Sykepleierutdanningen før i tiden
– Hvis du ville bli sykepleier på 50-tallet, måtte du gi avkall på kjærligheten
Et strengt hierarki, krav til sivilstatus og kunnskap om innbydende matservering var bare noe av det sykepleierelevene måtte gjennom i Norge på 1950-tallet.
– Hvis du ville bli sykepleier den gangen, måtte du avstå fra kjærligheten, i hvert fall under studietiden, smiler Synnøve Caspari.
Hun har skrevet bok om helse og estetikk.
Da Synnøve søkte seg til sykepleierutdanningen på 1950-tallet, var mye annerledes enn i dag.
– For mange var yrket et kall, men for meg var det en grei utdanning til sikker jobb, forteller Synnøve.
Som ung pike flyttet hun fra Svinør ved Lindesnes til Oslo for å gå på sykepleierskolen til Røde Kors. Der lærte hun ikke bare å pleie de syke, men også å vaske og koke sprøyter og instrumenter.
Hun redde senger, rullet bandasjer og lærte alt om hygiene og renhold. Uniformen var lett gjenkjennelig og besto av blå kjole med hvitt forkle, stivet livbelte, halskrage og hodeplagg.
Forkle, hodeplagg og belte måtte elevene vaske, stive og stryke selv. Ifølge et utsagn fra Dr. Gaarud tidlig på 1900-tallet var det viktig at en sykepleier var «ren, pen og appetittlig, ja, saadan at man faar lyst til å ta på hende».
– Det var et strengt hierarki, og som elev måtte du vise stor respekt for avdelingssykepleier og lege. Man var selvfølgelig dis med alle overordnede, og når overlegen gikk visittrunden, fulgte sykesøstre og elever etter i rekkefølge etter rang. En elev sto klar med vaskefat og håndkle slik at legen kunne vasken hender dersom han måtte ta på pasienten, forteller Synnøve.
Les også: (+) Lille Ester (4) passet ikke inn i mammas liv: Ble solgt på auksjon for 20 kroner
Kunsten å re en seng
I studietiden lærte hun om anatomi og medisin, vask og pleie av pasienter, samt å servere mat på en innbydende måte – alt med hygiene og orden i høysetet.
Når overlegen kom på visitt med sitt hierarkiske følge, skulle sengene stå på snorrette linjer og pasientene ligge i sengen med dyne og overlaken pent brettet over seg. Når en pasient ble utskrevet, var det sykepleiernes oppgave å lufte dyner, vaske, desinfisere og re opp nye senger.
– Jeg var en selvstendig ung dame og tok ofte initiativ, men en dag jeg sto og redde en seng, fikk jeg kraftig korreks: ‘Neimen søster Synnøve, hva er det De gjør,’ spurte oversøster og forklarte at man måtte være to for å re en sykeseng korrekt. Vi skulle stå på hver vår side av sengen og re synkront, slik at det ble helt likt på begge sider, stramt laken og fine hjørner, minnes Synnøve med et smil.
Hun forteller om et renhold der orden og systematikk var alfa omega.
– Vi hadde tre ulike kluter som ble benyttet i ulike høyder. En klut til nederste nivå av seng og nattbord, en annen til alt som var i sengehøyde og en tredje klut til veggene rundt sengen så høyt opp som en søster kunne nå. Hvis noe falt på gulvet, måtte det aldri løftes opp igjen til sengehøyde. Det virker kanskje voldsomt sett med dagens øyne, men det var langt færre sykehusinfeksjoner da enn nå, poengterer hun.
Et gammelt fag
Sykepleierutdanningen i Norge startet i 1868 ved Diakonissehuset i Oslo etter mønster fra England. Siden dukket det opp sykepleierutdanninger også ved andre humanitære og livssynsorganisasjoner.
Sykepleierforbundet ble stiftet i 1912. Da sykepleierutdanningen ble etablert som profesjonsfag på slutten av 1800-tallet, var det vanlig å anse det som et kall for ugifte kvinner. Man forventet at kvinnene skulle vie all sin omsorg til den syke.
Dette var i tråd med fagets foregangskvinne Florence Nightingale (1820-1910), som var grunnlegger av den profesjonelle sykepleierutdanningen. Hun stelte sårede soldater på et feltsykehus under Krimkrigen, og oppdaget at soldatene oftere døde av infeksjoner de pådro seg på sykestua enn av skuddskader de fikk i kamp.
Ved hjelp av skjemaer og statistikk viste hun til hvor viktig renhold og hygieniske tiltak var. Under parolen «det som ikke er kokt, er ikke rent», reddet hun utallige liv, og la siden premissene for at sykepleien ble et yrke.
Før den tid var det såkalte gangkoner som tok seg av pasienter. Gangkonene kom ofte fra fattige kår, kunne være drikkfeldige og hadde lite eller ingen kunnskap om smittefare og renslighet.
Les også: (+) Peter var i sjokk da morfar på 77 tok sitt eget liv. Mange år senere fant han en eske med gamle brev
Strenge instrukser
– Hygiene og estetikk var høyt prioritert da jeg studerte. Det fantes til og med instrukser for hvordan et håndkle skulle brettes og henges ved siden av vasken, og hvor pasientens besøksstol skulle stå, minnes Synnøve.
Ved noen private institusjoner var gifte kvinner ikke velkommen som sykepleierelever helt frem til slutten av 1950-tallet.
Under utdanningen bodde Synnøve på internat med bare single jenter, der oversøster hver kveld kom på inspeksjon for å sjekke om noen hadde besøk på rommet.
– Det hendte nok at en gutt lå gjemt under sengen. Det var strengt. To medelever måtte avbryte utdanningen da det ble oppdaget at de var forlovet, forteller Synnøve, som etter endt utdanning giftet seg og fikk barn.
Les også: (+) Leserne forteller: Mamma, jeg tror du vet hvorfor vi ikke kommer på besøk til deg
Estetikk og helse
Synnøve jobbet kun kort tid som sykepleier før hun igjen, etter at barna ble større, begynte å studere og etter hvert tok doktorgrad.
I 1989 ble hun ansatt som lærer og siden assisterende professor ved Oslo Met, der hun i mange år underviste sykepleierstudenter i etikk, helse og estetikk, læren om det vakre.
Synnøve har skrevet boken «Estetikk og Helse», der hun gir helsearbeidere en innføring i hva estetikk er, og hvilke estetiske områder som har betydning for helse og trivsel.
Akkurat som Florence Nightingale oppdaget hvor viktig hygiene og renhold var for pasientens helsefremgang og overlevelse, viser Synnøve til forskning der pasienter som er plassert i behagelige og pene omgivelser har bedre søvnkurver og blodtrykk, og dermed mindre behov for smertestillende og sovemedisiner.
Pasienter som oppholder seg i estetiske omgivelser har også mer gunstig rehabilitering og dermed kortere opphold på sykehus.
