Märtha og Roosevelt

I 80 år har det ver­sert ryk­ter om kronprin­ses­se Mär­tha og pre­si­dent Roosevelt. Had­de de et for­hold el­ler var de bare svært gode ven­ner?

Historiker Trond No­rén Isaksen har ned­lagt be­ty­de­lig ar­beid for å komme helt til bunns i «his­to­ri­en» om kronprinsesse Mär­tha og Roosevelt

Pluss ikon
<b>MYE SAM­MEN:</b> Knapt noen and­re til­brak­te så mye tid sam­men med pre­si­dent Roosevelt som kron­prin­ses­se Mär­tha, i perioden hvor hun bod­de i land­flyk­tig­het i USA un­der an­nen verdenskrig. Det fikk ryktene til å svir­re.
MYE SAM­MEN: Knapt noen and­re til­brak­te så mye tid sam­men med pre­si­dent Roosevelt som kron­prin­ses­se Mär­tha, i perioden hvor hun bod­de i land­flyk­tig­het i USA un­der an­nen verdenskrig. Det fikk ryktene til å svir­re. Foto: Scan­pix
Sist oppdatert

Den 28. au­gust 1940 an­kom­mer kron­prin­ses­se Mär­tha og hen­nes tre barn New York. Den 39 år gam­le kvin­nen ser blek og dratt ut og mak­ter knapt å smile der hun står med prins Har­ald i hån­den, og døt­re­ne Ragn­hild og Ast­rid for­an seg.

12 da­ger tid­li­ge­re had­de de gått om bord i ski­pet «American Le­gi­on» i den nord­fins­ke byen Pet­sa­mo, for å søke trygg­het i USA.

Bak seg had­de Mär­tha fem kre­ven­de må­ne­der som ble inn­le­det med den dra­ma­tis­ke fluk­ten fra Norge 9. ap­ril. Hun had­de først søkt til­flukt i sitt fø­de­land Sve­ri­ge.

Det ble et­ter hvert klart for henne at hun ikke kun­ne bli væ­ren­de der. Ar­ve­prins Har­ald var vik­tig, og ham måt­te hun få i sik­ker­het. Kron­prins Olav og kong Haakon had­de dratt til London, men Stor­bri­tan­nia var alt­for nær krigs­hand­lin­ge­ne til at det ville være trygt for bar­na der. Det måt­te bli USA.

Les også (+) Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden

Hadde symptomer på posttraumatisk stresslidelse

Over­far­ten had­de vært ner­ve­pir­ren­de. Hva om de ble torpedert el­ler ble bor­det av tys­ker­ne?

Prinses­se Ast­rid har for­talt at mo­ren ville tatt li­vet av seg selv og bar­na hvis de had­de falt i tys­ker­nes hen­der un­der over­far­ten.

Let­tel­sen var na­tur­lig nok stor over å være i New York, men be­kym­rin­gen for frem­ti­den må også ha vært eks­tremt tyngen­de.

<b>FRYKT:</b> 12 da­ger tok over­far­ten over At­lan­ter­ha­vet. Kri­gen var i gang og fa­ren tor­pe­de­ring var stor. Mär­tha og and­re pas­sa­sje­rer måt­te <br/>for­be­re­de seg på det vers­te. 
FRYKT: 12 da­ger tok over­far­ten over At­lan­ter­ha­vet. Kri­gen var i gang og fa­ren tor­pe­de­ring var stor. Mär­tha og and­re pas­sa­sje­rer måt­te
for­be­re­de seg på det vers­te. 
Foto: Kronprinsessens Krig (bok)

Og det skul­le ikke bli bedre for kron­prin­ses­se Mär­tha med det før­s­te.

– Høs­ten 1940 me­ner jeg hun vis­te symp­to­mer på en post­trau­ma­tisk stress­li­del­se. Hun var sengeliggen­de og ville bare være i fred, for­tel­ler Trond No­rén Isaksen.

