motstandskampen i norge
Odd (23) skulle slutte seg til kampen mot tyskerne i Norge. Men noe gikk fryktelig galt den natten
Feil og uheldige omstendigheter sto i kø. Tragedien i Numedalsfjellene skulle bli et eksempel på hvordan det ikke alltid var de tyske soldatene som utgjorde den største faren for norske motstandsfolk under andre verdenskrig.
Det store engelske transportflyet kom inn mellom skarpe fjelltopper i meget lav høyde. Mannen i den hvite kamuflasjedressen så inn i nattemørket som ventet utenfor den åpnede hoppluken. Nede på det islagte fjellvannet lyste tre røde bluss plassert i en trekant. Lysene anga stedet der motstandskampen for alvor skulle starte for 23 år gamle Odd Wichstrøm Nielsen.
Hva den nyutdannede XU-agenten egentlig ventet seg der han gjorde seg klar til å hoppe ut av Halifax-flyet over fjellene i Numedal i aprilnatten 1943, er uvisst. Hans deltagelse i 2. verdenskrig skulle bli kort.
Men historien hans skulle bli stående som et varig vitnesbyrd om at man ikke vinner en krig bare med sterk overbevisning, enorm offervilje og upåklagelig mot.
Agent-spire
Odd Wichstrøm Nielsen var egentlig en bøkenes mann. Han var opptatt av humanistiske kjerneverdier og mislikte de totalitære kreftenes fremmarsj i Europa. Etter befalsskole ga han seg i kast med studier i filosofi og psykologi ved Universitetet i Oslo.
Da 2. verdenskrig brøt ut, var Odd Wichstrøm Nielsen 20 år gammel. Han sluttet seg raskt til den hemmelige etterretningsgruppen XU i hjembyen Fredrikstad før han meldte seg for tilsvarende gruppe ved Filosofisk Institutt i Oslo.
Rett over nyttår i 1943 mottok han ordre om å dra til England for å få utdanning som telegrafist. En februarnatt snek Wichstrøm Nielsen seg over grensen til Sverige og reiste videre til England.
På få uker gikk Odd Wichstrøm Nielsen gjennom Secret Service-skolen i London, Radioskolen, samt Fallskjermskolen ved Manchester. I aprildagene 1943 var han klar for retur til Norge. Planen var å hoppe ut i fallskjerm over Blefjell-området i Numedal for så å ta seg videre til sin lokale XU-gruppe i Fredrikstad.
Mottaksapparatet
Tre mann fra en XU-gruppe i Oslo fikk i oppdrag å ta imot Odd Wichstrøm Nielsen. De tre gjemte seg blant påsketurister på toget fra Oslo til Numedal.
– Til andre tider på vinteren ville nok tre unge menn utrustet med ryggsekker, soveposer og ski vekket en del oppmerksomhet, fortalte en av de tre, Sverre Kolumann senere.
På Djupdal stasjon, 44 km nord for Kongsberg, ventet den lokale Milorg-mannen Thorvald Nerdalen med NS-avisen «Fritt Folk» i ryggsekklommen som kjennetegn. Han skulle være kjentmann for de tre agentene i tidsnød. Flyslippet med Odd Wichstrøm Nielsen var ventet allerede samme natt.
Måtte finne nytt sted
Sørkjevatn var valgt ut som slippsted. En slak, åpen og bred fjelldal ledet helt ned mot vannet. Fly kunne komme inn fra sørvest over tynt bebodde områder med liten fare for å bli oppdaget, og gli rolig mot vannet i en meget lang, og helt rett kurs.
Men den lokale milorgmannen Nerdalen frarådet Sørkje som slippsted. En av bygdas kjente nazister hadde nylig satt opp ei hytte ved bredden av vannet. Nerdalen var temmelig sikker på at nazisten skulle på hytta i påskedagene, trolig sammen med andre nazister. Tyskerne ville bli varslet umiddelbart dersom en slippoperasjon ble gjennomført her som planlagt, mente kjentmannen.
