Ville bruke nevemakt i politikken
Norges sterkeste mann var fascist og ville velte Stortinget
Karl Norbeck var kjendisbryter og hele Norges sirkusdirektør. Men utenfor manesjen ville han velte Stortinget og innføre diktatur.
Karl Norbeck hadde tittelen «atlet» i telefonkatalogen. Den katalogen rev han jevnlig i to med bare nevene.
Norges sterkeste mann trengte ingen stillingstittel for å slå seg frem i verden. Han bygde stjernestatus med raushet og muskelmasse.
Både i bryteringen og sirkusmanesjen ble bondesønnen fra Ullensaker møtt med jubel og klappsalver. Kjendisstatusen brukte han til å bedre ungdoms fysiske helse.
Men Karl Norbeck var også var en pioner innen norsk fascisme. Han mente Stortinget burde veltes. Arbeiderbevegelsen skulle slås ned med nevemakt.
– Fysisk styrke var selve sentrum i Norbecks verdensbilde, sier Terje Emberland, som har forsket på den tidlige fascismen i Norge.
Sterk merkevare
Da 20 år gamle Karl Norbeck gikk i land i New York i 1887, hadde han en enkel plan: Å oppleve mest mulig.
Han var sønn av en bonde og skysskar, og hadde et godt lag med folk og dyr. Det var en fordel i landet hvor muligheten til suksess gikk hånd i hånd med muligheten for nederlag.
Unge Norbeck jobbet i kullgruvene i Pennsylvania. Og på en lystyacht i New Jersey. Han var bygningsarbeider på Manhattan. Innimellom var han arbeidsledig. Han grunnla den norske turnforeningen i Brooklyn.
Og stadig fikk han anerkjennelse for en annen egenskap enn omgjengeligheten: Styrken.
Arbeidertukt
Privatdetektivselskapet Pinkerton ble leid inn av arbeidsgivere for å slå ned opprør blant arbeidere. Pinkerton brukte brutal makt. Det fins eksempler på at de skjøt og drepte streikende.
Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaustsenteret, påpeker at ideologien Norbeck tok med seg derfra, gjorde ham til en intens motstander av arbeiderbevegelsen. 30 år senere ble kampen mot arbeiderbevegelsen, og særlig kommunismen, en hovedsak for den tidlige norske fascismen.
Også etablerte partier som Frisinnede Venstre, Bondepartiet og deler av Høyre delte noe av dette tankegodset.
Da det ble arrangert tautrekkingskonkurranse mellom nasjonene i Madison Square Garden, var Norbeck én av ti som trakk Norge til seier. Han deltok i brytekonkurranser hvor premien var et måltid. Og vant.
Etter hvert deltok han i oppvisningskamper mot andre muskelmenn. Amerikanske aviser beskrev den råsterke nordmannen som en person med et vennlig smil og et vinnende vesen.
De samme kjempekreftene skaffet ham jobb i Pinkerton. Privatdetektivselskapet ansatte sterke menn som kunne hanskes med arrestanter. Norbeck selv beskrev rollen han hadde i Pinkerton: «Hadde en banditt fått kjenne makten en gang, så ville han ikke kjenne den en gang til!»
Gradvis skaffet styrken Norbeck både anseelse og inntekt. Ordentlig inntekt. Da han returnerte til Norge i 1895, var fundamentet for karrieren – eller karrierene – lagt.
Kjendisbryterens kall
Tilbake i gamlelandet ble Norbeck raskt kjent som Norges sterkeste mann. Han arrangerte oppvisningskamper i bryting. De ble svært populære. Det ble Norbeck, også: Han entret ringen iført lakserosa trikot og grønne badebukser, akkompagnert av orkestermusikk.
Selv om også Norbeck gikk på ett og annet tap, ble han i perioder regnet for å være den sterkeste bryteren i verden. En kamp mot den danske mesteren Ewertsen trakk mange tusen mennesker. Blant dem var Edvard Grieg, Henrik Ibsen og Fridtjof Nansen.
Les også: (+) Eva var både mistenksom og sjalu på ektemannen – med god grunn. Likevel ble hun værende ved Fridtjof Nansens side
Men Norbeck ville ikke bare underholde. Han ville lære ungdommen hvordan de kunne ta vare på kroppen – og bli sterke. Han holdt kurs i bryting og boksing. Han holdt foredrag om ungdommens fysiske fostring for lærere og foreldre. Han grunnla en bokse- og bryteskole i Oslo.
