Lykkeskipet BLE LEGENDARISK:
«Nå vet jeg at man kan bli så redd at man ikke føler redsel»
Amerikabåten «Bergensfjord» seilte fem år gjennom bomber, miner og tyske ubåtflokker uten å miste én eneste mann. Men det var uhyre nære på flere ganger. Les om skipets utrolige historie.
Granatsplinten knuste ventilglasset til lugaren, boret seg gjennom puten og inn i hodet til overstyrmann Ivar Grønbukt der han lå og hvilte ut på frivakten. Han merket det knapt, egentlig var det de voldsomme drønnene og rystelsene fra de tyske bombene som fikk ham på beina.
Først da noen påpekte at han blødde som en gris, skjønte Grønbukt at han var truffet, at det kunne gått riktig galt – og at det kanskje var sant som folk sa: Der D/S Bergensfjord seilte frem over krigens hav, var flaksen aldri langt unna.
Åpent hav
Denne dagen, 10. juli 1943, var den mest kritiske av alle, både for overstyrmann Grønbukt i køya og Bergensfjord på havet utenfor Sicilia. Det digre passasjerskipet til Amerikalinjen deltok i den største landgangsoperasjonen verden hadde sett til da. 2500 skip fraktet en alliert invasjonsstyrke på 180 000 mann over Middelhavet til kampen mot Mussolinis fascister.
– Det er det prektigste syn jeg har sett. Foran oss bare åpent hav, bak oss skip så langt øyet kunne se, tre kabellengder mellom hver, sa kaptein Edvard Velle i et avisintervju etter krigen.
Under angrep
Utenfor Siracusa ankret Bergensfjord opp, og de fleste av de 2100 britiske soldatene «svermet som maur og apekatter ned klatrenettet på utsiden av skroget» og ned i landgangsbåtene. Men en reservestyrke måtte vente til all motstand var nedkjempet på land, og Bergensfjord ble værende igjen ute i bukta utover dagen.
– Som eneste troppebåt. Et fristende mål ved luftangrep, konstaterte kaptein Velle med mangel på begeistring.
Han fikk rett. Fiendtlige fly kom. Angrepene er faktisk festet på film.
* Passasjerskip, sjøsatt 1913. Eid av Den norske Amerikalinje. Rederiets skip var de første som seilte direkte fra Norge til USA, noe som forkortet reisetiden med flere uker.
* 156 meter lang, 19 meter bred. Opprinnelig plass til 1200 passasjerer, hvorav 100 på første klasse. Endret til 675 passasjerer etter at amerikanerne innførte stans i emigrasjonen.
* Brukt som troppetransportskip under 2. verdenskrig. Amerikalinjen hadde to andre passasjerskip. Oslofjord gikk på en mine og gikk tapt før jul 1940, mens Stavangerfjord ble brukt som hotellskip av tyskerne i Trondheim.
* Bergensfjord ble solgt til Panamanian Lines etter krigen, og gikk senere i trafikk for Zim Israel Navigation Company før det ble hugget i 1959.
– Der! Det er Bergensfjord. Ingen tvil, sier forfatter Geir Hestmark, som i høst har gitt ut bok om «Lykkeskipet Bergensfjord» på Kagge Forlag. Der fortelles historien om atlanterhavsdamperen som ble flaggskipet til den norske handelsflåten under 2. verdenskrig. Under arbeidet kom han over en gammel britisk filmavis på YouTube. Halvveis ut i snutten ser man kraftige vannsøyler fra flere bombenedslag rundt et stort, ikke navngitt passasjerskip som utvilsomt er Bergensfjord. Midt i kampens hete.
– Da skjønner man at det var skrekkelig nært at det endte i katastrofe. Ett treff kunne vært nok, sier Geir Hestmark, vel vitende om at en av dem som befant seg på skipet akkurat da, var hans egen farfar, maskinist Amandus Larsen – og vel vitende om at de som jobbet nede i maskinrommet hadde minst sjanse til å komme seg ut med livet i behold.
Les også: (+) Hilmar, Isak og Nils ble igjen da 29 mann gikk i livbåtene. Ingen kunne ha forutsett det som skjedde
Fotfeste på fiendens jord
Bestefarens historie inspirerte Hestmark til å finne ut mer om dette nå nesten glemte kapittelet fra krigen, en fortelling også gjenstander i besteforeldrenes hjem vitnet om: En britisk tropehjelm, sensurerte brev og postkort, en samovar, landgangspass fra Suez, Glasgow og Liverpool. Og et fruktfat fra Napoli.
