hitlers norske panserfiasko
Da kampene i Gudbrandsdalen var som hardest, kjørte tyskerne frem sitt hemmelige våpen
Tyskerne tok med seg et monster av en nyutviklet stridsvogn til Norge, større enn noen hadde sett på noen slagmark. En fiasko av episke dimensjoner var i anmarsj.
Granatene fra tyskernes kanoner reflekterte sollyset der de fløy frem mot sine mål i Kvam i Gudbrandsdalen. Hus etter hus, ble skutt i brann. Alt som kunne sprenges og brennes var mål for de fremrykkende tyske troppenes kanoner. Vettskremt fulgte norske soldater og lokalbefolkningen med på hvordan tyskernes artilleri malte i stykker bygda.
Og ennå hadde ikke tyskerne kjørt frem sitt mest fryktinngytende våpen.
«Stortanksen».
Fryktelig redde
– Den første natta i Kvam orienterte tyskerne seg med fosforbomber som lyste opp store områder. Norske soldater aldri hadde sett noe slik før og ble fryktelig redde. I korte øyeblikk var det som på lyseste dagen, fortalte Asbjørn Søndenfor før han døde i fjor. Kvamværen var 15 år gammel i april 1940.
De britiske styrkene som kom til Norge til unnsetning i aprildagene, valgte den lille bygda Kvam til det siste forsøket på å stoppe det tyske felttoget i Gudbrandsdalen. Ca. 800 britiske soldater skulle stoppe tyskerne som hadde rullet relativt enkelt oppover dalen.
I flere tog ankom de engelske soldatene Kvam stasjon 24. april, og ble fordelt ut i stillinger rundt hele bygda. For første gang i 2. verdenskrig skulle tyskerne i Sør-Norge få møte alliert motstand. Slaget skulle for ettertiden regnes som ett av de største i Sør-Norge i 1940.
Og det var først i møte med engelske soldater at de tyske offiserene hentet frem sitt nye våpen fra sine bakre rekker.
Utviklet i skjul
«Neubaufahrzeug» var tyskernes betegnelse på den store, tunge stridsvognen som ble utviklet i skjul på 1930-tallet. Med en høyde på tre meter, lengde på syv meter og vekt på 25 tonn, var tyskernes nye stridsvogn større enn hva noen før hadde sett av stridsvogner. De ytre målene tilsvarer dagens norske stridsvogner Leopard 2 og CV 90.
Flere tårn på én vogn skulle gjøre det mulig å skyte i ulike retninger samtidig. Hovedtårnet hadde to kanoner. I tillegg hadde doningen to maskingeværtårn. En besetning på seks mann skulle spre skrekk og ødeleggelse med en voldsom ildkraft fra monster-stridsvognen.
– «Stortanksen», som den ble hetende på folkemunne i Kvam, ble presentert på en bilmesse i Berlin i 1939 der Adolf Hitler også deltok, og var nok tenkt som et signal til fiender av Tyskland om at landet hadde bygget opp en solid militær kapabilitet, forteller Lars Tungen i Gudbrandsdal Krigsminnesamling.
Felttoget i Norge
Men bare fem prototyper ble laget av «Neubaufahrzeug». Det var det gode grunner til. Grunner som ikke ble kommunisert hverken da jernmonsteret ble vist frem i 1939, eller da ferske bilder av tre eksemplarer av «Neubaufahrzeug» ble sendt hjem til Tyskland, 19. april 1940. Tyskerne ville vise de allierte at de disponerte stort, tungt materiell, og sendte ut propagandabilder av de tre stridsvognene fra havna i Oslo.
– De tre stridsvognene ble sendt oppover Østerdalen og Gudbrandsdalen for å sette fart på felttoget som gikk litt for sakte for Hitler i Berlin, forteller krigshistoriker Lars Tungen.
En av de tre fikk mekaniske problemer ved Moelven og kom ikke særlig i kamp. Stridsvognen som gikk opp Østerdalen måtte snu ved en bro den ikke kom over. Den ble senere sendt til Gudbrandsdalen via Lillehammer, men rakk ikke frem før kamphandlingene var over.
– Nå var det bare én operativ utgave av Neubaufahrzeug igjen. Denne kom i kamp i Gudbrandsdalen og var med under trefningene ved Tretten, Fåvang, Ringebu og Kvam, sier Tungen.
Denne siste stridsvognen ble holdt i baktroppen frem til den møtte sin overmakt i Kvam. For monsteret som skremte nordmenn og engelskmenn var i realiteten en hemsko for de fremrykkende tyskerne.
− Gjemte oss
15 år gamle Asbjørn Søndenfor fulgte de voldsomme kampene i Kvam fra husmannsbruket hos sin bestefar da helvete brøt løs. Artilleri og mitraljøser skjøt uten stans.
– Stakitten ble skutt av gjerdet fremfor meg. Men vi fikk redda dyrene. Faren min tok grisen i armene og løp helt til han var så sliten at han bare kasta grisen fra seg i en løvhaug. Kuene fikk vi sluppet ut og brakt i sikkerhet. Tyskerne skjøt så voldsomt at vi gjemte oss bak en stor stein og satt der hele dagen. Vi turte ikke titte frem før det stoppa opp på kvelden, fortalte Asbjørn Søndenfor i et intervju som ble gjort før han døde i 2021.
