KRIG
Tidenes mest absurde våpen kunne utslette enorme områder – og ble drevet av kyllinger
Britene bestilte 10 eksemplarer av det man senere trodde var en aprilspøk.
1. april 2004 ble det offentliggjort tidligere hemmelighetsstemplede dokumenter i England. Innholdet var så utrolig at mange umiddelbart trodde det var en aprilspøk.
Men den gang ei.
- The Civil Service spøker ikke, sa Tom O'Leary i nasjonalarkivet til BBC.
Under den kalde krigen var britene litt mer enn middels redde for den russiske krigsmaskinen, og at de skulle gjøre den kalde krigen varm ved å rulle inn over Vest-Tyskland.
Ville plassere ut atom-miner
De utviklet derfor det som må kunne sies å være den mest absurde varianten av "brent jords taktikk" som noen gang er seriøst påtenkt.
Prosjektet fikk navnet Blue Peacock - blå påfugl - og handlet om å grave ned ti kilotonns atombomber på strategiske steder i Tyskland som skulle aktiveres i tilfelle den sovjetiske hæren kom.
Ved aktivering, var bomben - eller minen som det i praksis var - innstilt til å gå av hvis de ble tuklet med, forsøkt flyttet - eller uansett etter åtte dager. Den skulle også kunne fjernutløses ved behov.
Den resulterende eksplosjonen ville skape et hull i bakken 180 meter dypt, og ikke minst ødelegge store områder.
- En godt plassert atom-mine vil ikke bare ødelegge anlegg og installasjoner over et stort område, men vil også gjøre det umulig for fienden å okkupere området i lang tid på grunn av atomforurensning, skrev den britiske hærens sjefingeniør i et strategidokument.
De så for seg at passende plasseringer av bombene ville være i forbindelse med vannforsyning og vannkraftverk, oljeraffinerier, jernbaneknutepunkt og kanaler.
Les også: (+) Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt
Mer enn høyttenking
Noen av historiens mest absurde våpenideer har vært lite annet enn høyttenking, men britene gikk med Blue Peacock lenger enn å bare tenke.
To prototyper av en 7,2 tonn tung mineløsning ble bygget. Bomben var i praksis en stor trykktank med en atombombe inni. Den ble konstruert på en slik måte at bomben gikk av hvis den mistet trykket, og eller ble flyttet på.
I 1957 bestemte en seg for å bestille 10 eksemplarer. Utplassering var planlagt gjort under dekke av at de var atomkraftverk.
Det store problemet skulle løses med kyllinger
En fant derimot ut at dette ikke bare var enkelt. På vinteren kan det bli kaldt i Tyskland, og en fryktet at en i de kaldeste periodene kunne risikere at elektronikken i bombene kunne bli ødelagt i løpet av de åtte dagene de skulle ligge før de eksploderte.
En eller annen form for varmeløsning måtte til. En vurderte flere løsninger, blant annet flere typer innpakning i isolerende materiale - men mye kan bli kaldt på over en uke.
Den beste ideen var å putte kyllinger inn i bomben, sammen med et automatisk matingsystem og vann, noe som ville holde dem i live en ukes tid - og som ifølge beregningene ville generere nok varme til å holde elektronikken i live.
Les også: (+) Tyskernes siste udåd på norsk jord var brutal og grufull
– Politiske svakheter
Selv om en bestemte seg for å bestille atom-minene, ble prosjektet kansellert før byggingen kunne starte.
Britene kom frem til at det å utplassere skjulte atombomber i et alliert land hadde sine "politiske svakheter", og at konsekvensene av det radioaktive nedfallet rett og slett av uakseptabelt.
En hadde muligens lært noe av atombombene i Hiroshima og Nagasaki, der bare omtrent halvparten av de drepte døde umiddelbart, men i løpet av de påfølgende månedene og årene av stråleskader. Antallet barn født med alvorlige misdannelser i etterkant av bombene var også bekymringsverdig høyt.
Dessuten er det jo alltids risikoen for at en mine kan gå av ved et uhell ...
(Kilder: BBC, The Guardian, Wikipedia, Damn Interesting)
Denne saken ble første gang publisert 20/09 2015, og sist oppdatert 09/03 2022.
