NORGES STØRSTE PRIVATBOLIG PÅ 2300 KVADRAT:
Familiegodset er Norges største privatbolig – nå er det til salgs
Familiedynastiet Treschow har gjennomgått flere tragedier, og fått erfare at gods og gull ikke kan forsikre det skjøreste av alt, nemlig livet. Nå åpner familien dørene til slottet.
Slottet Fritzøehus i Larvik, som er Norges største privatbolig, er nå til salgs. Huset har vært i Treschow-familien i syv generasjoner, men blir nå lagt ut for salg for første gang siden det ble ferdigstilt for 160 år siden.
– Jeg har hatt dårlig samvittighet for at det store, fine huset står så mye tomt. Min mor la virkelig ned en innsats over et helt tiår for å få huset tilbake i stand. Hun pusset opp eiendommen og huset etter at hennes far og bestefar hadde latt det stå og forfalle, forteller dagens eier, Michael Stang Treschow til VG.
Treschow holder foreløpig prisantydningen på huset hemmelig, men i følge VG vil summen ligge på et sted mellom 300 og 600 millioner kroner, avhengig hvor mye interiør som selges med eiendommen.
– Det viktige for meg er at jeg finner den rette personen til å ta over. Det er selvfølgelig en viss økonomisk sum som må møtes, men jeg vil ha en god, ny eier som setter pris på historien og vil utvikle stedet videre, sier Treschow til VG.
Mille-Marie Treschow
Da godseier Mille-Marie Treschow døde i 2018, bare 64 år gammel, etterlot hun seg ett av Norges vakreste slott. Et slott som i over 150 år har vært skjult bak høye gjerder og tett skog. Eid av en familie som har gjennomgått flere tragedier, og som virkelig har fått erfare at gods og gull ikke kan forsikre det skjøreste av alt, nemlig livet.
I november 2020 ga familien ut en praktbok, som både forteller slottets og Treschow-familiens historie, og som for første gang inviterer publikum med på innsiden av det ærverdige og nyrenoverte slottet.
Fritzøehus i Larvik er Norges største privatbolig. Det har en boflate på 2300 kvadratmeter, fordelt på 75 rom, ligger 100 meter fra sjøkanten og er omringet av en gigantisk park.
• Slott i Larvik
• Tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan og bygget av Michael Treschow i årene 1863–1865
• Har siden vært i familien Treschows eie
• Norges største private bolig med en grunnflate på over 2000 kvadratmeter
• Eies i dag av Michael Stang Treschow, Mille-Marie Treschows sønn fra
ekteskapet med Andreas Stang
Det enorme slottet er bygget i lysegul, hollandsk teglstein av Mille-Maries tippoldefar i årene 1863–1865. Han så seg ut tomten, klatret opp i stiger og instruerte arkitekten om hvilke fasader og rom som skulle ha utsikt mot Skagerak eller mot bøkeskogen. For oldefar Michael var kun det beste godt nok. Han var en særdeles driftig mann som forvaltet både et jernverk, et gods og enorme skogområder.
Men da oldebarnet hans, Mille-Marie, overtok i 1986, 120 år senere, var slottet i en sørgelig forfatning. Det skrek etter oppussing. Samtidig sto virksomhetene tilknyttet Fritzøehus foran store krav til omstilling hvis de skulle overleve. Utfordringene sto i kø for den unge arvingen.
Les også: Olav Thon (100) og kona Sissel:– Vi er takknemlig for at vi har hverandre
Den store tragedien
I tillegg til materielle og økonomiske utfordringer hadde familien Treschow også en usedvanlig tung sorg å hanskes med i denne tiden. Det var så visst ikke første gang sorgens mørke teppe la seg over det vakre slottet.
Unge Mille-Maries planer hadde lenge vært å utdanne seg til ergoterapeut. Hun hadde studert matlaging i Frankrike og var nettopp kommet hjem fra studier i England, den sommeren da det fatale dødsbudskapet banket på slottsdøren.
Det gjaldt lillebror Fritz Gerhard på 18 år.
Han, som hele tiden hadde vært utpekt til å overta både slottet og bedriften, var funnet død på en øde skogshytte i Luksefjell utenfor Skien. En ufattelig tragedie hadde nok en gang rammet familien.