Den vellykkede invasjonen av Sicilia ga de allierte et fotfeste på fiendens jord de aldri ga fra seg igjen.
Bergensfjord klarte seg gjennom det overstyrmann Grønbukt senere kalte «døgnet i helvete». Kaptein Velle noterte nøkternt i loggboken at det falt fem bomber på en skipsbreddes avstand. En av skytterne på 12-pundskanonen akter fikk tenner og kjeveben knust av en splint gjennom kjaken. En håndfull andre fikk mindre skader. Og bare én fikk nervøst sammenbrudd, går det frem av loggen.
Skytterne på Bergensfjord hadde avfyrt over 6000 runder med 12-punderne, Oerlikon-kanonene og mitraljøsene, og bombene hadde falt 12 fot fra skipssidene, men ingen liv hadde gått tapt. Som vanlig. Bergensfjord hadde for lengst opparbeidet seg et rykte som et heldig skip. «Lucky Bergensfjord», sa sjøfolk.
Les også: (+) 940 passasjerer skulle hjem til Norge til jul – så falt roret av i orkanen
Skip uten land
Kanskje det startet allerede 7. april 1940. To dager før tyskerne kom, seilte nemlig Bergensfjord fra Bergen med kurs for New York. Det var luksusdamperens 473. ferd over Atlanteren siden den første i 1913, og ingen om bord kunne ane at returreisen til Norge ville bli fem år og 11 ganger rundt ekvator lang.
Selv om det var stor gjennomtrekk i mannskapet, spesielt blant matroser og fyrbøtere, var enkelte med på hele turen – blant annet Edvald Velle, mange av de andre dekksoffiserene og stuertene, to telegrafister og fem av skipets bartendere.
Heltene på havet
I 1940 hadde Norge verdens fjerde største handelsflåte. Rundt 1000 av skipene befant seg ute ved krigsutbruddet. Innsatsen som besetningene, krigsseilerne, gjorde under 2. verdenskrig regnes som Norges viktigste bidrag til de alliertes seier over den tyske krigsmakten.
Under ekstremt vanskelige forhold, utsatt for angrep fra tyske ubåter og fly, fraktet skipene drivstoff, krigsmateriell og andre varer, først og fremst i konvoiruter over Atlanterhavet.
3700 krigsseilere i uteflåten mistet livet, og 473 skip gikk tapt.
(Kilde: Store norske leksikon)
Vidkun Quislings forsøk på å kalle norske skip hjem ble ignorert, og handelsflåten forberedte seg i stedet på å tjene det okkuperte fedrelandet i allierte hender. Den norske regjeringen tok kontroll over de rundt 1000 skipene som ved krigsutbruddet befant seg utenfor tyskernes rekkevidde, og Nortraship ble over natten verdens største rederi. Bergensfjord ble overført til krigsformål, bevæpnet og klargjort for transport av britiske tropper.
Sjømannsmyten om at Bergensfjord var et lykkeskip oppsto allerede på den første turen østover i desember 1940. Da ble passasjerskipet Western Prince torpedert med et tap på 15 mann. Torpederingen skjedde akkurat der Bergensfjord etter planen skulle befunnet seg. Men avreisen hadde blitt noen timer forsinket fordi den daværende kapteinen, Matheus Anzjøn, måtte vente på ny skipslege.
Like etterpå kom Bergensfjord helskinnet fra den voldsomme tyske bombingen av Liverpool. 365 mennesker mistet livet, og by og havn sto i brann.
«Nå vet jeg at man kan bli så redd at man ikke føler redsel», skrev en kvartermester.
«Vår ilddåp», fastslo Edvald Velle. Skipet som lå ved siden av den norske damperen ble truffet midtskips, og mange ble drept og såret.
Av Velles logg går det frem at skjebnen kan være en lunefull djevel:
– De overlevende fra Western Prince var innkvartert der …
En trygg havn
Bergensfjord fraktet rundt 130 000 soldater fra det britiske imperiet til krigens ulike teatre, ikke minst i de såkalte «Winston Specials»-konvoiene rundt Afrikas sørspiss og helt opp gjennom Rødehavet til Suez. På enkelte turer var det 3000 mann om bord, og «mat og søl og lukt og brune kropper» fylte skipet i det tropiske klimaet. I maskinrommet og byssa kunne temperaturen passere 50 grader.
Mannskapet kunne nok klage på trange lugarer, og én og annen soldat syntes det var for mye kjøttkaker på den norske menyen, men i det store bildet er inntrykket at Bergensfjord var et godt sted å være. Kanskje spesielt for de britiske offiserene − med fem bartendere og åpen bar og førsteklasses lugarer. For mange ble det imidlertid en siste luksus. Blant soldatene som gikk fra borde, møtte mange døden i slagene som ventet. På Kreta, mot Rommels menn i Nord-Afrika, på Sicilias landgangsstrender og opp-over den italienske støvelen.
