FEIGET UT I SKAM – REAKSJONEN BLE NÅDELØS:
Nazitoppen Werner var fryktet og nådeløs. Men hans feige handling fikk ham kastet ut av Norge
Et brev mellom to av historiens verste massemordere avslører Gestapo-sjefens feige og ydmykende sorti fra Norge. Han måtte gjenreise sin ære på grufullt vis.
Ett av ytterst få eksisterende brev utvekslet mellom to av historiens verste massemordere, dukket opp da Vi Menn-reporter og forfatter Alf R Jacobsen dykket ned i arkiver fra 2. verdenskrig.
Detaljene i brevet som omhandlet Gestapo-sjefen Werner Knab og hans pinlige sorti fra Norge avsløres i Jacobsens bok Farlig farvann som ble gitt ut høsten 2019.
Kom som spion
Den trettitreårige Knab var av mange ansett som et arisk matine-idol: slank, 1,81 cm på strømpelesten, blond og med klare nordiske ansiktstrekk – en svigermors drøm i det nazistiske Tusenårsriket.
«Oppfatningsevnen er kjapp,» skrev SS-lederne på Knabs hemmelige rulleblad. «Han er selvbevisst, ærgjerrig, kunnskapsrik og streber mot høye mål. Livsførselen er uklanderlig og dømmekraften god.»
Som ung jurist med eksamen fra universitetene i München, London og Paris hadde han sniffet til tidens politiske vinder og skjønt hvor fremtiden lå. Knab meldte seg inn i nazipartiet 1. mai 1933 sammen med tusenvis av andre akademikere. Bare fem uker var gått siden brunskjortenes kupp satte folkestyret ut av spill og gjorde Hitler til Nazi-Tysklands diktator.
Siden lyste Knabs stjerne stadig klarere på nazihimmelen. Han ble politijurist i Gestapo i det mørkebrune München, byråkrat i Hovedkontoret for Rikets sikkerhet i Berlin og høsten 1939 sendt som politispion til ambassaden i Oslo, i dekkstilling som kulturattaché.
Forkledningen kastet
Bare én ting skurret: Da Knab før reisen til Norge som nybakt SS-Sturmbannführer (major) ba om å få utlevert æressabelen som normalt fulgte rangen, sa Himmler tvert nei. Antagelig mente han at paradevåpenet først og fremst skulle bæres av Hitlers Alte kämpfer, ikke opportunister av Knabs støpning.
Knab kastet forkledningen etter overfallet 9. april 1940 og trådte frem som Gestapo-sjef. Høydepunktet som herre over liv og død under SS-oberst Heinrich Fehlis kom halvannet år senere da rikskommissær Josef Terboven for godt la bort silkehanskene. Mangelen på melk hadde utløst spontane streiker i verkstedindustrien i Oslo. Streikene stimulerte et voksende tysk raseri over britiske aksjoner mot troppekonvoiene langs Finnmarkskysten. Gestapo slo til uten nåde. Under Knabs ledelse 10. september 1941 ble 250 tillitsmenn arrestert, sivil unntakstilstand innført og radioapparatene inndratt over hele landet.
«Du skal skytes, og resten skal sendes til Tyskland!» hadde SS-majoren skreket under et møte på Akers Mekaniske Verksted.
Terrorisert
Da standretten ble satt i SS-kastellet ved Frognerparken med Fehlis som hoveddommer og Knab som anklager, var utfallet gitt. Fagbevegelsen og befolkningen skulle terroriseres til underkastelse. To tillitsmenn – Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm – ble summarisk dømt til døden og henrettet på Årvoll skytebane. Et tyvetalls andre ble sendt i tukthus.
To dager senere fremsto Knab i full offentlighet da han fra talerstolen i Universitets aula erklærte rektor Didrik Arup Seip for avsatt.
«Vi hadde ventet å finne mer fornuftige mennesker ved universitetet. Det har ikke vært tilfelle. Enhver demonstrasjon vil bli behandlet med de fullmakter unntakstilstanden gir. En student som ikke vil arbeide, vil bli satt utenfor for resten av livet.»
Arbeidslivet var tuktet. Nå skulle pisken svinges over alle opposisjonelle miljøer.
