I mange år lå det stolte skipet utenfor ferieparadiset som et monument over en svunnen tid
I 2001 svømte Mike Langmayer og kameratene hans ut til et av de mest vidgjetne skipsvrakene i europeisk farvann: Halvparten av SS «America», i skjærgården utenfor en øde strand på Fuerteventura.
Det tok Mike og kameratene rundt 30 minutter å svømme ut til vraket og finne leideren som var blitt sveiset på skroget før skipets siste tur.
– Da vi kom nærmere, kunne vi høre de skremmende lydene av bølgene som banket mot skroget, uttalte Mike til magasinet Vice.
Mer om det senere. Først rykker vi tilbake til sent på 1930-tallet da SS «America» ble bygget ved Newport-verftet i Virginia for å betjene den transatlantiske trafikken mellom Europa og USA.
Hun var et prestisjetungt skip og ble døpt av USAs daværende førstedame Eleanor Roosevelt foran 30 000 begeistrede tilskuere i august 1939. Med ti etasjer, flerfoldige spisesaler, svømmebasseng, frisørsalonger, og en massiv ballsal – alt i art deco-stil – var hun blant de mest luksuriøse passasjerskipene verden hadde sett, og selve flaggskipet til sine første eiere United States Lines.
Troppetransport
Men like etter dåpen og jomfruturen invaderte Hitler Polen. I 1941 ble SS «America» innkalt til tjeneste for den amerikanske marinen, omdøpt til USS «West Point» og konvertert til troppeskip. Opprinnelig designet for å frakte 1202 passasjerer, kunne hun etter konverteringen frakte 8175 soldater
Etter verdenskrigens slutt vendte skipet tilbake til sitt opprinnelige formål og under sitt gamle navn. Det ble 18 år i transatlantisk tjeneste.
Introduksjonen av stadig større og raskere skip gjorde at «America» etter hvert ble akterutseilt. Allerede i 1952 havnet hun i bakevja da 302 meter lange SS «United States», med en toppfart på 43 knop, ble sjøsatt. (De siste 25 årene har SS «United States» ligget fortøyd i Philadelphia, stadig mer rustbrun).
Brokete år
Med introduksjonen av skip som SS «France» i 1962 begynte klokkene for alvor å kime for «America». I 1964 ble hun solgt til det greske rederiet Chandris Lines og ble den siste oceanlineren som gikk i regulær trafikk mellom England og Australia og New Zealand.
Les også: «Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen»
I 1977 var det slutt, og året etter vendte hun tilbake til USA og Venture Cruise Lines i New York, noe som ga mye negativ blest (se faktaramme).
Brokete år fulgte. Igjen ble hun kjøpt av Chandris, denne gangen for å bli brukt som cruiseskip i Middelhavet. I 1980 eksisterte det planer om å bruke henne som privatdrevet fengsel i Beirut, men hun ble liggende til forfall i Elefsina i Hellas i stedet.
På slutten av 80-tallet var skipet i skrøpelig forfatning, og mye tydet på at hun kom til å bli solgt til opphugging. Men så kom et par thailandske forretningsmenn på banen. Skroget skal ha vært i forbløffende god befatning og interiøret tilnærmet intakt. Investorene ville konvertere «America» til et femstjerners hotellskip utenfor Phuket.
Forlis
Under navnet SS «American Star» startet slepet fra Hellas på selve nyttårsaften 1993. To uker senere befant følget seg utenfor kysten av Kanariøyene, og de var i trøbbel. Stormen var for sterk og bølgene for kraftige til at wirene fra den ukrainske slepebåten «Neftegaz 67» kunne holde et 220 meter langt cruiseskip igjen.
Plutselig var en gang så stolte SS «America» på vei mot et ublidt møte med revene utenfor Fuerteventura. Det ble gjort forsøk på å redde skipet, men uten hell. 18. januar 1994, 55 år etter dåpen, var SS «America» ved veis ende.
Hun ble hamret mot skjærgården utenfor øya, og knakk i to etter kort tid. Skipet var fortapt og overlatt til elementene.