– Det er også flere eksempler på at matroser som mønstret av Bergensfjord, havnet på skip som senere ble torpedert og der alle ble drept, sier forfatter Hestmark.
Les også: (+) Skipene overraskes av en fryktinngytende drapsmaskin. Da tar den norske kapteinen en nærmest ufattelig avgjørelse
Sykdom, hjertesvikt, fall og heteslag tok livet av syv mannskaper og rundt 20 passasjerer i løpet av krigsårene, ifølge loggbøkene. Hvordan det tallet står seg mot andre troppeskip, er det ingen statistikk på. Men ingen av de over 1000 sjømennene som i løpet av krigsårene gjorde tjeneste på Bergensfjord døde som følge av fiendtlige angrep på Amerikalinjens gamle sliter.
Gode odds
Så … var Bergensfjord det lykkeskipet myten forteller om?
– Jeg tror ikke det var helt kron-eller-mynt-tilfeldig at Bergensfjord klarte seg, sier Geir Hestmark. Han legger i boken frem noen detaljer som talte i skipets favør.
– Bergensfjord var smal og gjorde 18–19 knop, og var dermed et vrient mål for bomber og torpedoer. Skipet hadde også dyktige dekksoffiserer som ikke gjorde noen feil, selv i kompliserte manøvrer i tette konvoier og stupende mørke. Amerikalinjen var en gjev arbeidsplass som lokket de beste til seg. Det gjorde også at skipets maskiner var i god stand, og Bergensfjord aldri ble en etternøler, en såkalt straggler, i konvoiene. Et skip som havnet for seg selv uten eskortebeskyttelsen var et lett bytte.
Les også: (+) Gigantskipet med 13 nordmenn om bord forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Bergensfjord seilte dessuten hovedsakelig i andre, sikrere farvann da de tyske ubåtflokkene herjet som verst med konvoiene nord i Atlanterhavet i 1942.
Bergensfjord lå mye av 1944 i New York til reparasjoner. Siste del av krigen fraktet Bergensfjord franske og russiske krigsfanger hjem mellom havnene i Marseille og Odessa. Freden kom i Napoli. Storflagget ble heist før mannskapene kastet seg ut i bygatene og inn i én og annen favn, og feiret at alt var over og at de snart skulle få se slekta igjen.
Noen ga fjerdemaskinist Amandus Larsen et fruktfat i marmor.
Han la det til samlingen sin, med tropehjelmen og postkortene og landgangspassene – og kanskje, kanskje tenkte han at noen en dag ville fortelle historien om dem.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – Tirpitz-vraket ble en gullgruve
Døden kom med Bergensfjord
Lenge før krigsårene var amerikabåten Bergensfjord involvert i et annet, dødelig drama: Spredningen av spanskesyken.
Amerikanske kilder som forteller historien om hvordan det drepende influensaviruset kom til New York, starter alle på samme måte: Med Bergensfjords ankomst til byen 11. august 1918.
Men når noen av disse skriver at «over 200 var syke og de smittede strømmet inn i byen», er det trolig en overdrivelse. En Frk. Olsen fra Bergensfjord omtales som det første dødsofferet i dette utbruddet som var den andre store bølgen av spanskesyken. Ifølge de mest troverdige og dokumenterte beskrivelsene var ti passasjerer og 11 av mannskapet syke, og disse ble hentet av helsepersonell og brakt til sykehus mens andre ble satt under overvåkning. Frk Olsen er ikke nevnt.
De neste dagene og ukene ankom flere skip med smittede, og New Yorks helsemyndigheter tok grep vi kan dra kjensel på. Teatre ble stengt, det ble informert og advart på plakater og det ble straffbart å nyse og hoste uten å dekke til munn og nese. Likevel, i løpet av høsten døde 20 000 personer bare i New York.
Spanskesyken oppsto i USA våren 1918, og spredte seg til Europa gjennom amerikanske soldater på vei til sluttkampene i 1. verdenskrig. Navnet kommer av at den dødelige influensaen ble lite omtalt i de krigførende landene, slik at det dannet seg et inntrykk av at nøytrale Spania var særlig hardt rammet. En halv milliard mennesker, hver tredje på jorden, ble smittet i fire ulike bølger frem til våren 1920. Et sted mellom 17 og 50 millioner døde, 15 000 av disse i Norge.
(Hovedkilde: influenzaarchive.org)