Dette kom svært uventet på Oslo-karene. Nytt slippsted måtte finnes og nye planer legges på kort tid. Utstyr og proviant måtte fraktes inn til et nytt sted i, og det uten å vekke oppsikt.
Herskapelig
Samme dag som de tre XU-agentene prøvde å finne et nytt slippsted utenfor nazisters synsvidde i Numedal, ankom Odd Wichstrøm Nielsen en gammel herregård i nærheten av Tempsford flyplass. Hver eneste natt tok fly av fra denne flyplassen med tyskokkuperte land som mål.
På herregården rådet et multinasjonalt miljø med agenter fra mange okkuperte europeiske land, samtlige under dekknavn. Odd Wichstrøm Nielsen ble kalt Leif Evensen, og fikk beskjed om at avreisen til Norge var nært forestående. Foreløpig var været over Norge for dårlig.
Les også: (+) Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren viet resten av livet til å ta hevn
Lyden av fly
I Numedal la de tre XO-agentene fra Oslo i vei vestover, opp en bratt li. Sekkene var tunge. Snøen var halvråtten. Vinden var i ferd med å friskne til og temperaturen sank.
Hysj-gruppen
XU utgjorde den største, norske etterretningsorganisasjonen under 2. verdenskrig. Østfold var ett av fylkene der XU hadde høyest aktivitet. XU-gruppene hadde kontakt med den norske etterretningsorganisasjonen MII i Stockholm og den norske etterretningsorganisasjonen FOII i London. De samarbeidet også med den britiske etterretningsorganisasjonen Secret Intelligence Service (SIS).
XU besto av 17 distrikter, som alle hadde sin sjef. På slutten av krigen hadde organisasjonen rundt 1500 agenter i Norge. Medlemmene ble underlagt en strengt taushetsplikt for å sørge for at deres virksomhet aldri skulle bli kjent. Dette førte til at flere XU-medlemmer som hadde vært «dobbeltagenter» ble anklaget og dømt for landssvik etter krigen.
Det meste av XUs virksomhet holdt man hemmelig helt frem til 1988.
De tre fortsatte innover fjellet til et område som kunne være aktuelt for mottak. Ordren fra Oslo var å være klar mellom klokken 24 og 02.
Skydekket var meget tett. Ingen ting skjedde. Utpå morgenkvisten måtte alt monteres ned og de tre ruslet tilbake til basen på setra Alfstadnyset.
Neste ettermiddag forberedte karene seg igjen på slipp. Men nå, i fullt dagslys, oppdaget de at det valgte slippstedet fra forrige natt var vanskelig med mye trær og spisse fjelltopper rundt. Stedet lå også alt for nærme Sørkjevatn og nazi-hytta.
Slippstedet måtte flyttes igjen.
Like over midnatt hørte de tre flydur over det lave og tette skydekket.
− Vi hørte flyet krysse flere ganger frem og tilbake. Men skydekket var så tett at de åpenbart ikke kunne se lyssignalene våre, fortalte Kloumann, senere.
Fra oven kom hverken konteinere, forsyninger eller XU-agent Odd Wichstrøm Nielsen.
Rådville
Avtalen med den XU-ledelsen i England var at de tre skulle vente i ti dager inntil operasjonen var fullført. Likevel reiste tre rådville agenter tilbake til Oslo etter to netter, for å få nye ordre.
I Oslo ventet en reprimande og ordre om å returnere til fjellene i Numedal.
Nytt slippsted ble valgt ut, og været var i bedring. Slippstedet på Trihynnevatnet var rett nok ikke godt egnet til formålet. Vannet var lite og innflygningsforholdene krevende. Trihynnevatnet lå også helt ut mot bygda, og flyaktivitet kunne lettere høres av lokalbefolkningen, som igjen kunne varsle tyskerne.
