Gammel STIL
Da Kai tok med Aud og Marthe Sofie på en spontantur til det gamle huset, ble de solgt. Det ble huset også
Turen gikk ofte forbi det vakre huset som hadde stått til salgs et par år tidligere.
Da inneholdt tomta en gammel skole i tillegg til huset, og det skulle de jo ikke ha. Nå var det til salgs igjen. Uten skolen!
På andre siden av regnskyllet står Aud Adsen og datteren Marthe Sofie utenfor det hvite huset.
– Jeg bestilte sol til dere, sier Aud midt i en raus klem.
Historien om den lille, sammensveisede familiens liv på Lilleseth begynte en vanlig helgemorgen i 2017.
De satt samlet rundt frokostbordet i det nyoppussede åttitalls huset sitt på Skotterud i Eidskog.
Faktisk det tredje huset de hadde pusset opp.
Liksom tilfeldig slipper ektemannen Kai spørsmålet som skulle endre så mye.
– Hva skal vi alle gjøre i dag, tro?
Lite visste Aud og Marthe Sofie at det allerede lå en plan bak spørsmålet.
Svaret var en kjøretur til et velkjent hus som igjen var til salgs. Bare for å se!
Nå viste det seg at kjøperen kun ville ha det gamle skolebygget – og selge
Lilleseth.
Da de steg over terskelen var både de, og veldig kort etter, huset solgt!
Les også: Da Astrid og Jan måtte rive det gamle sauefjøset, fikk de endelig uteplassen de lenge hadde drømt om
Husets tidsreise
Å komme innenfor dørene på Lilleseth er som en reise gjennom ulike epoker. Vakre elementer og stilarter glir harmonisk over i hverandre, fra rom til rom.
Tre stuer ligger på rad og rekke, to med herskapelig tapet i rødt og grønt.
Den tredje har malt panel og et mer landlig uttrykk.
– Vi synes det er viktig å vise hele husets historie og ikke bare tilbakeføre alt til byggeåret. Det å skrape seg fram til underste lag maling og tapet, gir ikke helt mening for oss, sier Aud engasjert.
– Huset har stått i over 100 år og hele historien bør vises. Her inne var det nemlig landhandleri på syttitallet, derfor er stilen annerledes.
Tette bånd
Tenåringen Marthe Sofie forteller engasjert om fargevalg, gamle knotter og fine stunder med planlegging av neste prosjekt sammen med foreldrene.
Med pappa som er snekker og en stilsikker mamma, med egen interiørbutikk, bør grunnlaget være godt.
– Jeg liker å komme med ideer og blir ofte hørt, forteller hun.
– Men, jeg er mest med på planleggingen, da, for maling er så kjedelig. Jeg er jo ungdom, så det kan jeg snike meg unna, sier hun og ler.
Aud forteller at de gjerne er sammen om både avgjørelser og gjennomføring av ideene.
– Det blir feil om jeg kun skal komme med oppgavene og Kai skal gjøre alt det kjedelige alene! Det er litt utfordrende å male åtte meter opp i luften for en med høydeskrekk, men det må jeg tåle.
Les også (+): Skråtak, dører og vinduer gjorde soverommet vanskelig å innrede – sjekk den budsjettvennlige løsningen!
Fargevalg
– Kai pleier å si at «De har ikke jobbet på akkord de som har snekret her», forteller Aud.
– Kvalitetsarbeid som dette river man ikke bare ned, fortsetter hun.
Etter å ha pusset opp tre hus har de dessuten lært at planlegging er viktig. Da sikrer man at man blir fornøyd!
Aud forteller at med det solide grunnarbeidet i huset har det ikke vært nødvendig med de helt store forandringene.
– Men noe har det jo blitt, sier hun med et fornøyd smil.
Det første de tok tak i var rommet til Marthe Sofie.
Det støyete tapetet i skrikende farger ble byttet ut med duse farger i lilla og rosa. Rosatonen blandet hun fram selv.
Veggene i landhandleriet ble malt i Hvit lin.
– Den fargen føltes så riktig at den ble utgangspunkt for andre vegger i huset, forteller Aud.
Et stormønstret, rødt tapet i stua sto først i fare for fjerning.
– Rødt er for meg en aggressiv farge, forklarer hun. Men etter å ha levd med den ei stund, ble det klart at den måtte forbli. Ved å fjerne andre røde elementer ellers i huset fikk den skinne alene.
Sammen med det grønne tapetet i nabostua, danner de et herskapelig uttrykk.
– Jeg kaller stilen vår landlig herskapelig, forteller Aud. En slags fransk/engelsk stil.
Les også: Plant dine egne bærbusker: Husker du dette, vil buskene vokse bedre
Svarte detaljer
– Alle rom har godt at svarte innslag. Kontrastene gir særpreg til rommet, sier hun og viser oss blant annet trappegelenderet i sort høyglans og svarte bilderammer.
I den grønne stua henger tunge okergule gardiner som ble funnet i en balje i kjelleren. Tidens tann har gnagd huller i fløyelen, så de henger dessverre litt på lånt tid.
Men, at husets historie har gjort huset godt, er det liten tvil om. Den rolige, varme atmosfæren vitner om det.