Märthas man­ge si­der i bo­ken Kron­prin­ses­sens krig skri­ver Isaksen at det ble sel­ves­te pre­si­dent Franklin D. Roosevelt som lok­ket Mär­tha ut av håp­løs­he­ten, ved å få henne til å en­ga­sje­re seg for Norge.

Det var ikke bare av sitt hjer­tes god­het at han gjor­de det. Mens pre­si­dent Roosevelt gjer­ne ville hjelpe de­mo­kra­ti­ene i Eu­ro­pa som kjem­pet mot Hitler, ville fler­tal­let av ame­ri­ka­ner­ne hol­de USA uten­for krigen.

<b>RED­DET:</b> Kron­prin­ses­se Mär­tha og bar­na ved an­koms­ten til New York. Hun var let­tet over å være i sik­ker­het, men de psy­kis­ke påkjennin­ge­ne tok på. For­an fra venst­re ser vi prins Har­ald, prin­ses­se Ast­rid og prin­ses­se Ragn­hild, som den gang var hhv. tre, åtte og 10 år gam­le.
RED­DET: Kron­prin­ses­se Mär­tha og bar­na ved an­koms­ten til New York. Hun var let­tet over å være i sik­ker­het, men de psy­kis­ke påkjennin­ge­ne tok på. For­an fra venst­re ser vi prins Har­ald, prin­ses­se Ast­rid og prin­ses­se Ragn­hild, som den gang var hhv. tre, åtte og 10 år gam­le.

Les også (+): Mannen som sto bak blodbadet på Nesodden

En side ved henne er altfor dår­lig kjent

Roosevelt øns­ket at de land­flyk­ti­ge kon­ge­li­ge skul­le på­vir­ke det ame­ri­kans­ke fol­ket, og til det­te for­må­let pas­set kronprin­ses­se Mär­tha per­fekt.

Ufor­skyldt had­de hun blitt flykt­ning da hen­nes land var blitt angre­pet, og hun var i tillegg sti­lig og ka­ris­ma­tisk.

Mär­tha var rett og slett en kvin­ne som gjor­de inn­trykk. Like ve­sent­lig var det at den nors­ke kronprinses­sen var in­ter­es­sert i og kun­ne mye om po­li­tikk, en side ved henne som Isaksen me­ner er altfor dår­lig kjent.

– Man­ge av dem som har skre­vet om henne har vært tilbøye­lig til å leg­ge vekt på henne som «bare mor og hustru», sier Isaksen.

– Det var hun na­tur­lig­vis også, men kron­prin­ses­se Mär­tha var in­ter­es­sert i po­li­tikk al­le­re­de før kri­gen, og i Washington kom hun til å spille en be­ty­de­lig po­li­tisk, hu­ma­ni­tær og diplo­ma­tisk rol­le for å frem­me Norges sak i USA, og mer enn noen an­nen, sier han.

Les også: (+)Den norske spionen hoppet ut i fallskjerm med 25.000 kroner. Så ble han borte.

<b>MÄRTHAS INN­FLY­TEL­SE:</b> 16. sep­tem­ber 1942 holdt pre­si­dent Roosevelt sin be­røm­te «Look to Norway»-tale, med kron­prin­ses­se Mär­tha ved sin side. I ta­len hyl­let han Norges tap­re mot­stands­kamp mot tys­ker­ne. Bak til høyre ser vi presidentfrue Eleanor.
MÄRTHAS INN­FLY­TEL­SE: 16. sep­tem­ber 1942 holdt pre­si­dent Roosevelt sin be­røm­te «Look to Norway»-tale, med kron­prin­ses­se Mär­tha ved sin side. I ta­len hyl­let han Norges tap­re mot­stands­kamp mot tys­ker­ne. Bak til høyre ser vi presidentfrue Eleanor. Foto: Bioflame

Ryk­ter opp­står mellom Märtha og Roosevelt

Isaksen har gått gjen­nom Roosevelts ka­len­der fra da Mär­tha an­kom USA høs­ten 1940 og frem til Roosevelt døde i ap­ril 1945. Og har fun­net at de møt­tes på 248 da­ger i dis­se åre­ne.