Knab i Nord-Norge
I november samme år dro Gestapo-sjefen på en inspeksjonstur til Nord-Norge, åpenbart for å sikre at okkupasjonsmaktens nye og harde linje nådde de ytterste utvær. Mørketiden var kommet. Det var isnende kaldt, og en sur vestavind blåste inn fra Nord-Atlanteren.
Da Knab sammen med major Heinz Kröger og sersjant Hans Fischbacher, begge SS, ankom Tromsø, oppdaget de et annet problem: Hurtigruten var innstilt på grunn av allierte ubåters herjinger på Lopphavet og Refsbotn. Eneste tilgjengelige transportmiddel for reisen til Hammerfest var en tvangsrekvirert seisnurper fra Hønseby, kutteren Start – bare 38 fot lang og utrustet med en skrøpelig 12 hestekrefters Bolinder-motor.
«Det var kraftig sjøgang over Lopphavet,» fortalte Fischbacher, som klamret seg til køya i den illeluktende kahytten forut. «Vi var alle sterkt plaget av sjøsyke.»
Knab og hans Gestapo-kamerater var ikke de eneste om bord. Tre av Terbovens nærmeste rådgivere fra Rikskommissariatet hadde sikret seg plass. Også en tysk elektroingeniør og hans hustru og sekretær var med for å foreta en teknisk analyse av strømforsyningen til den nye tyske filetfabrikken i Hammerfest.
Ubåten åpnet ild
Start forlot Tromsø med de noble nazipassasjerene klokken 16 onsdag. Tolv stampende og slingrende timer senere var Lopphavet passert. Den vesle kutteren nærmet seg ved 05-tiden innløpet til Sørøysund. I mørket forut kunne blinkene fra Hasvik fyrlykt sees.
«Jeg kunne ikke sove og oppholdt meg delvis i rorhuset, delvis i messa med utsyn forover og til begge sider,» forklarte den førtiårige elektroingeniøren Göpfert. «Plutselig så jeg sporlys fare forbi mellom masten og rorhuset. Jeg sprang ut og oppdaget en ubåt bare 200 meter unna. Den åpnet ild med kanonen på fordekket og pepret oss med sporlyskuler av mindre kaliber.»
Starts skipper Mathis Kvivesen tørnet hard babord og slo av kutterens lanterner. Göpfert løp forover og slo alarm: Alle på dekk! Vi blir angrepet av en ubåt!!
Kutteren hadde uforvarende gått rett på en sovjetisk ubåt av Katyusha-klassen som ladet batteriene på overflaten i ly av det absolutte arktiske mørket.
«Fartøyet var mørklagt og langt større enn en vanlig ubåt,» sa SS-sersjant Fischbacher. «Beskytningen varte i minst 25 minutter. Ubåten lå stille, og avstanden økte til 600 meter. Det ble avfyrt 12–15 skudd med det tunge skytset og mange serier med våpen av mindre kaliber.»
Panikk om bord
Panikken bredte seg blant passasjerene, som søvndrukne skled rundt i kahytten i oppkast og sjøvann. På dekk ventet et nytt sjokk: kutterens eneste lettbåt ble klargjort av Knab og to besetningsmedlemmer. Men båten var liten. Den hadde bare plass til tre personer.
Ingeniør Göpfert sto frem som en handlingens mann:
«Jeg så at lysene brant i messa og slapp ut av en åpen dør akterut. Jeg fant bryteren og mørkla overbygningen.
Ildgivningen fra ubåten opphørte. Som ved et mirakel var Start nesten uskadet. Noen kuler hadde pløyd opp treverket, men skrog og maskineri var intakt.
Da jeg kom tilbake, sto bare Kröger og Edye (Terboven-rådgiver) ved relingen. De sa at lettbåten hadde støtt fra, og at Sturmbannführer Knab høyst sannsynlig var blitt myrdet av den norske besetningen. I mørket hadde de sett konturene av kun tre personer om bord. Vi gjennomsøkte kutteren, men fant ikke Knabs lik.»