Etter hvert ble Norbeck trener i idrettslaget Ørnulf, som i 1913 tok initiativet til å danne Norges Atletforbund, nå Norges Bryteforbund.
Den nasjonale legion
Den nasjonale legion ble stiftet i 1927, og var Norges første uttalt fascistiske parti. Partiet var inspirert av den italienske fascismen til Mussolini.
Karl Norbeck var blant de mest sentrale skikkelsene i partiet, og var en stund partileder.
Den opprinnelige partilederen, Karl Meyer, var gentlemansforbryter og aksjespekulant. Muligens spekulerte han også i populariteten til fascistisk tankegods: Ved siden av interne krangler og slåsskamper, var økonomisk underslag én av grunnene til at partiet gikk i oppløsning.
I 1904 samlet Norbeck lærdommen om kroppsbygging i boka «Hvorledes skal jeg blive stærk?». Den er en innføring i bokse- og brytesporten. Men den inneholder også et kapittel med tittelen «Noen av nåtidens sterke menn». Blant de fem sterkabassene Norbeck trakk frem, var han selv.
Leopardmønster og pisk
Samme år som Norbeck ga ut læreboken i styrke, kjøpte han et konkursrammet svensk sirkus.
Herman Berthelsen skriver i boka «Sirkus i Norge» at mens maskinkraften tok over i resten av samfunnet, var det fortsatt muskelkraften som rådde i sirkuset. Norbeck var i sitt rette element: I leopardmønstret trikot bøyde sirkusdirektøren lange spikre til korketrekkere. Han løftet lodd på 270 kilo. Han rev over doble kortstokker og telefonkatalogen, som bekreftet at han var atlet.
Iblant arrangerte Norbeck oppvisningskamper mot internasjonale brytestjerner i sirkusteltet. Andre ganger inviterte han publikum til kamp. En gang brøt han mot en geitebukk.
Norbeck opptrådte også som hestedressør med opptil 20 hester. Og håndlaget med dyr stoppet ikke der. Da en bjørn slet seg under forestilling, og panikken bredte seg i publikum, entret Norbeck manesjen. Han tok bjørnen rundt livet, bar den tilbake på plass, og festet den forsvarlig. Så fortsatte forestillingen.
Men sirkuslivet bød ikke bare på jubel og applaus for den nyslåtte sirkusdirektøren. Mens utenlandske, mer etablerte sirkus fikk sette opp teltene sine, slet Norbeck med å få spilletillatelse i noen byer. Den slags forskjellsbehandling tålte ikke Norges sterkeste mann:
« … jeg som menneske føler meg dypt såret» skrev Norbeck i avisene.
Publikum støttet ham. Myndighetene måtte snu.
Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass
Kanskje hadde Norbeck tidsånden på sin side, også. Berthelsen påpeker at diskusjonene om løsrivelse fra Sverige raste da Norbeck hamret teltpluggene i bakken for første gang: Mange mente det var på høy tid at Norge klarte seg selv. Også på sirkusfronten.
Og det varte ikke lenge før Cirkus Norbeck ble hilst velkommen overalt. I 25 år bidro Norbeck til at Norge var selvforsynt på sirkusfronten. Og det med sirkus av internasjonal standard.
Fascistpioner
Mens Cirkus Norbeck underholdt det norske folk, rykket Europa nærmere. 1. verdenskrig kom og gikk. Nye underholdningstilbud entret landet. Kinoen konkurrerte med sirkusmagien. Norbeck, som nå nærmet seg 60 år, tok opp kampen. I 1926 kjøpte han en selfangstskute for å hente sirkusdyr rett fra polområdene.
Det feilet.
I 1929 ble teltet pakket sammen for godt. Cirkus Norbeck var historie.
Men Norbeck hadde ikke forlatt manesjen. Han hadde bare gradvis byttet arena: I 1927 var han med å starte Norges første selverklærte fascistiske parti, Den nasjonale legion.
Over 3000 mennesker deltok på folkemøtene i praktbygget Cirkus Verdensteater. Manesjen var fylt med stoler, men under kuppelen runget jubelropene fortsatt. Norbeck sørget for orden i rekkene. Ubudne kommunistgjester fikk merke at han fortsatt hadde styrken i behold.
