Vidkun og Maria Quisling
Bodde med to kvinner: Landsforræderen forrådte sin unge kone
Vidkun Quisling kom hjem fra Ukraina med to unge jenter ved sin side. Plutselig var ikke 17-åringen han hadde giftet seg med året før, hans hustru lenger, men en «jente som han måtte hjelpe». Nå var det Maria han var gift med. Alle tre bodde sammen.
Maria Quisling var den mystiske kvinnen landssvikeren elsket. Den russiske skjønnheten tilba sin ektefelle og nøt å være «ministerpresidentens hustru».
Fortsatt er det en hemmelighet hvor Maria kom fra – og om hun overhodet var gift med Vidkun Quisling i det hele tatt …
Bilder av den mørkhårede kvinnen dukket først for alvor opp i aviser og blader etter at Vidkun Quisling 1. februar 1942 ble utnevnt til norsk «ministerpresident».
Den store seremonien på Akershus slott var forbeholdt menn, med den tyske rikskommissær Josef Terboven i spissen. Tyske generaler og nordmenn i NS-uniformer var spesielt inviterte gjester.
Etterpå ble fiffen av de fremmøtte tatt imot i den kjempemessige «Villa Grande», som flere rike nordmenn hadde eid i årene mellom den første og andre verdenskrig. Nå var den bygget ut som «førerbolig». Quisling kalte stedet Gimle gård.
Maria hadde allerede bodd et par måneder i palasset, der hun hadde sikret seg rollen som sjef for innredningen. Det var hun som valgte ut de mange møblene og pyntegjenstander fra Slottet – og ikke betydelige mengder med dekketøy i sølv fra «Det Norske Selskab», som ble «lånt» til deres overdådige herskapshus. Først denne kvelden ble hun sitt nye fedrelands «førstekvinne».
For Vidkun Quisling var hun rett og slett «Ma», og alt tyder på at han elsket den 13 år yngre kvinnen høyt. En kjærlighet som lot til å være gjensidig. Allerede under krigen fløy ryktene om hvem «ministerpresidentens frue» egentlig var.
Hele nasjonen visste at Quisling på 1920-tallet hadde tilbrakt flere perioder i Ukraina og Russland, der han i Kharkov-distriktet hadde ansvaret for hjelpearbeidet som den norske polarhelten Fridtjof Nansen utførte på vegne av Folkeforbundet og det internasjonale Røde Kors – og at det var der han møtte sin tilkomne hustru.
Etter hvert som jødehatet tiltok innen Nasjonal Samling, begynte det også å fly rykter om den fremmedartede kvinnen ved Quislings side. Om hun ikke egentlig var jøde?
Den Militære Høyskole
Quisling ble i 1911 uteksaminert som bestemann blant 18 elever på Den Militære Høyskole. Unge løytnant Quisling gjorde seg bemerket ved å holde seg unna alt som het piker, vin og sang. Blant kameratene ble han hurtig stemplet som en streber.
Men da studietiden var omme, befant Quislings navn seg på den korte listen over dem som fikk fast jobb som aspirant i Generalstaben.
I 1918 ble han beordret som militærattasche til Norges Ambassade i Sovjetunionen. Polarhelten Fridtjof Nansen sendte Quisling som sin representant til Ukraina, der millioner døde på grunn av hungerkatastrofer.
I Kharkov kastet den unge kapteinen hurtig sine øyne på den lokansatte sentralborddamen Alexandra Andreevna Voronine. «Acia» fylte 17 noen få dager før hun 21. august 1922 giftet seg med den 35 år gamle nordmannen. Hun fikk hans statsborgerskap – og det ettertraktede norske passet.
Paret reiste til Oslo, hvor Acia ble riktig hjertelig mottatt av sin nye svigerfamilie. Et år senere måtte de på nytt til Ukraina, fordi Fridtjof Nansen nærmest tryglet Quisling om å reise tilbake og fortsette innsatsen.
Les også: (+) Jon Are åpnet luka til den forliste ubåten. Det som så skjedde, sendte kalde gysninger gjennom redningsfolkene
Ny ung sekretær
Mens Alexandra tok med seg moren og reiste på en mange uker lang ferietur til Krim-halvøya, ble Vidkun alene tilbake i Kharkov. Der sørget han snart for å komme i nærmere kontakt med den nye sekretæren – Maria Vasiljevna Pasetsjnikova. Også her var det snakk om en ung skjønnhet.
Maria var alltid sparsommelig med informasjon om sin egen bakgrunn. Men journalisten og forfatteren Arvid Juritzen har i sovjetiske arkiver funnet Marias helsekort fra 1923.
Der går det tydelig frem at hun allerede var gift – et faktum som i seg selv ville gjøre det umulig for henne å gifte seg med Vidkun Quisling.
Men Quisling var også gift. Så derfor er det mystisk når Maria alltid hevdet at hun og Vidkun ga hverandre sine «ja» 10. september 1923 på den norske legasjonen i Moskva. Problemet er at dette ikke kan stemme, for legasjonen hadde simpelthen ikke juridisk rett til å gifte folk.
Arvid Juritzen kan dessuten dokumentere at den norske sendemannen ikke oppholdt seg i Sovjet på det aktuelle tidspunktet, så et bryllup mellom Maria og Vidkun fant nok i virkeligheten aldri sted.
De to må på ett eller annet tidspunkt ha blitt enige om å narre hele verden til å tro at de hadde vært gift i mange år.
