Reise: Sierra LeonE
Borgerkrig, ebola og diamantkonflikter, men du verden for noen vakre strender
Landet er preget av blodige diamantkonflikter, en langvarig borgerkrig og ebola-epidemi. Men Sierra Leone er en liten juvel på hjørnet av Vest-Afrika med dype regnskoger, vakre strender og gjestfrie mennesker.
Hva! Er du ikke vaksinert mot hjernehinnebetennelse? Da kommer du ikke inn Sierra Leone. Dra tilbake! Ta vaksinen og vent i syv dager. God tur!
Helseinspektøren er bestemt. Jeg befinner meg på grensestasjonen Bo Waterside, kjent for å være notorisk korrupt.
– Bare snakk med en konstabel hvis du er uenig!
Sersjant Mohot kommer inn og smiler lurt. Han mener jeg bør høre på helseinspektøren.
LES OGSÅ: Dette bør du kunne før du reiser på ferie i sommer
Ingenmannsland
Dette er ingenmannsland. Her råder jungelens lov, den sterkestes rett, og jeg spiller på bortebane. Enda en helseinspektør dukker opp. Han starter en lang og tørr monolog om hvor farlig hjernehinnebetennelse er.
Jeg avbryter ham med: – Ok, hva heter dere? Alle kremter og veksler blikk. – Jeg heter Maddar Fahradi, kommer det endelig fra den første helseinspektøren. Den andre svarer ikke. Madder blir ivrig: – Jeg kan lage et stempel i boken mot at du gir meg 50 dollar? Du skjønner mange av vennene mine døde under Ebola.
Korrupsjonspruting
Madder velger å forsvare sin korrupsjon ved å skylde på døde venner. Ja, ikke bare venner, i morgen ryker kanskje moren? Man vet aldri.
– Du kan få rabatt, sier han. – 25 dollar?
SIM-kortet mitt funker ikke så jeg kan ikke ringe etter hjelp. Når en hel grensestasjon er korrupt, er forhandling den eneste løsningen. Jeg gir ham vaksinekortet. Madder smeller inn stempelet og lager en svært utydelig signering.
– Det ble 25 dollar. Velkommen til Sierra Leone!
The african way
Mennene flokker seg rundt meg idet jeg hopper av motorsykkelen. – Kenema? Kenema?, roper jeg.
Landsbyen Kenema ligger 132 kilometer unna. De elendige kjøreforholdene gjør at en bør beregne minst tre-fire timer. Kewley gir meg hånden. Håndtrykker er fast. – Jeg kan kjøre deg privat.
Politikontroller
I Sierra Leone er de eksperter på å stappe flest mulig mennesker inn i en bil. Å ha en bil helt for seg selv høres fristende behagelig. Kewley åpner døren.
LES OGSÅ: Drømmehelg i båt på vestlandskysten
– Forresten, jeg må levere noen kyllinger, og kan søstera mi sitte på?
Han starter og slår radioen på full styrke. Vi ryker rett inn i en politikontroll. Veien er sperret med tau. Kewley gir dem dokumentene med noen sedler inni. Vi skal møte mange politikontroller. Det er slik de tar inn kollekten.
Nesten ufremkommelig
Dumpene er så dype at bilen må krype over dem mens den krenger faretruende. Oversvømmelsene er så omfattende at vannet nesten sluker oss. Veien er omtrent ufremkommelig.
Bilen sakner farten. – Fuck, vi har punktert! Kewley ser på meg med triste øyne. – Du har med reservehjul, ikke sant?, spør jeg.
– Beklager kompis, jeg ble så opptatt med hønene jeg skulle frakte til landsbyen. Vi får kjøre til nærmeste by. Zimmi. 10 kilometer.
LES OGSÅ: (+) Bli med til verdens merkeligste ørken
Ingen reservehjul
Kewley høres optimistisk. Bilen humper sakte videre mot Zimmi, den største landsbyen mellom Bo Waterside og Kenema. Er vi reddet? Ikke helt.
– Det finnes ikke reservehjul i landsbyen, men vi kan forsøke å reparere dekket.
Folk flokker seg rundt bilen. En mann blander korn og lim i en balje. Hjulet tas av. De dekker det til med kornlimblandingen og plastposerester. Så forsøker de å blåse luft i det. Dekket utvider seg. Knirkende og motvillig. Det lekker fortsatt.
Gjestfritt
– Ok, la oss prøve på nytt, sier Kewley. Han er tålmodig, en god egenskap dersom en lever på landsbygda i Sierra Leone. Etter et tredje forsøk innser jeg at dette kan ta tid og prøver den lokale kafeen. Sierra Leone er kanskje et av verdens fattigste land, men det skorter ikke på gjestfrihet.