Det er utvil­somt svært mye, og Isaksen tvi­ler på at Roosevelt traff noen and­re så ofte i dis­se åre­ne, bortsett fra nær fa­mi­lie og noen med­ar­bei­de­re samt Mar­ga­ret Suckley, hans kan­skje nær­mes­te fortrolige.

  • Kron­prin­ses­se Mär­tha ble født som svensk prin­ses­se
  • 28. mars 1901. Hen­nes ful­le navn var
  • Mär­tha So­fia Lo­vi­sa Dag­mar Thy­ra
  • Gift med kron­prins Olav 21. mars 1929
  • Tre barn:
  • Raghild, Ast­rid og Har­ald
  • Døde 5. ap­ril 1954, 53 år gam­mel
Se mer

Når en mann og en kvin­ne mø­tes så ofte, og helt åpen­bart fin­ner gle­de i hver­and­res sel­skap, er det kan­skje ikke så un­der­lig at det opp­står ryk­ter. Noe det gjor­de om pre­si­den­ten og den nors­ke kron­prin­ses­sen.

Ryk­ter som har holdt seg til den­ne dag.

Trond No­rén Isaksen har i sin bok ned­lagt be­ty­de­lig ar­beid for å komme helt til bunns i den­ne «his­to­ri­en» om Mär­tha og Roosevelt. Ut fra all kor­re­spon­dan­se og and­re sam­ti­di­ge kil­der er han ikke i tvil.

<b>AK­TU­ELL:</b> I bo­ken Kron­prin­ses­sens krig. Den san­ne his­to­ri­en om kron­prin­ses­se Mär­tha og Franklin D. Roosevelt tar his­to­ri­ke­ren Trond No­rén Isaksen le­ser­ne med bak ku­lis­se­ne i Det hvite hus, hvor kron­prin­ses­se Mär­tha gjor­de en vik­tig po­li­tisk, di­plo­ma­tisk og humanitær inn­sats. Hver­ken før el­ler se­ne­re har noen i det nors­ke kon­ge­hu­set vært tet­te­re på ver­dens­be­gi­ven­he­te­nes sent­rum.
AK­TU­ELL: I bo­ken Kron­prin­ses­sens krig. Den san­ne his­to­ri­en om kron­prin­ses­se Mär­tha og Franklin D. Roosevelt tar his­to­ri­ke­ren Trond No­rén Isaksen le­ser­ne med bak ku­lis­se­ne i Det hvite hus, hvor kron­prin­ses­se Mär­tha gjor­de en vik­tig po­li­tisk, di­plo­ma­tisk og humanitær inn­sats. Hver­ken før el­ler se­ne­re har noen i det nors­ke kon­ge­hu­set vært tet­te­re på ver­dens­be­gi­ven­he­te­nes sent­rum.

In­gen­ting ty­der på at de var els­ke­re

– Det er in­gen­ting som ty­der på at de var els­ke­re. Fak­tisk så kan hele den­ne his­to­ri­en skri­ves til­ba­ke til en sver­te­kam­pan­je mot pre­si­den­ten som den eks­tremt Roosevelt-fi­endt­li­ge avi­sen Chi­ca­go Tribune sat­te i gang, av po­li­tis­ke år­sa­ker, sier han.

– I lø­pet av hele kri­gen kom det små, men usan­ne, drypp, som for eks­em­pel: «For fjer­de hel­gen på rad til­brak­te vak­re prin­ses­se Mar­tha på Hyde Park (Roosevelts land­sted)», og teg­net på den­ne må­ten et visst bil­de av re­la­sjo­nen mel­lom Mär­tha og Roosevelt, for­tel­ler han.

