Afrikas største by
De enorme kontrastene lokker: Fra de høye skyskraperne til kilometer med slum
«Evig eies kun et dårlig rykte», heter det. Å være arnested for omfattende e-postsvindel har således ikke hjulpet Nigeria. Men «nigeriabrevene» til tross, Lagos, den største byen i Nigeria, lokker med sine massive kontraster, fra de høye skyskraperne til kilometer med slum.
Last Call Lagos, snatrer det fra høyttaleren. Det er tett med folk på flyet. Da jeg endelig finner setet mitt, nekter fyren i midtgangsetet å reise seg. «Well, I have just sold your seat to the women in front,» sier han.
«So how much did you get? We can share it,» repliserer jeg raskt, og mannen drar på smilebåndet.
Er det en ting som kjennetegner nigerianere, er det å møte fremmede med godt humør og ofte med en fleip.
Slumnezia
– Yavo, Yavo! roper barna og vinker når båten passerer. «Yavo» betyr «hvit mann» på egun/ogu-
folkets språk. Søppelet flyter tett i det møkkete vannet, og husene henger knapt sammen. Makoko kalles Afrikas Venezia, det skyldes kanalene og definitivt ikke arkitekturen.
– Jeg er nest eldste sønn av høvdingen, sier guiden min. Han heter Sunday. Et populært navn på menn som er født på ... nettopp søndager. – Navnet «Makoko» kommer fra vår tradisjonelle justis, fortsetter han.
– Hvis noen gjorde noe galt, ble de bundet fast i en båt og fraktet rundt slik at alle i landsbyen var varslet.
Egun-folket er fiskere og sterkt knyttet til havet. Mange misliker å gå «på land». Sunday tok deler av utdannelsen sin på land, men det er her i Makoko han hører hjemme.
– I 2012 bestemte politikerne at landsbyen skulle fjernes. Vi fikk tre dagers varsel på å flytte. Hvor skulle vi dra? Det er nærmere 200 000 mennesker her!
Da gravemaskinene kom, ble det konfrontasjon, og en av de eldre som skulle forhandle ble drept. Da trakk de seg tilbake. Nå bor vi her på lånt tid.
Noen barn fisker fra tømmerstokker som ligger og flyter i kanalen. Bak dem går Afrikas lengste bro, Third Mainland Bridge, som er 11,8 kilometer lang. Den forbinder Lagos Island med fastlandet. Makoko er verdens største slum på vann og helt unik i sitt slag.
Frihetens tegn
Lagos Island er sentrum av Lagos. Menneskemengden, de statlige institusjonene, de hektiske markedene, de historiske minnesmerkene. Et vrimmel av inntrykk.
Midt oppe i alt dette oppleves Freedom Park, tidligere et fengsel fra kolonitiden, som en oase. Parken ble grunnlagt i 2010 for å feire 50 års uavhengighet.
Det gamle fengslet var for mange nigerianere selve symbolet på den koloniale undertrykkelsen. Etter uavhengigheten ble det utsatt for vandalisme. I dag er det kommet opp noen kunstinstallasjoner, og parken har mange musikkarrangementer.
I skyggen av et stort tre sitter en gruppe menn og røker marihuana. Ved siden av dem henger skiltet om at all bruk av narkotika er forbudt. Atmosfæren er avslappet. Jeg tar opp kameraet.
– Unnskyld. Sir. Det er ikke tillatt å ta bilder her, sier sikkerhetsvakten.
– Men, du kan få tillatelse dersom du betaler 10 000 nigerianske naira (omtrent 230 kroner). Nigeria er landet hvor alt kan kjøpes, også retten til å knipse et bilde.
The Yahoo boys!
– Mitt navn er Sunday, sier sjåføren.
– Så du er født på en søndag? Hva er dine andre navn?
– Mitt innfødte navn er Babatunde. Mitt kristne navn er Joseph. Bayo og Muyiwa er andre innfødte navn jeg bruker. Og mitt etternavn er Obisesan.
Å ankomme til Lagos er som å skifte bølgelengde på virkeligheten. I tillegg til alle de reelle navnene menneskene har, finnes det også dem som bruker falske navn.
– Vi kaller dem The Yahoo boys. De lager falske profiler på Facebook og sender ut mailer hvor de utgir seg for å være prinser fra Nigeria. Det har gitt oss et dårlig rykte, sier sjåføren.
Nettkriminalitet fra Nigeria er utbredt. De vanligste svindelfremstøtene inkluderer bruken av falske konti, bytte av lokasjoner og produksjon av falske dokumenter.
