Norges første politikvinne
Da Mathilde (44) fikk jobben, startet hetsen og ryktespredningen
Også for over 100 år siden fantes det «troll» som svertet andre anonymt. Norges første politikvinne ble utsatt for de groveste beskyldninger. Men Mathilde kunne å forsvare seg.
«Det viste sig allerede straks efter frøken Henriksens tiltrædelse, at der ved politiet er mange ting, som en kvinde kan ordne mer tilfredsstillende end en mand.»
Det skrev ukebladet Hjemmet i sin nyttårsutgave i 1911 til et bilde av Elise Mathilde Henriksen i politiuniform.
Da hadde nyheten om vår første kvinnelige politibetjent, som var blitt ansatt i Kristiansand året før, gått landet rundt. Selv i Tromsø trykket avisen de gode skussmålene fra hennes sjef.
Likevel var det ikke en enkel jobb å være pioner.
Elise Mathilde Henriksen ble født i 1866 på Nøtterøy, som den eldste av 12 søsken. Lite er kjent om hennes liv før hun i 1910 altså ble historisk, men en av hennes brødre delte noen tanker med Nøtterøy historielag:
«Mathilde kunne nok virke både brysk og bestemt, men bak fasaden banket det et varmt hjerte. Hun viste stor omsorg for det enkelte mennesket. Hun var også en trøst for dem som havnet i «uløkka».»
• Født 1. juni 1866 på Nøtterøy.
• Var eldst av 12 søsken.
• Ble Norges første politikvinne i 1910 og arbeidet i etaten frem til hun gikk av med pensjon i 1932.
• Giftet seg i 1917 med Nils Heilmann Rasmussen fra Danmark.
• Paret fikk ingen barn.
• Død 19. januar 1944 i Kristiansand.
Trøstet folk på skråplanet
Som ung voksen flyttet hun rundt i landet og hadde forskjellige jobber.
Uansett hvor hun bodde, eller hvilket arbeid hun holdt, gikk hun ut i byen etter arbeidstid for å hjelpe «byens løse fugler» og mennesker som var kommet på skråplanet. Hun tok dem med seg hjem, ga dem mat og husly.
Da Kvindelige missionsarbeidere i Kristiansand i 1910 tok initiativet til å opprette en kvinnelig politistilling, følte nok Mathilde at dette var en jobb som passet henne.
Hun forhørte seg i alle fall med bekjente, om de trodde hennes fortid kunne være til hinder.
Ifølge flere kilder fikk Mathilde en sønn utenfor ekteskap. Hennes etterkommere forteller imidlertid til Norsk Ukeblad at Mathilde fikk to sønner med en gift mann, som ble sendt til ulike fosterfamilier.
Den gang var det en skam å få barn utenfor ekteskap, men kvinnekamp og likestilling var på fremmarsj. Blant annet var loven om like rettigheter mellom barn født i og utenfor ekteskap under oppseiling.
Så Mathilde, som da var 44 år, søkte og fikk jobben som den best kvalifiserte.
Les også: (+) I nesten 80 år hadde søsknene fått være i fred i sin egen lille verden på gården øverst i dalen. Så skjedde det ufattelige
Mange var kritiske
Det manglet ikke på innsigelser. Mange var kritiske til om en kvinne hadde autoriteten som skulle til, i en slik jobb.
Politisekretær Ole Olsen Haraldstad, som også satt i bystyret, var sterkt imot at byen skulle ha en politikvinne i det hele tatt.
Haraldstad var også formann i Kristiansand politifunksjonærers forening, som mente at polititjeneste krever «fysiske kræfter» som ikke kvinner har.
Men Kvindelige missionsarbeidere vant frem med ønsket om en kvinne i uniform, som kunne være til stede ved bryggene om kveldene når rutebåtene kom.
Hennes rolle ville være å hindre «usædelighed», kontrollere «drikkebuler» og avhøre kvinner og barn i rettssaker.
«Man konstaterer raskt at Mathilde Henriksen viser sig overmaade skikket til denne vanskelige stilling. Det er ikke noe tvil om at hun har en egen kontakt med vildfarne og forkomne, faldne kvinder», er blant lovordene som finnes om henne, uttalt i Nylænde: Tidsskrift for kvindernes sak, 15.08.1911.
Skam med barn utenfor ekteskap
Men Haraldstad og politifunksjonærforeningen fortsatte å kritisere Mathilde etter at hun var begynt i jobben. Hun patruljerte ikke nok i gatene, og det tok for lang tid før hun skaffet seg uniform.
Gatepiketrafikken hadde snarere tiltatt enn minket under henne, hevdet de. Haraldstad gjorde også Mathilde oppmerksom på at han visste at hun hadde barn utenfor ekteskap, og rådet henne si opp.
Hun tok problemet til sin sjef, og politimesteren støttet henne. Snart begynte det dermed å versere rykter om Mathildes «usædelige livsførsel».
Samtidig blir politisekretær Haraldstad mildere stemt mot Mathilde og fremstår sågar som forelsket. De to hadde et forhold som varte noen uker våren 1912, før det tok brått slutt. Og så, i oktober 1912, mottok byens embetsmenn et anonymt rundskriv med grove beskyldninger:
Mathilde Henrisken ble landets første kvinnelige politibetjent i 1910, men svært få fulgte, før i 1958 da det ble formell likestilling blant kjønn ved ansettelse i politiet.