Vådeskuddet
Fritz hadde vært på hyttetur sammen med sin to år eldre venn, godseiersønnen Johan Leopold Løvenskiold fra Skien, og hans unge kjæreste fra Oslo. Ifølge politirapporten referert i lokalavisen Østlands-Posten, tok han ned en rifle fra veggen. Mens han sjekket våpenet, gikk det av. En kule føk gjennom rommet og rammet hans gode venn med et dødelig treff.
Fritz Gerhard var i sjokk, han ante ikke at våpenet var ladd. Sammen med Johan Leopolds kjæreste kastet han seg inn i bilen for å hente hjelp. Men i en sving skrenset bilen og kjørte utfor veien. Fritz Gerhard løp tilbake for å se etter vennen, mens kjæresten løp videre for å finne hjelp.
Da hun kom tilbake til hytta med hjelp, lå Fritz Gerhard død ved siden av Løvenskiold. Tragedien forårsaket sjokkbølger i begge familier, og i Fritzøehus måtte arven omfordeles.
Mille-Marie tar ansvar
I sorgens smertefulle fortvilelse merket eldstedatteren Mille-Marie en sterk vilje og en voksende virketrang. Hun sto frem for sin sorgtunge far og sa seg klar til å overta ansvaret.
Han nølte, men hun endret kurs, la alle sine tidligere fremtidsplaner på hylla og tok en økonomisk utdannelse. Selv var hun ikke oppvokst på slottet, det var farmor og farfars hjem. Men da situasjonen krevde det, tok hun ansvar for alt.
I 1988 flyttet hun inn på slottet med ektemannen Andreas Stang og sin førstefødte sønn Michael. En liten datter var også på vei. For første gang på lenge skulle det endelig høres barnelatter i slottet, og små føtter skulle løpe rundt på plenene i parken. Lykken hadde vendt tilbake, men arbeidsoppgavene tårnet seg opp for den unge tobarnsmoren.
Les også: (+) Vi var som skapt for hverandre. Så fortalte jeg hva som hadde skjedd på jobbintervjuet
Danskekongens gods
Mille-Marie engasjerte seg straks i sine forfedres stolte bedrifter, både det tidligere jernverket og de enorme skogeiendommene. Virksomheten har lange tradisjoner som hjørnestensbedrift i Larvik.
Da Norge lå under Danmark, yndet de danske kongene å opprette grevskap på ulike steder i Norge. Grevskapene fikk innvilget store privilegier. Men ikke alle var like dyktige til å forvalte formuen. På grunn av økonomiske vansker ble Larvik grevskap satt under danskekongens egen administrasjon. Daværende Fritzøe jernverk og sagbruk ble forpaktet bort, uten at det forbedret driften noe særlig.
I 1805 fikk jernverket så stor gjeld at kongen selv måtte overta. Men da Danmark tapte Norge til Sverige i 1814, fikk danskekongen beskjed om å selge unna alle eiendommene sine i Norge. I 1817 ble jernverket overtatt av en kjøpmann, en prest og en tollkasserer. Det ble slett ingen suksess. Deretter kjøpte danskekongens juridiske rådgiver og gode venn, Fredrik Wilhelm Treschow, hele herligheten.
Men det var først da hans sønn, Michael Treschow, overtok, at jernverket ble gjenreist til sin tidligere storhet. Michael økte formuen, og snart var han i gang med å bygge et staselig hjem. Mille-Maries tippoldefar bygde seg like godt et slott som sto ferdig i midten av 1860-tallet, og som fikk navnet Fritzøehus.
Kong Oscar II på besøk
Slottet ble tegnet av den danske arkitekten Jacob Wilhelm Nordan, som, foruten slottet i Larvik, også tegnet over 90 norske kirker, deriblant Sofienberg kirke i Oslo.
Slottet ble bygget i italiensk renessansestil, 100 meter fra havet og omgitt av nydelig bøkeskog. Likevel valgte Michael Treschow og hans kone snart å flytte tilbake til København. Men noen år senere flyttet deres sønn, Fritz Wilhelm Treschow, inn på slottet med sin hustru Fanny.
Han var om mulig enda driftigere enn sin far og iverksatte flere nye påbygg. En ny tjenerfløy, stall og vognstall så dagens lys.
