Skjelettkysten:
«Porten til helvete»: – «Det finnes ikke en mer forrædersk kyst enn denne
Tidlige bosettere omtalte kystområdet som «landet gud skapte i sinne», mens portugisiske sjømenn skal ha kalt Namibias beryktede kyststripe for «porten til helvete».

Den såkalte «Skjelettkysten» er en 40 kilometer bred og 500 kilometer lang kyststripe i Namibia. Her kolliderer den kalde Benguelastrømmen og Atlanterhavet med det enorme ørkenområdet i Namibia på Afrikas sørvestkyst.


Ublidt møte
«Skjelettkysten» har fått navnet sitt etter alle de strandede hvalene som endte sine dager på den øde kyststrekningen. Men også mange skip har fått et ublidt møte med den forræderske kyststripen.
Tykk tåke, kraftige vinder, røff sjø og skiftende strømforhold gjør farvannet lumsk. Mange skip har måttet gi tapt.
Sjømennene som lyktes med å karre seg i land hadde minimale sjanser til å overleve i de ugjestmilde omgivelsene av sand og salt sjø. Også et norsk skip skal ha møtt sin skjebne her. Barken «Henrik Ibsen» skal ha sunket utenfor Cape Cross i 1896, under lasting av guano, ifølge Petter Malmsteins seilskuteregister.


Levende kyst
«Det finnes ikke en mer forrædersk kyst enn denne. Ikke bare har den aldri blitt fullstendig kartlagt, kartleggingen er gjort ved observasjon fra havet og er upålitelig. Kysten gir lite eller intet livsgrunnlag, men er selv levende. Den beveger seg. Dag etter dag, måned etter måned, beveger den seg vestover og lenger ut i havet.»
Slik beskriver John Henry Marsh kysten i sin bok «Skeleton Coast» fra 1944. Boken omhandler den dramatiske redningsaksjonen som fant sted etter at lasteskipet MV «Dunedin Star» forliste utenfor «Skjelettkysten» i 1942.


Redningsoperasjon
Skipet var på vei fra Liverpool til Midt-Østen med militære forsyninger, og hadde et mannskap på 85 personer i tillegg til 21 passasjerer, blant dem kvinner og barn.
«Dunedin Star» skulle innom Cape Town, og siden de seilte uten eskorteskip, holdt kapteinen skipet seg så tett på kysten som mulig for å minimere risikoen for ubåtangrep.

Men 29. november traff skipet på noe som sprengte hull i skroget. Kapteinen hadde intet annet valg enn å kjøre «Dunedin Star» opp på stranden. Deretter startet en 25 dager lang redningsoperasjon som omsider fikk alle de skipbrudne i sikkerhet.
Det skal fortsatt være mulig å se rester av skipet, i likhet med flere andre skipsvrak. Vinden kan imidlertid medføre at enkelte av vrakene i perioder forsvinner helt eller delvis under sand.


Etterlatt til elementene
I dag er skipsvrakene fra 1900-tallet og opp til nyere tid en turistattraksjon. Det nyeste vraket stammer fra mars 2018. Da gikk den japanske tråleren «Fukuseki Maru No. 7» på grunn i Durissa Bay, cirka to kilometer utenfor Ugab-elvens utløp.

Til tross for flere forsøk på å redde skipet, ble det til slutt etterlatt til elementene. Den 50 meter lange og 380 tonn tunge tråleren, bygget i 1996, var lastet med tunfisk da det forliste.
Mannskapet på 24 ble reddet i land med helikopter. Ifølge avisene Allgeimene Zeitung Namibia og Windhoek Express ble det i 2019 iverksatt en anbudsrunde for å få vraket fjernet, men det later til at «Fukuseki Maru No. 7» fortsatt ligger på «Skjelettkysten» mens elementene sakte, men sikkert bryter henne ned.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 57 2021