mest forhatte mann med boken Quislings koffert og i podkasten med samme navn.