På 1960 og -70-tallet utgjorde kvinner 3-4 prosent av politiansatte.
I dag har Politietaten har i dag 34 prosent kvinner, men bare 24% i lederstillinger.
Andelen kvinner på politihøgskolen var 51 prosent i 2020.
Kilde: Politiets Fellesforbund
«Skandale. Hvem er byens frækkeste kvinde? Den
kvindelige politibetjent frk. Henriksen har mandfolk inde hos sig om nætterne. Hun holder sig saagar sammen med gifte mænd. Den kvindelige politibetjent er en tøs. Hun har et løsebarn, som opfostres paa Lund i Oddernes. En nydelig Sædelighetens og Moralens vogter.»
Senere kom et nytt brev med flere grove beskyldninger, men denne gangen undertegnet avsenderen med sitt eget navn: Haraldstad.
Politimesteren valgte å suspendere Mathilde inntil han fikk avklart hva som lå i anklagene.
Les også: (+) Synnøve Finden og Pernille Holmen bodde sammen og delte seng. Så kom en evangelist på besøk
I retten for ærekrenkelse
Mathilde lot seg ikke pille på nesen og anmeldte sin tidligere kjæreste for ærekrenkelse. Rettssaken som fulgte i 1913, fikk oppmerksomhet i hele landet. Mange møtte opp utenfor rettslokalet.
Først nektet Haraldstad for at han sto bak rundskrivene, men så kom innrømmelsene. Snart ble det avslørt at alt var rykter og spekulasjoner, som politisekretæren satte ut etter at forholdet tok slutt.
Det var drypp stille i rettslokalet da dommen ble lest opp.
Haraldstad ble dømt til fengselsstraff på halvannet år og måtte betale en klekkelig erstatning til Mathilde.
Hun fikk stillingen tilbake med umiddelbar virkning, og gjorde i påfølgende år jobben sin uten lignende problemer.
Minnes med kjærlighet
I 1917 ble Mathilde gift med forretningsfører Nils Heilmann Rasmussen. De fikk ingen barn, men Mathilde hadde god kontakt med flere av sine tantebarn.
Norsk Ukeblad har snakket med to av hennes etterkommere, nevøen Harald Glattre og niesen Grethe Bliksfjord. De forteller at familien kalte henne Tilde, og at hun var en streng dame med et varmt hjerte.
Først etter tantens død fant familien ut at hun hadde barn.
– Selv om barna ble satt bort, besøkte dem så ofte hun kunne. En av dem reiste til USA, sier Bliksfjord.
Både hun og Glattre tenker på henne som en bestemor.
– Vi minnes henne med kjærlighet, sier Glattre.
Les også: (+) Sjømannen brant som en fakkel mens han løp over det skrå dekket. – Jeg er ferdig! Hils hjem! ropte han
Lenge til neste kvinne
Mathilde fortsatte sin karriere i politiet til hun gikk av med alderspensjon som 66-åring, men det gikk ikke automatikk i at en ny kvinne erstattet henne.
I stedet ble det blåst liv i de kraftige diskusjoner om kvinner hørte til i politiet.
Daværende politifullmektig, Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen, argumenterte med mannens fysiske overlegenhet: «Å ansette en kvinnelig politibetjent er at pynte seg med en blomst i knaphullet når man ikke har sko på benene».
Denne holdningen førte til en rekke protester fra kvinneorganisasjoner og humanitære foreninger.
Opinionspresset ble så sterkt at byen snart igjen fikk kvinnelig politi, men det skulle ta tid før kvinnelig, uniformert politi ble allment akseptert i Norge, først i 1958.
Mathilde fortsatte sin livsgjerning etter hun gikk av som pensjonist.
Blant annet hjalp hun politiet under andre verdenskrig, da kjønnssykdommene tiltok kraftig hos sørlandsjenter som hadde kontakt med tyskere. Da var hun godt over 70 år.
Blant våre pionerer
På 75-årsdagen i 1941 ble hun omtalt i Fædrelandsvennen med disse ordene: «Mange hjem i Kristiansand minnes henne med takknemlighet for hva hun betød for dem i en vanskelig situasjon.»
Elise Mathilde Henriksen Heilmann døde i 1944, 77 år gammel.
I ettertid har hun fått sin plass i historien. Da VG i 2013 kåret Norges 100 viktigste kvinner, kom hun på juryens 86. plass, og 47. plass i lesernes avstemming.
Kvinnenettverket ved Agder politidistrikt bærer navnet «Mathildes Etterfølgere», og politiet har selv hedret hennes pionerinnsats, blant annet i 2000, da politikorpset, under ledelse av politimester Ansten Klev, la ned krans på graven hennes.
Nåværende politimester i Agder, Kirsten Lindeberg ,er imponert over Mathildes arbeid.
– Hennes drivkraft lå i å være til hjelp for andre, og hun utviste et sjeldent sosialt engasjement sett i forhold til sin tid. Hun må ha vært modig og uredd.
Kilder: Samtaler med etterkommerne, artikkel av Thor Andersen i Nøtterøy historielag, Wikipedia,
Nasjonalbiblioteket og Arkivverket.