Les også: (+) Thor Heyerdahl satte himmel og jord i bevegelse da han så statuen – så gjorde han en uventet oppdagelse
I boka «Da fascismen kom til Norge» forteller Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaustsenteret, historien om Den nasjonale legion. Til Vi Menn sier han at Norbecks fascistkarriere startet allerede i 1925. Da meldte han seg inn i Fedrelandslaget, som var en borgerlig front mot arbeiderbevegelsen. Men alt på det første møtet slo Norbeck fast at det ikke fantes ekte mannfolk i organisasjonen:
«Hvis du ikke bruker neven, far, så drar du rett til helvete med en gang», skal Norbeck ha brølt da forsamlingen var lunken til forslaget om å bruke rå makt mot arbeiderbevegelsen.
– Allerede i 1925 var Norbeck antidemokrat, sier Emberland.
– Han ville ha neverett. Han ville kaste Stortinget på dør, og innføre diktatur.
Det ville Den nasjonale legion, også. Men skjønt partiet trakk mange folk og gjorde mye ut av seg, ble det oppløst etter 11 måneder.
Politisk klovn
Norbeck fortsatte å proklamere det han mente var den gode sak. I 1931 gikk han inn i Den Nasjonale Reisning – senere kalt Den Nasjonale Folkereisning. Partiet kjempet for den nordiske rases styrke og frihet, og beveget seg stadig mer i retning av nazismen. Det førte til splittelse. Norbeck nådde ikke frem blant partifellene.
Og i offentligheten ble han mer og mer sett på som en politisk klovn, forteller Emberland.
Med det forsvant Norges sterkeste mann ut av rampelyset. Den politiske styrkeoppvisningen var over. Men Norbeck fortsatte å være en ressurs i hjembygda Jessheim. Der bidro han blant annet med pengegaver til byggingen av et folkebad.
Karl Norbeck døde i 1939, 71 år gammel. Han testamenterte store summer til veldedige formål. Ved stasjonsbygningen på Jessheim er det reist en byste av ham, for å hedre innsatsen han gjorde for idrettsungdom.
Kilder: Terje Emberland: «Da fascismen kom til Norge», Herman Berthelsen: «Sirkus i Norge», Norsk biografisk leksikon, lokalhistoriewiki.no, bryting.no, ishavsmuseet.no
Les også: (+) Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse
Tiden gikk fra Karl Norbeck. Men han er fortsatt relevant, ifølge Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaustsenteret.
– Norbeck var ikke noen aparte avviker, egentlig, sier Terje Emberland:
– Hans fascisme – at man måtte kaste stortingspolitikerne på dør og sette inn en sterk mann – var en oppfatning som var utbredt på høyresida på den tida.
1920-årene i Norge var preget av økonomisk krise og stor revolusjonsfrykt.
– Klassekampen var ekstremt hard og brutal. Militærmakt ble satt inn mot streikende, og voldelige konflikter foregikk i skogsindustrien. Alt dette mente høyreaktivistene var gode beviser for at man måtte sette demokratiet til side, forteller Emberland:
– Så Norbeck fikk masse applaus fra de etablerte partiene på høyresiden. Men han ville bruke mer brutale midler enn enkelte andre. For ham var fysisk styrke det som trengtes.
Men på begynnelsen av 30-tallet roet de sterke motsetningene seg. Arbeiderpartiet hadde vunnet valget, uten at det ble revolusjon av den grunn:
– Det politiske klimaet kjølnet litt ned. Og det gjorde jo også at Norbeck og slike buldrebasser blir mindre og mindre relevant, sier Emberland.
I en kommende bok med tittelen «Fra gutterommet til Gestapo» beskriver Emberland hvordan slåsskjempen Norbeck gradvis forsvant ut av rampelyset etter at han la ned sirkuset. Samtidig var Norbeck bokstavelig talt i ferd med å bli hugget i stein. Gustav Vigeland brukte ham som modell for en av sine massive steinfigurer:
– Så han stivnet som sitt eget monument, mener jeg da, sier Emberland.
Selv om Norbeck symboliserte noe utdatert på 1930-tallet, er historien hans relevant i dag, mener Emberland. Høyreekstreme holdninger blomstrer opp både i deler av Europa og USA:
– Mange steder minner situasjonen om Norge på 1920-tallet. Sterk polarisering, sosial utrygghet, kriser og arbeidsløshet fôrer totalitære holdninger.
– Jeg fikk en henvendelse fra Jessheim for en tid tilbake om jeg syns de burde skjære ned bysten av Norbeck. Da sa jeg «Nei, slett ikke. Men jeg kommer gjerne og forteller om hans fascisme. Foran den statuen».
