Krangelens kvartal
Slik kunne Stortinget sett ut
Stortinget hadde vært landets mest omstridte byggverk i årevis, og lokalene var allerede for små da krangelens kvartal åpnet dørene for snart 160 år siden.
Som om krangelen rundt det nye, svindyre regjeringskvartalet i Oslo viste en ny side av Norge …: Krangel om bygninger til Norges fremste myndigheter er blitt en levende tradisjon nesten like gammel som Norges selvstendighet.
Spørsmålet om en ny bygning til Norges nasjonalforsamling kom på dagsorden i 1836. Under et møte i Stortinget i 1839 ble det nedsatt en kommisjon som skulle gå grundig inn i spørsmålet. Kommisjonen avga sin innstilling i 1841.
Allerede da hadde åtte tomtealternativer utløst bråk og bruduljer: Stortinget skulle ikke ligge på Vaterland («stygge omgivelser»), Homansbyen («for avsides»), Hammersborg («for avsides») eller mellom Storgata og Møllergata («upassende» i et travelt handelsområde») eller ved Akershus, der det ville ligge for nær torden og salutter.
At stortingsbygningen skulle ligge sentralt og helst vest for Akerselva, var det eneste man var noenlunde enige om.
Først i 1854, etter mange og langtrukne diskusjoner, ble det besluttet at Stortingsbygningen skulle ligge på tomten der landets nasjonalforsamling er i dag.
Året etter utlyste Finansdepartementet arkitektkonkurranse. I januar 1857 ble vinnerforslaget til arkitektene Andreas F.W. von Hanno og Heinrich E. Schirmer utgangspunkt for det videre arbeid.
Beslutningen ble tatt mens Stortinget holdt sine møter i Universitetets «Festivitaslocale» (nå Gamle festsal i Urbygningen) frem til 1866.
Les også: (+) 20 meter fra hvelvet til Norges Bank ble ranet oppdaget
Vinneren vraket
Vinnerutkastet utløste en heftig debatt, til dels med protester. Mange likte ikke at bygningen skulle få et tårn i middelalderinspirert gotisk kirkestil.
Til og med Kongehuset blandet seg inn: Kong Oscar 1. sa at tårnet ga «Bygningen mer Udseende av en Kirke, end av et Locale for en Folkerepresentation».
Nye tegninger for tårnet ble utarbeidet uten at det løste problemet. Til slutt ble von Hannos og Schirmers vinnerutkast forkastet.
Kort tid etter sendte en ganske ukjent svensk arkitekt inn et forslag.
Emil Victor Langlets utkast fremsto uortodoks. Den kjente danske arkitekten Christian Hansen ble derfor bedt om å innlevere et forslag.
Heller ikke det danske forslaget ble særlig godt mottatt, og avvist.
Les også: Siv Jensen fikk tidenes overraskelse: – Det kom som lyn fra klar himmel
Vedtak og innvielse
18. mai 1860 vedtok Stortinget med 59 mot 47 stemmer å bygge Norges nasjonalforsamling etter Langlets uortodokse tegninger. En 30 år lang strid var omsider avsluttet.
Byggearbeidet startet 3. august 1860, og 10. oktober året etter skulle grunnsteinen legges ned. På slaget klokken 12 den dagen, og i strålende vær, skulle det foregå.
Stortingets medlemmer gikk fra de midlertidige lokalene i Universitetet oppover Karl Johans gate mens store menneskemengder på begge sider av gaten så på.
Til grunnsteinsnedleggelsen hadde Henrik Ibsen skrevet en prolog, med følgende innledning: «Folkets gaard og kongens gaard / over mod hinanden høine! / Frit som grander to de staar, / ser hinanden IND i øjne.»
Byggearbeidene skulle pågå i nærmere fem år. Klokken. 12, 5. mars 1866 åpnet Stortinget, men bare med 35 værelser til de 111 representantene.
Bygningen, som ble beskrevet å være i «italiensk-lombardisk» stil, hadde kostet 239 333 spesidaler, nesten 80 millioner kroner etter dagens verdi.
Bare småpenger, med andre ord – sammenlignet med regjeringskvartalet på Hammersborg som ser ut til å koste 53,5 milliarder.
Foreløpig.