Fritz Wilhelm var dessuten en utadvendt mann som trivdes med stor selskapelighet. Nå ble Fritzøehus stedet der mye skjedde. Her møttes fiffen. Kong Oscar II av Norge og Sverige var en god venn av paret og en hyppig gjest på slottet.
Fritz og Fanny fikk ingen barn, men hadde desto mer tid til å pleie og utsmykke Fritzøe-hus. De reiste mye og tok med seg både møbler, glass, vakre tapisserier (dekorative vevde veggbilder) og nydelig porselen fra Frankrike og Italia.
To hovedarvinger dør
Da Fritz Wilhelm døde i 1903, ble hans enke Fanny boende på slottet i 20 år. Først i 1923 flyttet Mille-Maries farfar, Fritz Michael, inn på slottet med sin familie.
Slottet ble nå modernisert, pusset opp og fikk innlagt strøm. Året etter ble stedets neste arving født. Nemlig Gerhard Aage Treschow, Mille Maries far.
Skjønt, egentlig var det heller ikke Mille-Maries far som skulle arve. Det var det storebrorens hans, Fritz, som skulle. Men han døde i en voldsom skredulykke i Jotunheimen påsken 1947. Bare noen år før det igjen ble farens søster, Marie, lam fra livet og ned etter en stupeulykke i Sverige.
Arveretten hos Treschow var som i de kongelige familier i tidligere tider. Døtrene ble hoppet over dersom det kom en yngre sønn. Men da Mille-Maries lillebror døde, var det hun, som den eldste av tre søstre, som overtok ansvaret.
Hun kom imidlertid ikke til dekket bord. Hardt arbeid, krevende omstillinger og viktige avgjørelser sto foran henne. I 1986 overtok hun både slottet og familiebedriften. Hun hadde fullført en siviløkonomiutdannelse i Sveits. Men hun plagdes likevel av tvil. Var hun god nok, ville hun klare å fylle denne lederrollen? Mille-Marie skred til verket med stor ydmykhet og sterk vilje.
Les også: (+) Pappa gjorde min bror arveløs. Og jeg gjorde nesten en forferdelig feil
Rimi-Hagen
I et intervju med avisen Østlands-Posten sa hun følgende for noen år siden:
– Ettertiden kan kritisere og dømme meg for valg jeg har gjort, men heldigvis går bedriften videre. Men jeg føler ikke at noe av dette er mitt. Jeg er bare én i rekken som er født til å forvalte Fritzøehus.
Ekteskapet mellom Mille-Marie og Andreas Stang gikk etter hvert i oppløsning. Etter en stund giftet hun seg med Stein Erik Hagen, mannen bak RIMI-kjeden. Forholdet mellom den avholdte godseieren og den mer omstridte kolonialhandleren forbauset mange, men kjærligheten varte i åtte år. Etter bruddet opprettholdt paret et nært vennskap.
En varm mamma
Fritzøehus drives i dag av Mille-Maries sønn, Michael Treschow (34). Han og søsteren vokste opp på slottet og forteller i flere intervjuer om sin fantastiske mamma.
Mille-Marie beskrives som varm og gjestfri. En allestedsnærværende mamma som inviterte hele klassen på besøk både til bursdager og skoleavslutninger. En mamma som prioriterte å ta seg av egne barn, og som ikke lot barnepiker stå mellom henne og
deres barndom.
– Jeg var veldig bevisst på at om vi skulle bo på slottet, skulle barna mine ha en normal oppvekst med foreldrene tett på og så lite hjelp som mulig. Det har vært viktig for meg. Men med små barn måtte vi innstille oss på å kjøre dem hele tiden. Det er for langt å sykle og gå til venner og skole, så en enkel beslutning, det var det ikke, fortalte Mille-Marie i et intervju med TV2 like før hun døde.
Akutt blodforgiftning
Mille-Marie arrangerte datteren Victorias bryllup på slottet og planla alle detaljer til den vakreste vielsen noen datter kunne ønske seg. Det fortalte Victoria i minnetalen til sin mor.
Morens død kom brått på. To dager før var hun i storform og så frem til en spennende begivenhet. Men så ble hun helt akutt rammet av en infeksjon som tok knekken på immunsystemet, og forårsaket blodforgiftning.