Les også: (+) Ingeborgs tullebilde fikk forferdelige følger
Egg til avskjed
Om kvelden samme dag fikk Odd Wichstrøm Nielsen de første hint om at returen var nært forestående. På Tempsford hadde man nemlig etablert en egen tradisjon for agentene: Som et tegn på at det var like før avreise, ble Odd Wichstrøm Nielsen servert et kveldsmåltid med to ferske, nystekte egg.
Agentene fleipet med at det var kjøkkensjefen som bestemte hvem som skulle reise når.
– Det er godt. For hvis det hadde vært de offiserene jeg har sett som skulle bestemme, da ville det bare blitt rot, skal bemerket Odd Wichstrøm Nielsen under serveringen.
Klokken 20 tirsdag kveld 20. april satt Odd Wichstrøm Nielsen i en liten bygning på flyplassens sørvestre hjørne. Han hadde selskap av en annen agent som skulle slippes ut over Norge samme natt. Her var også to representanter for British Secret Service, samt sjefen for flyoperasjonene på plassen.
Minnesmerke
Den 8. mai 1995 markerte Norge 50. årsdagen for frigjøringen. I denne forbindelse bestemte Rollag kommune å sette opp en minneplakett over tragedien på Trihynnevatnet. Minneplaketten ble montert på den samme steinblokka som fallskjermen til Odd hektet seg opp i. Her er det inngravert navnet til Odd Wichstrøm Nielsen, fødselsdato og dødsdato.
Trykket stemning
Odd hadde iført seg kamuflasjefarget hoppdrakt, seildukssko med store gummisåler over et par slitte, norske skistøvler. Fallskjermselen satt stramt, gummihjelm var på. Utenfra hørtes drønn fra motorene på to Halifaxer som ble kjørt varme. Flybesetningene fikk sine siste instrukser. Sterk vind fra nordvest var meldt over slipp-områdene.
Stemningen var trykket. Engelskmennene forsøkte å prate om alminnelige ting, men de to norske agentenes tanker var nå helt andre steder. Gammel engelsk rom ble fylt i små glass. Operasjonssjefen reiste seg og hevet glasset: «For Norges og verdens frihet, for deres suksess!»
De siste håndtrykk ble unnagjort. De to norske agentene ble kjørt ut til hvert sitt fly. Halifaxene tok av inn i natten med kurs for Norge.
Krasjlanding
Om bord i flyet fikk Wichstrøm Nielsen utlevert den nyutviklede A-skjermen (se faktaboks under). Fallskjermpakningen målte 80 x 60 x 50 centimeter, og besto av både stropper, fallskjermduk, forsyninger og en radiosender.
Natten var klar. Halifaxen med Odd Wichstrøm Nielsen nærmet seg norskekysten i 1500 meters høyde. Kursen ble vinklet litt mot øst og over Tinnsjøen sør for Rjukan. Slippområdet nærmet seg stadig.
I lyset fra fullmånen lå Trihynnevatnet, dekket av tykk is med snø og skare. Utpå vannet hadde XU-trioen fra Oslo gjort slippsignalene klare.
Klokken 01.30 hørte de tre XU-karene lyden fra de fire såkalt «stillegående» Rolls-Royce flymotorene, og tente tre røde bluss. Halifaxen seilte ned i 150 meters høyde mot vannet. To fallskjermer med slippkonteinere dalte først sakte ned mot skogen i sørenden. Like før flyet passerte vannets nordlige bredd, oppdaget de tre på utpå isen en tredje fallskjerm.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
Dødelig løsning
Ved fallskjermutsprang over fiendtlig territorium fikk soldatene av og til problemer. A-skjermen skulle løse problemene, men skapte flere nye.
Normalt hoppet soldater og agenter ut med én fallskjerm, mens hans personlige utstyr ble sendt ned med egen skjerm. I flere tilfeller havnet skjermene langt fra hverandre. Ikke minst i områder med kulde og snø kunne dette være risikabelt. Britene hadde derfor utviklet en fallskjerm der pakningen med bl.a. agentens personlige utstyr og gjerne radioutstyr var montert mellom hopperen og fallskjermen. A-skjermen ble testet i begynnelsen av 1943.