«The Yahoo boys» omtaler ofte seg selv som forretningsmenn; ofrene er «kunder». Man ordner falske dokumenter på ikke-eksisterende forsendelser, og lurer på den måten kunden til å betale alle mulige avgifter og fortollinger inntil de til slutt innser at produktet aldri kommer.
Yahoo-gjengen operer også med datingtjenester som lurer kunden inn i et nett av løgner, og før han vet ordet av det betaler han for fiktive flybilletter, fiktive sykehusopphold eller hva det nå er som hans fiktive kjæreste trenger «hjelp» til.
I et land med ekstrem fattigdom er nettsvindel blitt en karrierevei for mange. De dyktige kan tjene på én dag, hva en ingeniør eller advokat tjener på en måned. Og risikoen er minimal. Nettkriminalitet er ikke prioritert av nigerianske myndigheter, og skulle en bli tatt, kan det alltid ordnes med «en gave».
Elitens lekeplass
– Victoria Island er som New York, forteller Sunday.
– Lagos består av flere øyer, og Victoria Island er hjem til finansdistriktet i Lagos. Det er ingen som bryr som om hva du gjør her. Det er homofile her (forbudt i Nigeria). Det er nattklubber som holder det gående til neste morgen. Det er strender hvor du kan rave rundt full midt på dagen.
Øya er kort fortalt lekeplassen for Lagos’ elite. Skulle politiet gripe inn mot noen, kan det godt være at den anholdte har kontakter nok til at tjenestemannen mister jobben.
På Hard Rock Cafe er veggene pyntet med blant annet en gitar signert av BB King og Tom Pettys skjorte. Selv finner jeg stripen av privat strand på Victoria Island mer spennende, den er som drømmene i Lagos. Jeg treffer pastoren Joseph. Multikunstneren Lucky.
Og jentene som begynner å danse da jeg løfter kameraet, og sender meg smil med løfter om noe mer. Øya er for eliten, og de som gjerne vil henge seg på. Nattklubber som aldri stenger, gallerier med alt det nyeste innen vest-afrikansk kunst, innbydende steder hvor man kan drikke sin cafe latte.
Men her er også områder som ikke passer helt inn. Sunday stopper og peker.
– Dette er okkupanter. Politiet har forsøkt å kaste dem vekk fra eiendommen, men nå har de gitt opp. De selger øl. Vil du ha?
Det begynner å mørkne. På andre siden av gaten er hovedkontorene til det franske oljeselskapet Total. En sterkt (be)ruset mann nærmer seg. Han er meddelsom. – Det ene arret fikk jeg fra en motorsykkelulykke, det andre fra en slåsskamp. Jeg tømmer søppel her på Victoria Island og havnet i krangel med en som kastet avfall på gata.
Coco Peter stryker seg over arrene i ansiktet. – Nå jobber jeg med å lage en musikkvideo, hevder han.
Musikkmiljøet i Lagos har vært avantgarde i Afrika og hjem for utviklingen av nye stilarter. Coco Peter, tydelig inspirert av amerikansk hiphop, er en av mange som mener seg for å være «up-and-coming».
Slave new world
Støvet slår opp når bilen humper over hullene. Veien fra Lagos til den lille byen Badagry er strekningen politikerne i Nigeria glemte. Men politiet har ikke glemt. Det er søndag morgen og politisperringene står tett i tett. «God morgen. Dokumenter?
« Betjenten smiler litt for vennlig. «Dere skal til Badagry? Ta med gave på vei tilbake.» Veien til Badagry er også veien til den lille republikken Benin. Smuglerruten. Ikke våpen og narkotika, men ris og kylling som er betydelig rimeligere i Benin. På tilbakeveien venter politiet på sine gaver og gebyrer.
Badagry var utskipningshavn for slaver – særlig i årene 1736–1789. Museet Brazilian Barcoons forteller historien. Jeg har Cornerstone med meg som guide.
– Koloniherrene byttet en flaske gin mot ti slaver. For hundre slaver kunne høvdingen bytte til seg en kanon. Hva skulle han nå med en kanon?
Slaveriet var utbredt i Afrika før europeerne startet koloniseringstoktene sine. – Vi tok slaver fra andre stammer og solgte dem. Dette er viktig at vi forstår. Vi gjorde det mot oss selv, sier Cornerstone.
Men med den hvite mann ble alt større og mer brutalt. Av drøyt 12,5 millioner mennesker som ble fraktet under ekstremt kummerlige forhold fra Afrika til «den nye verden», anslås at et par millioner aldri kom levende frem. – Det folk glemmer når vi snakker om slaveriet, er at det finnes slaver i Nigeria også i dag.