Slukøret Gestapo-sjef
Utpå morgensiden kom redningen. En sjark fra Hasvik nådde havaristen med tyske soldater – og en meget slukøret Gestapo-sjef, som var lys levende og telefonisk allerede hadde varslet admiralen i Tromsø om at Start var gått ned med resten av passasjerene. Alle ble etter hvert brakt til Hammerfest, der nazipartiets fremste mann, Günther Hagemeister, ventet med kaffe, snaps og varme klær.
«Under samtalene hos Hagemeister unnskyldte SS-Sturmbannführer Knab seg med at besetningen hadde sagt at kutteren var skutt lekk og holdt på å synke. Han hadde gått i lettbåten som fjerdemann til tross for at han visste at det ikke var plass til flere. Vi hadde bare sett tre mann og trodde han var blitt drept. Det viste seg at Knab lå apatisk i bunnen av båten i skvulpende sjøvann.»
Göpferts ord dirret av underliggende harme og forakt.
Den allmektige Knab, en av Gestapos førende og mest fryktede skikkelser hadde kun tenkt på å redde sitt eget skinn. I det tyske miljøet begynte ryktene snart å gå: Knab var i virkeligheten en kujon som hadde tatt den siste plassen i livbåten – til tross for at det var en kvinne om bord.
Sendt til Østfronten
SS-sjefene Himmler og Heydrich tålte ikke svakhet i egne rekker. Da Gestapo-sjef Knab appellerte direkte til SS-toppene med krav om at anklagene om feighet skulle prøves i terrororganisasjonens egen æresrett, ble han blankt avvist.
«Jeg er svært lite imponert over Knabs klynkende brev,» skrev Himmler til Heydrich. «Terbovens tankegang er ikke ueffen. Han vil rett og slett ikke at en tysk offiser skal rehabiliteres gjennom kryssforhør av norske fiskere, som står nasjonalsosialismen fjernt.»
Knab ble ikke trodd.
Terboven hadde sagt nei til å bruke SS-apparatets makt mot fiskerne fra Hønseby. Under beslutningen lå en klar analyse av bevismaterialet: Ingen trodde at en bevæpnet SS-offiser og gestapist mot sin vilje var blitt dratt om bord i lettbåten. Indisiene antydet det motsatte: Knab hadde kommandert fiskerne til å støte fra og gjemt seg i bunnen av båten, i et anfall av blind panikk.
Himmlers og Heydrichs dom var hard. SS-majorens rehabilitering måtte skje gjennom aktiv frontinnsats. «Det vil demonstrere at manglende troskap først og fremst slår tilbake på den troløse. Det burde han først og fremst tenke på.»
Knab ble umiddelbart avsatt som Gestapo-sjef i Norge og i januar 1942 sendt til Einsatzgruppe C i Kiev, Ukraina.
Tilbakelagt skam
Den avsatte Gestapo-sjefen Werner Knab ble i januar 1942 sendt til Einsatzgruppe C i Kiev, Ukraina. Der skulle han gjenreise sin ære.
Den morderiske SS-avdelingen deltok i kampene ved Stalingrad og sto for henrettelsen av minst 70 000 jøder og politiske kommissærer. Skam og ambisjoner var en potent mikstur, og Knab gikk med stor nidkjærhet inn i den uhyggelige tjenesten.
Halvannet år senere kom oppreisningen.
Æren gjenreist – til en fryktelig pris
«Knab har gjort en meget god innsats som avdelingssjef for politiske saker i Kiev,» het det i en intern vurdering i juni 1943.
«Den ulykkelige Oslo-affæren anses tilbakelagt, og Knab bør forfremmes til SS-oberstløytnant.»
Kort etter ble Knab utnevnt til ny sjef for det tyske sikkerhetspolitiet i Lyon i Frankrike. En av hans mest beryktede underordnede var torturisten Klaus Barbie, siden notorisk kjent som Slakteren fra Lyon. Selv ledet Knab aksjonen mot motstandsbevegelsen i fjellene ved Grenoble, der 840 franske sivilister ble myrdet. Han hadde på en grusom måte gjenopprettet sin tapte ære fra fadesen om bord i den norske kutteren Start og ble av Himmler personlig overrakt Jernkorset av første klasse.
Werner Knab ble aldri stilt for retten for sine krigsforbrytelser. Han ble drept i et amerikansk flyangrep i februar 1945, 36 år gammel.