Kanskje var det skjebnens ironi at hun ble en stor en turistattraksjon igjen, om i en annen form. I årevis strømmet turister til for å ta bilder av vraket og beskue det fra strandkanten. Noen dro det litt lenger. Som Mike Langmayer og kameratene hans. De svømte ut til vraket.
Les også: (+) Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se den sagnomsuste øya – det endte med katastrofe
Skremmende opplevelse
– Det var nervepirrende å klatre opp den rustne leideren, sa han i intervjuet med magasinet Vice.
Langmayer uttalte videre at leideren ikke var den eneste grunnen til at det var skummelt å ta seg om bord.
– Skipet føltes så forlatt og ensomt. Det var ikke mye igjen av inventaret. Noen bordben, de ødelagte restene av en bar og noen taklamper. Men gjennomgangshallen var ganske imponerende, fortalte Langmayer til Vice.
De var på skipet i rundt en time, men fant det da ikke lenger tilrådelig å oppholde seg på det gjennomrustne vraket.
På et tidspunkt, mens de gikk på oppdagelsesferd under dekk, var de nære ved å tråkke tvers gjennom gulvet.
– Fryktelig skremmende. Vi bestemte oss straks for at det ikke var trygt å fortsette, sa Langmayer.
20 år senere deler Langmayer bildene han og kameratene tok, med Vi Menns lesere. Overfor Vi Menn sier han i en kommentar at det hele er et fint minne som han fortsatt husker godt.
– Moren til en kamerat av meg jobbet faktisk om bord SS «America» mens skipet fortsatt var operativ. Men det fant jeg ut først etter at vi hadde vært på vraket, sier han til Vi Menn.
Forsvant
Elementene var ikke nådige med SS «America», og etter å ha tjent som turistattraksjon i tolv år var det slutt. I 2007 kollapset styrbord side og hun sank for godt.
I dag kan man kun se deler av kjølen ved lavvann. Luksushotell ble hun aldri, men bortsett fra det opplevde den ærverdige gamle damen det meste. Og hun har fortsatt en funksjon – som et kunstig rev som myldrer av maritimt liv.
Les også: (+) Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se den sagnomsuste øya – det endte med katastrofe
Katastrofecruise
I 1978 vendte SS «America» tilbake til USA og en dundrende fiasko.
Om SS «America» var et ettertraktet cruiseskip, falmet glorien i takt med stadig nye eiere. Særlig ille ble det da hun vendte tilbake til New York i 1978 etter å ha blitt kjøpt av rederiet Venture Cruise Lines.
Etter mange år i trafikk mellom England og Australia som «Australis» samt et år i opplag i New Zealand, var behovet for restaurering presserende. Men de nye eierne ville ha henne i trafikk igjen etter kun seks uker i dokk. Det ble blant annet annonsert med todagers cruise til «Nowhere» fra 99 dollar og 4–5 dagers cruise til Halifax på Nova Scotia for 199 dollar.
Men mangelen på vedlikehold må ha vært skrikende.
30. juni 1978 forlot skipet kaia som «America» igjen. Det burde neppe ha skjedd. Passasjerer klaget på vond lukt i hele skipet og at det fløt med søppel i gangene. Det ble meldt om kakerlakker og rotter, oversvømte lugarer, toaletter som ikke fungerte og skittent sengetøy. Grunnet overbooking manglet det i tillegg lugarer og sengeplasser til over 100 av de omtrent 900 passasjerene.
Opprørsstemningen gjorde at kapteinen ikke hadde noe annet valg enn å returnere skipet til New York etter kun seks timer. Men det stoppet ikke der. Allerede 3. juli forlot skipet New York igjen. Denne gangen med kurs for Halifax med 640 passasjerer om bord. Overbooking var ikke et problem denne gangen, men det var været. Mange ble sjøsyke. Det skjøre kloakksystemet kollapset.
Tilbake i New York ble skipet inspisert av helsemyndighetene og fikk totalslakt. De hygieniske forholdene skal ha vært under enhver kritikk og det ble funnet diaré-fremkallende bakterier i drikkevannet. Venture Cruise Lines gikk konkurs i 1978 og «America» ble tvangssolgt. Nok en gang ble hun kjøpt av Chandris Lines.