Søndenfor var heldig. For det gikk med mange dyr og mennesker. Tyskerne skjøt alt i brann i Kvam, både låver, hus og fjøs. Granatene som smalt hele tiden er noe av det Søndenfor husket svært godt. At tyskerne hadde et digert, skremmende ess i ermet, glemte han heller aldri.
For den da 15 år gamle gutten fikk ved selvsyn se våpenet Hitler hadde planlagt skulle revolusjonere krigføringen − selveste «Stortanksen».
Sperret veien
På et tidspunkt i kampene stanset de britiske soldatene en lett, tysk stridsvogn med sin 25mm Hotchkiss panservernkanon. Stridsvognen ble stående og sperre halve veien.
– Etter det valgte tyskerne å sette inn selveste Neubaufahrzeug. Denne fikk oppgaven med å forsøke å bryte seg igjennom de britiske linjene i Kvam sentrum, sier krigshistoriker Tungen.
Klikk Historie: Les flere saker om andre verdenskrig
– Jeg så mellom 15–20 infanterister som gikk på rekke på høyre siden av veien. Stortanksen kom like bak, fortalte Søndenfor.
Om 15-åringen og de engelske soldatene i Kvam hadde hjertet i halsen, var det trolig ikke bedre stilt med tyskerne som sendte den enorme stridsvognen frem.
Duellen
For tyskerne visste at deres Neubaufahrzeug hadde samme svakhet som svært mange andre våpensystemer: Den var utviklet på bakgrunn av erfaringer fra forrige krig og utstyrt etter fordums motstandere.
Ønsket om voldsom ildkraft og størrelse hadde dessuten tvunget frem et kompromiss: For at doningen i det hele tatt skulle være mulig å operere på datidens veier, måtte vekten ned. Og besparelsen ble hentet inn gjennom mindre pansring og motor som ga en toppfart på beskjedne 25 km/t.
– Stridsvognen hadde ikke samme pansring som de mindre og raskere stridsvognene tyskerne opererte med under felttoget i Gudbrandsdalen, forklarer Tungen.
Les også: (+) Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt
Neubaufahrzeug var i realiteten utdatert før stridsvognen kunne settes i masseproduksjon. Pansringen som ville holdt mot prosjektiler i 1. verdenskrig, var langt fra bra nok i 1940. Monster-stridsvognen var rett og slett sårbar i møte med nye panservernvåpen som engelskmennenes Hotchkiss-kanon.
Det var trolig årsaken til at tyskerne valgte å bruke Norge hvor moderne antitankvåpen knapt fantes, som scene for sitt stridsvognteater. Kanskje var det også forklaringen på hvorfor tyskerne valgte å holde sitt Neubaufahrzeug i bakre rekker i nesten ett døgn etter at de ble stilt overfor engelske styrker i Kvam sentrum.
Men nå var det klart for duell: Tysk panser mot engelsk kanon.
To treff
De tyske infanteristene som hadde fulgt i rekke på høyre siden av kjempe-stridsvognen, ble stående igjen mens stridsvognen fortsatte fremover.
Den britiske korporal Stokes sendte først ett prosjektil, og så ett til fra den lette Hotchkiss panservernkanonen. Resultatet var oppsiktsvekkende: Prosjektilene på 2,5 cm banet seg vei de tvert igjennom det tyske stålet. Én soldat og to skudd fra en lett panservernkanon var alt som skulle til for å uskadeliggjøre den digre målskiven. To tyske soldater i «stortanksen» ble drept. Vraket sperret hovedveien gjennom Gudbrandsdalen.
Les også: (+) Tyskernes siste udåd på norsk jord var brutal og grufull
Tyskerne så ingen annen utvei for å bryte gjennom sperringen enn å sprenge «stortanksen» i fillebiter. Eksplosjonen var så voldsom at deler ble spredt over flere kilometer.
Deler og stål ble tatt i bruk av de lokale bøndene. Større vrakrester ble brukt i gårdssmier og bedrifter etter krigen. Noen av hjulgangene fra stortanksen fikk tjeneste på den lokale klebermølla. Stålet ble brukt til ploger og andre redskaper.
– De restene som ikke ble brukt eller kastet, er utstilt på Gudbrandsdal Krigsminnesamling i dag, sier Lars Tungen.
Farligere stridsvogner
De to gjenværende monster-stridsvognene som overlevde felttoget ble benyttet i seiersparaden i Oslo i mai 1940. Deretter ble de skipet tilbake til Tyskland og senere hugget opp. Det finnes ingenting igjen av disse fiasko-stridsvognene enn det som måtte finnes i private samlinger og på Gudbrandsdal Krigsminnesamling.
Og Asbjørn Søndenfor? Han og faren fant igjen grisen de hadde evakuert fra fjøset da kampene pågikk som verst.
− Den klarte seg, fortalte Asbjørn Søndenfor før han døde i 2021.
Og Htiler? Han fikk utviklet en nye stridsvogner; like store, men mye farligere: Tiger I og Tiger II.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – Tirpitz-vraket ble en gullgruve