Korn, lim og plast
Noen kaffekopper, litt «small talk» og tre timer senere, kyler Kewley bildekket i bakken. Det hopper som en sprettball. Et mirakel! Den afrikanske løsningen, korn, lim og deler av plastposer har fikset dekket. Vi er «on the road again».Skogvoktere vinker langs veien som går igjennom Gola nasjonalpark.
Sierra Leone
Sierra Leone har et tropisk klima hele året. Den beste tiden å besøke Sierra Leone er fra oktober til mars når det er tørkeperiode.
Landet har vakre landstrakte strender, tropisk regnskog og en usedvanlig gjestfri lokalbefolkning.
Til tross for at Sierra Leone er et av verdens fattigste land (nr. 203 av 206), så er kriminaliteten relativ lav. En bør absolutt passe på verdisakene sine dersom en beveger seg i områder hvor det er tett med mennesker, og etter mørkets frembrudd bør en være forsiktig med å gå til fots i Freetown.
Kart: Google Maps
En van med turister passerer. Kanskje vi rekker frem før solnedgang tenker jeg idet bilen begynner å vingle voldsomt.
– Fuck! Fuck! Kewleys triste øyne er på meg igjen. Punktering. Høyre forhjul nå.
– Jeg gir opp! Skal betale en motorsykkel for deg.
Hei til Norge
Barn og voksne samler seg rundt meg i landsbyen Beobu.
– Et bilde? Spør jeg forsiktig. Responsen er et rungende JA! Landsbyhøvdingen Ibrahim smiler:
– La oss si hei til Norge!
Så gjør de det.
Den forsvunne diamant
– Diamonds, diamonds? Mannen hvisker forlokkende. Synet av en hvit mann vekker oppmerksomhet i landsbyen Yengema som er kjent for store diamantforekomster.
Fakta: Sierra Leone
- Den største diamanten som er funnet i Sierra Leone hadde 986,9 karat (203 gram), det skjedde i 1972.
- Sierra Leone har en lang tradisjon for religiøs toleranse som er unik sammenlignet med mange andre land i Afrika.
- Borgerkrigen 1991-2001 førte til at mer enn 50 000 mennesker ble drept og to millioner flyktet fra landet.
- I Freetown kan du oppleve hektiske markeder, kirker, moskeer, historiske Cotton Tree (et gigantisk tre fra rundt 1790), livet i slummen og strandpromenaden i Lumley begynner å minne om en miniversjon av Copacabana.
- Sierreleonerne liker å feste. Ta en tur ut på barene i Freetown.
- Banana Iceland er en ideell helgetur fra Freetown.
– Det er sjelden jeg drar tilbake hit, forteller fikseren min John. – Jeg har gode minner fra barndommen, men da borgerkrigen startet i 1991 endret alt seg. Mange av vennene mine ble opprørere. De fleste er døde i dag. Jeg valgte å rømme.
Diamantforbannelsen
Husene er falleferdige. Stolpene som bærer ledningsnettet står der, men det er ingen strøm. Nattklubben som var møtestedet i helgene, er stengt. National Diamond Mining Corporation utviklet byen, men trakk seg ut under ettpartistyret på 1980-tallet. Opprørerne brukte diamanthandelen til å finansiere krigen.
Diamantforbannelsen henger over landsbyen. Ved siden av veien gaper et stort hull hvor en gruppe menn graver ... og graver.
– Det er det tredje året jeg graver her. Det finnes ingen jobber i landsbyen så vi kan likegodt grave, forteller optimisten Jacob. – Om vi har funnet noe? Ikke det helt store! Men én dag, én dag håper jeg å finne en ordentlig diamant som vi kan få noen hundre dollars for.
Diamanten han drømmer om vil selvsagt minst tidoble verdien før den havner på det internasjonale markedet. Mange skal ha sitt før den havner der.
LES OGSÅ: En reise gjennom djevelens land
Blood Diamonds
En av de mest kjente amerikanske filmene om Afrika er uten tvil «Blood Diamonds» fra 2006 med Leonardo DiCaprio i hovedrollen.
Den ble nominert til flere Oscars og hadde et sosialt engasjement gjennom å sette fokus på hvordan diamanthandelen finansierte borgerkrigen i Sierra Leone.
Hva tenker folk i Sierra Leone om filmen? John rister på hodet.
– Hvorfor ble den ikke filmet her? Hvorfor var ingen av skuespillerne fra Sierra Leone? Hvorfor er helten hvit og de slemme sorte?
