fortidens barnehager
Når barn av fattige ikke kunne være med mor på jobb, var de på Barneasylet
På 1800-tallet kom barneasylet til Norge. Det var et sted der fattige mødre trygt kunne plassere barna sine slik at de fikk tjent til livets opphold.
Forløperen til dagens fantastiske barnehager ble kalt barneasyl, eller barnekrybbe.
Vi skal faktisk tilbake til 1800-tallet og dette tilbudet ble etablert i flere europeiske og amerikanske land.
Den første ble etablert i Paris i 1844, og den første barnekrybben i Norge ble opprettet i Oslo i 1883.
Asylene var en daginstitusjon for barn under tre år.
Dette var et tiltak som skulle hjelpe den fattige befolkningen, og var spesielt rettet mot alenemødre som måtte jobbe for å klare seg økonomisk.
Les også: (+) «Alle» har hørt historien om Svanhild (3) som ble fløyet til fjellhylle av en ørn. Her prøver hun å bevise at det skjedde
Barna var med på jobb
Ved mange arbeidsplasser var det vanlig at barna ble med moren på jobb, men noen arbeidsplasser, som for eksempel fabrikkarbeid, var så farlig at det ikke var tilrådelig å ha med barn.
I slike tilfeller ble barna plassert på en barnekrybbe, som det etter hvert ble kalt.
Frelsesarmeen startet flere barnekrybber i Oslo.
I løpet av 1890-årene hadde de fem barnekrybber.
Etter århundreskiftet var det flere organisasjoner, menigheter og indremisjonsforeninger som
etablerte barnekrybber i de største byene i landet.
Les også: (+) Jordmor Helga tok imot over 2000 barn: Måtte smake på urinen til barselkvinnene
Ikke for dårlige mødre
Disse bildene er fra Tøyenkirkens barnekrybbe og er tatt av Rigmor Dahl Delphin i 1941.
Hun var ansatt som fotograf i ukebladet Alle Kvinner. Da hadde den allerede eksistert i 30 år.
Da den ble etablert i 1911 sa presten i Tøyen kirke, Mikael Hertxberg følgende:
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
«Barnekrybbene oprettes ikke for daarlige mødre, som bare sætter barn ind i verden og saa søker at blive dem kvit, men for brave, fattige mødre, som vil arbeide, og som skal sættes istand dertil».
Da var den byens største med plass til 30 barn.
Dette var et fantastisk tilbud til fattige mødre og det vakte også kongelig begeistring.
For en måned etter åpningen ble Tøyenkirkens barnekrybbe høytidelig innviet av kong Haakon og dronning Maud.
De som bodde på Tøyen den gangen var fattige arbeidere og det var et problem at mødrene ikke kom seg på jobb på grunn av barna.
Ettersom kommunen ikke hadde økonomi til å sette i gang et slikt tiltak, tok altså kirken grep.
Les også: (+) Laura vandret ute i minst 240 netter i året – for å hjelpe dem som trengte det mest
Måtte ha offentlig godkjenning
De som passet på barna var diakonisser eller menighetssøstre.
I 1923 fantes det 22 barnekrybber som til sammen passet på 450 barn. Ved en registrering i 1946 hadde
tallet gått ned til 14 barnekrybber.
Det fortsatte å synke, og i 1947 kom det en regel om at krybbene måtte ha en offentlig godkjenning.
I løpet av 50-årene forsvant barnekrybbene helt.
Kilder: Oslo by museum, Store norske leksikon
Denne saken ble første gang publisert 17/02 2023.