I dag er det drømmen om et bedre liv som fanger mange nigerianere inn i tvangsarbeid, tigging og prostitusjon. Hele 17 prosent av verdens «moderne slaver» kommer fra Nigeria.
Make Lagos great again
– Vi trenger skikkelig lederskap i Lagos og korrupsjonen må bekjempes. Jeg har utdannelse i finans og stiller nå til valg i Lagos.
Olukayode Babtunde Awokyas vegg-til-vegg-smil avdekker en skinnende hvit tanngard. Han er raus med løpesedlene. Sunday blåser av ham.
– Det er stort sett de samme politiske partiene som styrer og kjemper mot hverandre. Det meste er avtalt på forhånd. Det er ingen hvit konvolutt å legge stemmeseddelen i. Alle kan se hva og hvem du stemmer på.
Nigeria er rikt på naturressurser, særlig olje. Men «Afrikas kjempe» er vanskelig å styre. Den enorme økonomiske veksten de siste årene er ikke kommet vanlige folk til gode.
Det begynner å mørkne. Veien er trygg å kjøre nå, men på nattetid er det farlig dersom en havner i kø. En gjeng kan plutselig dukke opp, slå inn rutene med jernstenger og true til seg alt du har av verdisaker.
Beats of no nation
Det er folksomt utenfor den legendariske klubben New Africa Shrine. Innenfor ligger marihuana-røyken tett. Det var her Paul McCartney røykte sin sterkeste joint og hadde en opplevelse av afrikansk musikk som han senere har beskrevet som særlig skjellsettende.
Han kom til Lagos i 1973 for å spille inn albumet «Band On The Run» i en mer eksotisk atmosfære enn Abbey Road hjemme i London kunne tilby. Biafra-krigen (eller Nigerias borgerkrig) var akkurat over, og Lagos sto som senter for vestafrikansk musikk og kunst. McCartney-besøket ble mottatt med mistenksomhet i Nigerias musikermiljø.
Den eksentriske nigerianske musikeren Fela Kuti (1938–1997) anklaget ham offentlig for å stjele «den svarte manns musikk». McCartney inviterte da Fela Kuti over til studioet. Han ankom med sine 30 koner og en pose full av ganja. Etter å ha hørt innspillingene, trakk Fela Kuti anklagene tilbake.
«The secret of life is to have no fear» står det skrevet på inngangen til det som var Fela Kutis studio, hjem, visjon og drøm – Kalakuta-republikken.
Det var her han spilte inn sine største hits. «Yellow Fever» hvor han kritiserer svarte kvinner som forsøker å bleke huden, og den militærkritiske «Zombie» fra 1977 som forårsaket at huset ble angrepet av soldater. De banket opp Fela Kuti, voldtok hans koner og drepte hans mor ved å kaste henne ut gjennom vinduet.
Fela Kuti var rebellen ingen kunne stilne. En trussel mot nigerianske myndigheter som han omtalte som «Beasts of No Nation». En multikunstner som skapte musikk som fortsetter å gi gjenklang over hele kontinent, ja, over hele verden.
Verdt å vite:
Lagos er den største byen i Afrika og har over 21 (offisielt 17) millioner innbyggere.
Nordmenn trenger visum til Nigeria. Dette må søkes ved ambassaden i Stockholm, og en må kunne fremvise hotell- og fly-bookinger, kopi av gulfeber-vaksinekort, passfoto, bevis på økonomiske midler, personlig erklæring og utfylt visum-
søknadskjema. Innreisebestemmelser kan endres på kort varsel, ifølge UDs reiseråd.
UD reiseråd: Nigeria preges av uroligheter flere steder i landet. Den senere tiden rapporteres det om økt fare for terrorangrep, også mot hovedstaden Abuja. Reisende oppfordres til å utvise aktsomhet. Sikkerhetssituasjonen forventes å forbli labil fremover. For reisende er det betydelig risiko knyttet til kriminalitet og trafikkulykker. Kriminalitet er et reelt problem i Lagos, men det går fint an å minimere risikoen gjennom å ha en sjåfør, guide og bosted i et sikkert område. Nigeria har lansert en ny seddelserie og det kan være utfordringer med tilgang til både gamle og nye sedler. Betaling skjer i stor grad med kort, men også disse betalingsløsningene er ustabile. Det er ikke lenger krav om testing for koronavirus i forbindelse med reiser til og fra Nigeria.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 13 2019
Denne saken ble første gang publisert 08/09 2023, og sist oppdatert 22/09 2023.