Mannen fra Albania
Diamond Lodge er eneste sted i nærheten som serverer mat med vestlig standard.
– Skål! hører jeg fra en mann i 30-årene idet vi entrer spisesalen. Vi er de eneste hvite i lokalet, og sannsynligvis på mange kilometers avstand.
– Jeg tar turen hit noen uker hvert år for å slappe av. Det er fint å slappe av i landsbyen. Drikke en brus og se på afrikanerne som går forbi.
Alex er fra Albania, og historien hans virker ikke troverdig. På vei ut av lokalet overhører jeg bruddstykker av hans telefonsamtale:
– Ja, mannen fra Tsjetsjenia skal møte meg. Avtalen er i boks.
Det er nok mer enn brusdrikking og synet av afrikanere som trekker ham hit.
Illegale diamanter
– Han venter på en større diamant. Det hele organiseres med lokale myndigheter og en fikser, sier John tørt.
Kontrollen er skjerpet etter at det ble rettet fokus på bloddiamantene, men de illegale diamantene klarer fortsatt å finne veien ut på det legale markedet.
Minnene fra fortiden
Det sies at det var fjellene rundt bukten til Freetown som ga navnet Sierra Leone da portugiserne kom hit. Fjelltoppene kunne minne om løver, og da britene koloniserte landet, beholdt de navnet.
I dag feier innbyggerne gatene. Det er første lørdag i måneden, og det betyr nasjonaldugnad. Alle er pålagt å rydde og rengjøre området rundt sin bolig.
Lov og orden
Kanskje ikke så dumt tatt i betraktning alt søppelet og plasten som hoper seg opp i de fattige bydelene. En ny æra av lov og orden er innført. Presidenten slår hardt ned på all kriminalitet. Det er til og med relativt trygt å bevege seg ute etter mørkets frembrudd. Men fortiden som diktatur spøker i bakgrunnen.
Bananøya
Skulle en trenge et avbrekk fra Freetowns nattklubber og støyende trafikk, er Bananøya kun noen timer unna. Det blåser en frisk bris idet vi går over sundet. Bølgene slår inn over revet, og Dalton manøvrer båten trygt opp på stranda. Det vokser ikke så mange bananer på Bananøya, men det vokser mye annet. Øya ser ut som en avlang, bøyd banan, og er dekket av tett regnskog. Grunnmuren til den eldste kirken i Sierra Leone er gjengrodd av planter.
LES OGSÅ: Tsjernobyl - slik ser det ut nå. 33 år etter.
Slavehandel
– Øya fungerte som en portal i slavehandelen. Slavene ble fraktet hit før ferden gikk til den nye verden. Gjennom å isolere dem unngikk man konflikter med resten av befolkningen.
Skjeletter
som gjorde opprør. Nå er det i ferd med å gro igjen, forteller Junior, høvdingens sønn. Foto: Ole Johan Moe
Ordene tilhører Junior, sønn av høvdingen. Han viser meg rundt i landsbyen på øya.
Her kan du bo
Freetown har overnattingstilbud i de fleste kategorier. Radisson Blu er den eneste av de store internasjonale hotellkjedene som er representert i Freetown.
Slik reiser du til Sierra Leone
Brussels Airlines flyr flere ganger i uken til Freetown og har den beste forbindelsen fra Oslo. En tur-retur billett koster fra 7000 kroner.
Nordmenn kan få turistvisum elektronisk til Sierra Leone.
Reisebyrået Visit Sierra Leone www.visitsierraleone.org kan utstede visum, og det er ikke nødvendig å bestille reiser med selskapet. Søknadsprosessen tar 3 dager, koster 120 dollar. Visumet er for 30 dager og kan brukes på alle grense-
overganger.
Alternativt kan en søke visum via ambassaden (den nærmeste ligger i Berlin).
Sjekk anbefalinger fra lege angående vaksine og medisiner. Det er obligatorisk med gulfebervaksine for å komme inn i landet, og den må tas minst 10 dager før avreise. Husk å ta med vaksinasjonskort.
– Dette hullet ble brukt til å drepe slaver som gjorde opprør. Nå er det i ferd med å gro igjen.
Jord og planter har lagt seg oppi brønnen. Under ligger lag på lag med skjeletter.
– Det er en sentral del av vårt lands historie, men det har ingen interesse for myndighetene. Hvorfor restaureres det ikke? Hvorfor settes det ikke opp noen minnesmerker?
– Men slik er vår samtid. Den har dårlig hukommelse.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 22 2019