I løpet av et døgn var hun i såkalt septisk sjokk, en kritisk tilstand som tar livet av 4000–5000 nordmenn hvert år, og som kan starte som en helt uskyldig infeksjon i kroppen. Mille-Marie sto midt oppi en boklansering som hun hadde gledet seg til i flere år – da døden så uventet kom og tok henne med seg.
Les også: At to små gjesterom skulle få så mye oppmerksomhet, hadde Monica aldri trodd
En nyoppusset arv
I tiåret før Mille-Marie døde rakk hun å fullføre sitt livslange private prosjekt, nemlig en total renovering av slottet og alt interiør av betydning.
Og når Mille-Marie gjorde noe, var hun både detaljorientert og nøye. Bygningsmasse, vinduer, gardiner, tekstiler, møbler og tapet – alt sammen ble avfotografert, dokumentert og studert.
Deretter begynte hun på et tidkrevende arbeid med å tilbakeføre alt som trengte restaurering, til sitt opprinnelige utseende så langt det lot seg gjøre.
I dag fremstår slottet om mulig enda mer staselig enn da det ble ferdigstilt i 1865. Sammen med fotograf Esten A. Borgos jobbet Mille-Marie i over fem år med å ta nye bilder av det nyrestaurerte interiøret og parken utenfor. Bildene skulle offentliggjøres i en bok som fortalte slottets historie: Fritzøehus – De fire årstider.
Tekstene skrev hun selv. Praktboken lå klar på lager, pressekonferansen var planlagt og snart skulle boken ut i bokhandelen. Mille-Marie ga flere intervjuer og følte med rette både stolthet og glede over å kunne presentere boken.
På den planlagte lanseringsdagen ble det imidlertid ingen fest, ingen skåler med bobler i glasset, ingen gratulasjoner, men i stedet hennes egen begravelse.
Mammas stolthet
Morens altfor tidlige død kom som et sjokk på barna, og det tok tid før de klarte å tenke på boken. Først i november 2020 klarte Michael og Victoria å fullføre mammas arbeid og utga boken om det historiske slottet.
Renoveringen var morens livsprosjekt, og i store deler av deres barndom var slottet en eneste stor byggeplass. Boken representerer det første offentlige møtet med et slott som har vært privat, lukket og helt utilgjengelig for andre enn nære venner av familien Treschow.
Slottet er en historisk skatt og en kulturarv. Det representerer norsk historie på flere områder, men det er også et privat hjem for familien. Derfor er boken bare trykket i et begrenset opplag, og inntektene av salget går uavkortet til kreftforeningen.
Les også: (+) Vi innledet et hemmelig forhold, og han ble til slutt skilt. Så skulle jeg møte datteren hans …
Etterkommerne
Det er ingen vil om at Mille-Marie har skjøttet sin arv på en fortreffelig måte på flere områder. I 2019 kunne hennes arving og nåværende eneeier i Treschow-Fritzøe, Michael Stang Treschow, vise til et overskudd på 150 millioner kroner.
Til Finansavisen sa Michael i fjor at strategien hans er den samme som mammas, nemlig å overlate slottet og bedriften til neste generasjon. Han representerer nå den syvende generasjon i familiedynastiet.
Familien er også en av Norges største skogeiere. I fjor fikk Michael besøk av statsminister Erna Solberg som lot seg imponere av den unge godseieren. Michael opprettholder nemlig familiens sosiale engasjement og har blitt en aktiv sponsor av «Sammen for livet», som er et prosjekt som skal bidra til at innsatte i norske fengsler skal komme seg tilbake i jobb etter soning.
– Et spennende prosjekt, sier Michael på hjemmesiden til fritzoe.no.
– Det er viktig å hjelpe de som virkelig er motivert til å komme seg ut av en vanskelig situasjon. Dette er noe vi i Treschow-Fritzøe vil være med på. Selskapene i konsernet gjør det bra, og det gir oss mulighet til å bidra som samfunnsaktør, sier Mille Maries sønn.
Han fikk en langt bedre start enn moren da han overtok familiedynastiet. Michael hadde en mamma som klarte å lede familiebedriften inn i en ny fremtid parallelt med at hun gjenreiste slottet til fordums prakt.