De kan vel ikke ha trodd sine egne øyne og ører i familien Quisling, da Vidkun sommeren 1924 kom hjem på ferie med to kvinner i følget. Nå var ikke Acia lenger hans hustru, men en ung jente som han måtte hjelpe. Og nå var det Maria han var gift med.
Det kom ingen ytterligere forklaring på virvaret, men det er ingen grunn til å tvile på at folk må ha undret seg, og også skvaldret om denne underlige trekanten.
Før hadde Vidkun alltid holdt seg unna kvinner, og nå hadde han plutselig to?
Les også: (+) Jeg innledet et hemmelig forhold til min søsters eksmann. Men så ringte hun og fortalte sjokkerende nyheter
Gift eller ei?
Alexandra ble kjørt ut på et sidespor og havnet på en årelang flukt som til slutt brakte henne til USA. Det må ha vært en lettelse for Quisling å bli kvitt denne kvinnen, som levde helt til 1993.
Hun var et omvandrende bevis på at han enten var gift med to kvinner, eller at han i beste fall hadde løyet på seg ekteskapet med Maria.
Da paret i 1930 flyttet til Norge, etter at Quisling de siste årene hadde vært diplomat og forretningsmann i Moskva, forsøkte han å finne en vei inn i norsk politikk. Han etablerte «Nasjonal Samling», men gjennom 30-årene ble ikke partiet til noe mer enn en ubetydelig sekt.
Mens Quisling skrev artikler eller reiste rundt i landet for å holde politiske taler, var Maria den hjemmeværende hustruen som hver kveld ventet med lengsel og smerte på ektefellen.
Under det tyske angrepet på Norge utropte Quisling seg selv til statsminister i en «nasjonal» regjering. Han måtte gå av få dager etterpå, og nå sørget tyskerne for at han fikk vente i nesten to år på å bli utnevnt til såkalt «ministerpresident».
«Ministerpresidenten» fikk kontor på Slottet, og paret flyttet inn i en kjempevillaen på Huk.
I årene før krigen skriver ektefellene ofte brev til hverandre. Det handler mye om penger og økonomiske sorger. Bevarte brev viser en kjærlig omgangstone, men det avslører også at Maria var en ensom kvinne med teatralsk hang til å blåse opp småtterier til å bli problemer av enormt omfang.
Les også: Henny Moan: – Han hadde planlagt at meg skulle han ha
Fikk de et barn?
Under krigen ble det fortalt om «Føreren» at han hadde et godt øye til døtre fra opptil flere gode bondefamilier. Enkelte pekte sågar ut odelsdøtre med ansiktstrekk som kunne ligne. Men spørsmålet om han hadde fått barn utenfor ekteskap, ble aldri tatt seriøst opp.
Under avhørene i 1945 ble Vidkun Quisling heller ikke konfrontert med at Maria må ha vært gravid i 1925. Ikke noe tyder på at hun fikk barnet, og ingen kan si om Vidkun var faren – eller hvor avkommet eventuelt ble av.
Som husfrue på Gimle Gård kunne Maria slå om seg med penger, for – etter mange år med økonomisk smalhans – hadde ektefellen nå fått seg en betydelig årslønn. Hun bestilte pelser og dyrt motetøy fra de fineste butikkene i hovedstaden og ba om at regningene måtte bli sendt til «fru Quisling, Slottet».
I en tid hvor nordmenn flest måtte nøye seg med lite og dårlig mat, kunne Maria få absolutt alt hun trengte av kjøtt og melkeprodukter. Alkohol i store mengder ble levert fra Vinmonopolet.
Maria Quisling slapp unna med en natt i varetekt og ble aldri tiltalt for landssvik eller andre forhold under krigen. Alle hennes eiendeler ble imidlertid beslaglagt, og hun slåss i syv år for å få tilbake det hun mente var hennes del av ekteparets felles formue.
Til slutt lyktes hun i å få tilbake mange av maleriene som Vidkun hadde kjøpt billig i Sovjet, mange andre gjenstander og – til henne store lettelse – den tre roms store leiligheten i Erling Skjalgssons gate på Frogner.
I sitt siste brev fra dødscellen på Akershus festning la Vidkun ved en lokk av sitt eget hår – et minne til «Ma». Han erklærte på nytt sin store kjærlighet til henne og takket for de 22 årene som de fikk sammen.
«Jeg er uskyldig. Hils min kone», var han siste ord før henrettelsen fant sted i daggryet 25. oktober 1945.
Samme gravsted
Først i 1959 ble urnen med asken etter Vidkun Quisling utlevert, slik at Maria kunne få den satt ned på familiegravstedet ved Gjerpen kirke. Venner fra NS-tiden holdt kontakten og forsøkte så godt de kunne å hjelpe og trøste.
Men Maria var plaget av fysiske og psykiske skavanker. Når hun en sjelden gang iblant kunne reise på rekreasjon til en institusjon utenfor Lillehammer, skrev hun seg inn som «Maria Bang». Både ansatte og andre pasienter visste godt hvem hun var, men alle lot «fru Bang» være i fred.
De siste to årene av sitt liv tilbrakte ministerpresidentens enke på et gamlehjem i Uranienborgveien i Oslo. Hun døde 17. januar 1980 og ble begravet ved sin manns side på kirkegården i Gjerpen.
Kilder: Arvid Juritzen: «Quisling privat», Juritzen Forlag, 2013. Hans Fredrik Dahl: «Vidkun Quisling. En fører blir til», Aschehoug, 1992. Hans Fredrik Dahl: «Quisling – en norsk tragedie», Aschehoug, 2004. Bodil Stenseth: «Quislings ran – Historien om Villa Grande», Press Forlag 2017.