At de ikke var els­ke­re be­tyr ikke at det ikke var ster­ke og var­me fø­lel­ser in­vol­vert. En av Roosevelts sønner har be­skre­vet for­hol­det som «a ro­mant­ic friend­ship», et ro­man­tisk venn­skap, men var sam­ti­dig klar på at for­hol­det ikke var av sek­su­ell ka­rak­ter.

Les også (+): Norges glemte koloni-eventyr endte med fyll, korrupsjon og slaveri

Roosevelts drøm­me­kvin­ne

Pre­si­den­ten fore­trakk å omgi seg med kvin­ner, og han lik­te dem høye, dan­ne­de og aris­to­kra­tis­ke. Men de måt­te også ha noe in­ter­es­sant å si. Der pas­set Mär­tha per­fekt inn.

Roosevelts kone Elea­nor var en for­mi­da­bel kvin­ne som had­de ster­ke me­nin­ger i po­li­tik­ken og ustan­se­lig maste på man­nen sin for å få hans støt­te for sine pro­sjek­ter. Mär­tha var ikke slik. Sam­men med henne kun­ne Roosevelt slap­pe av.

<b>GLE­DE OG NYT­TE:</b> Kron­prins Olav, kron­prin­ses­se Mär­tha og pre­si­dent Roosevelt – alle gode ven­ner. Men ut­over venn­ska­pet had­de de også nyt­te av hver­and­re i kam­pen mot Nazi-Tysk­land.
GLE­DE OG NYT­TE: Kron­prins Olav, kron­prin­ses­se Mär­tha og pre­si­dent Roosevelt – alle gode ven­ner. Men ut­over venn­ska­pet had­de de også nyt­te av hver­and­re i kam­pen mot Nazi-Tysk­land.

– Mär­tha var svært godt in­for­mert om hva som skjed­de i Eu­ro­pa. Kong Haakon skrev til henne hver uke. Uten­riks­mi­nis­ter Tryg­ve Lie stol­te på henne hund­re pro­sent. Hun had­de et stort nett­verk som satt nær mak­ten, og hun sti­mu­ler­te Roosevelts in­ter­es­se for Eu­ro­pa, sier Isaksen.

– Og Roosevelt gjor­de mye for Norge, for­di det var én per­son, kron­prin­ses­se Mär­tha, som fô­ret ham med opp­lys­nin­ger om alt som skjed­de der, for­tel­ler han.

At det ikke var noe an­net enn et varmt venn­skap mel­lom dem, un­der­stre­kes av Roosevelts iver et­ter å få kron­prins Olav på be­søk, for­di han viss­te at det ville gle­de Mär­tha.

Men ikke bare der­for.

Også for­di kron­prin­sens be­søk kun­ne bi­dra til å sti­mu­le­re ame­ri­ka­ner­nes in­ter­es­se og en­ga­sje­ment for Eu­ro­pa. Det had­de han nep­pe gjort om han sto i med kona hans, ar­gu­men­te­rer Isaksen.

Les også (+): Torstein fremsto som pratsom og jovial. I virkeligheten var han en iskald skuespiller som lurte tyskerne trill rundt

Be­und­ret Mär­tha

Elea­nor Roosevelt sat­te også stor pris på Mär­tha, men det hend­te at hun syn­tes man­nen sver­met litt vel mye for kon­ge­li­ge, og at hun ble ir­ri­tert på flør­tin­gen mel­lom man­nen hen­nes og den nors­ke kronprinses­sen.

Men hun var ikke sja­lu, og hun og Mär­tha job­bet sam­men un­der kri­gen, blant an­net for Røde Kors.

Da kron­prin­ses­se Mär­tha døde 5. ap­ril 1954, skrev Elea­nor Roosevelt i en min­ne­bok om henne: «For oss [i USA] vil hun all­tid re­pre­sen­te­re de fi­nes­te egen­ska­pe­ne en kvin­ne kan ha – mot, tål­mo­dig­het, god­het og edel­mo­dig­het».

Denne saken ble første gang publisert 02/11 2020, og sist oppdatert 03/07 2024.

Les også