Prosedyren tilsa at hopperen hev seg først ut av hoppluken slik at en fire meter lang stropp fra selen til pakningen ble strammet, og rev pakningen ut gjennom hoppluken.
På toppen av pakningen lå fallskjermen ferdig pakket. Toppen av fallskjermen var igjen festet til en stålvaier som i sin tur var festet til flyet. Først når hopperen hadde falt fire meter (stroppene), pluss én meter (pakningen), pluss fem meter (stålvaieren), pluss 10 meter (fallskjermens lengde før den foldet seg ut), var man klar av flyet. Etter fritt fall på 20 meter skulle fallskjermen folde seg ut.
Konstruksjonen var komplisert og risikoen for ulykker stor. Flere alvorlige ulykker, også med dødelig utgang, inntraff. Det største faremomentet var pendlingen. Ved landing i ulendt terreng, eller med pendel, kunne hopperen få pakningen i hodet.
Drept i fallet
Fallskjermen foldet seg ikke skikkelig ut. Som en stor, blafrende tomsekk falt den mot isen og landet med to skarpe smell.
Den ventende XU-agenten Sverre Kloumann løp til og fant en livløs mann på skaren:
− Jeg kjente etter pulsen både i halsen og ved håndleddet, det var ikke tegn til liv. Jeg ropte til ham, ristet ham. Men mannen var fullstendig livløs, drept i fallet.
Nå var gode råd dyre: Kloumann foreslo å fjerne alle papirer fra liket og senke det i en åpen råk ved utløpet av vannet. Lederen for gruppen var stresset: Flyaktiviteten kunne ha blitt hørt nede i bygda. Kanskje var tyskerne allerede varslet? Lederen ga ordre om å forlate stedet umiddelbart.
Fortumlet tok karene seg nedover liene. Igjen oppe på Trihynnevatnet lå liket av 23 år gamle Odd Wichstrøm Nielsen. Inne i skogen lå to fullastede containere med svært viktig, og ikke minst hemmelig, radioutstyr.
Gjemt, ikke glemt
I Kongsberg ble Milorg varslet, og tre milorg-menn dro oppover til Trihynnevatnet samme natt. På slippstedet fant de en toalettmappe, deler av en hoppstøvel og et pistolmagasin, men ingen spor av Odd Wichstrøm Nielsen.
Neste dag dro tre milorg-menn fra Numedal opp til åstedet. De fant en fallskjermhjelm som bar tydelig preg av å være truffet av noe tungt ovenfra. I snøen oppdaget de slepespor. I enden av sporet fant de levningene etter Odd Wichstrøm Nielsen. Kraftig vind hadde åpnet fallskjermen og dratt liket over skaren.
Frykt for oppstyr og tysk jakt på motstandsgrupper i bygda gjorde at liket av Odd Wichstrøm Nielsen måtte gjemmes. Agenten ble pakket inn i fallskjermen sammen med en del stein og senket gjennom et hull i isen og ned på 18 meters dyp.
Les også: Dobbeltagenten «Dusko» var virkelighetens James Bond
I maidagene 1945 tok en taus gruppe menn seg opp til Trihynnevatnet. Mens nordmenn flest feiret i seiersrus, ble liket av Odd Wichstrøm Nielsen hentet opp. En lege konstaterte at dødsårsaken var et kraftig slag i hodet. Den unge mannen som var villig til å dø for fedrelandet, rakk aldri frem før fienden var borte.
Kilder: Sverre Klouman (samtaler og rapport datert 11.1. 1944) Notater fra Thorvald Nerdalen. Rapport fra Milorg (1943). Rapport fra slippansvarlig på Halifaxen. Boka «Contact» av Oluf Reed Olsen (1946)
