barseltiden for 60 år siden:
Først dagen etter fødselen fikk far komme på besøk. Da fikk han se barnet sitt gjennom et glassvindu
Sigrunn og Astrid tok utdannelsen spedbarn- og barselpleie for 60 år siden, og husker en tid der kvinner måtte ligge en uke i sykehussengen etter at de hadde født og bli vasket nedentil av pleiere.
I 1962–63 tok 24 unge kvinner utdannelsen «spedbarn- og barselpleie» på den gamle Kvinneklinikken på Rikshospitalet i Oslo.
De var alle rundt 18–20 år og ønsket å jobbe med nyfødte barn.
Datidens behandling av barselkvinner og spedbarn var helt annerledes enn i dag, tuftet på helt andre ideer.
Når en kvinne hadde født, skulle hun ligge i sengen i seks dager og hvile.
Det var de, spedbarn- og barselpleierne, som vasket og skylte kvinnene nedentil med grønnsåpevann i dagene etter fødselen. To ganger hver dag, dusj på rommene fantes ikke.
Ingen av kvinnene fikk ligge i sitt eget undertøy, og sengetøyet ble byttet hver dag. Hygienen var de ekstremt nøye med.
– Faget vårt har endret seg i så stor grad at det nesten er vanskelig å forstå. Og da tenker jeg på hvordan vi som pleiere møtte mor og barn, sier Astrid Liberg (77).
Hun fikk jobb på Rikshospitalet rett etter utdannelsen, ble der i mer enn 50 år og har sett og erfart de kolossale endringene.
Gjenforent etter 60 år
60 år senere: Armer strekkes ut for en klem, latter triller og gode minner hentes frem da ni av dem møtes til en gjenforening på et hotell i hjertet av Oslo.
Da den ene, Sigrunn Stedal (78), viser at hun har tatt med den gamle uniformen, er de unisont enige om at det er mange kilo siden de kom inn i en slik.
– Jeg var 19 år gammel da jeg kom fra Kristiansand til Oslo, og da hadde jeg i flere år allerede visste at jeg ville bli barnepleier. Spedbarn- og barselpleie var en ettårsutdannelse, og for å komme inn måtte du blant annet ha en vandelsattest fra forstanderen i kirken eller politiet, forteller Sigrunn med et smil.
De kom fra alle kanter av landet og ble innlosjert to og to på rommene, fordelt på to etasjer i et helt nytt bygg i Bjerregaards gate 21, som huset Statens Sykepleieskole. I hver etasje var det et felles kjøkken.
Fikk ikke snakke med legene
Noen «kjære mor» var det ikke:
– Vi måtte stå langs veggen utenfor vaktrommet når avdelingssykepleieren ga rapport om hver enkelt pasient om morgenen. Når vi hadde vært inne hos en pasient på et rom og skulle gå ut, måtte vi gå ut med ryggen først. Ansiktet skulle være vendt mot pasienten, forteller Sigrunn.
Hun glemmer det aldri. Hvis hun satt når en lege kom inn, måtte hun reise seg i respekt. Alle sykesøstrene hadde «søster» foran navnet sitt, og man var ikke dus og sa «du», men måtte si «De» til alle overordnede.
– Legene snakket vi ikke med, det hadde vi ikke lov til, legger hun til.
Godt plantet i det moderne 2022, i en tid da kvinner kan reise hjem dagen etter at de har født, tegner de gamle klassevenninnene et bilde av en helt annen tid.
Adoptivbarn fjernet fra moren
På klinikken var det en egen avdeling for barn som skulle adopteres bort.
Alt rundt disse barna var «hysj, hysj». De ble tatt fra moren umiddelbart etter fødselen, uten at moren fikk se barnet. Etter noen dager ble barnet umerkelig levert til et barnehjem, for så å bli forsøkt adoptert bort.
– Det var store kontraster i måte barselkvinner ble behandlet på. Kvinner som adopterte bort barnet, ble umerkelig borte. De som skulle reise hjem med sitt nyfødte barn, fulgte vi ned i garderoben. Der lå hentetøyet, som de hadde hatt med seg til sykehuset da de kom for å føde. Når den lille hadde fått på seg de fine klærne, fulgte vi mor og barn til drosjen som kjørte dem hjem, forteller Sigrunn.
Far fikk kun komme i visittiden
Astrid forteller at det på 1960-tallet var spedbarn- og barselpleierne som stelte og ga omsorg til mor og barn.
Allerede som studenter fikk de bli med på fødsler. De første nettene lå de nyfødte barna på barnestuen. Der de fikk mat fra flaske to ganger i løpet av natten, mens moren fikk sove uten å bli forstyrret.
– Mødrene fikk en sovepille for at de skulle få den søvnen man mente at var viktig og nødvendig for dem. Bra for ammingen var det ikke. Men klokken seks om morgenen kom vi inn med barnet til mammaen og la det til brystet hennes, legger hun til.
Å være far til et nyfødt barn den gangen var ikke nødvendigvis enkelt.
Først dagen etter fødselen fikk han komme på sykehuset, og da fikk han se barnet sitt gjennom et glassvindu. Besøk hos mor skjedde uten at barnet var på rommet og bare i visittiden, som var en tilmålt time på ettermiddagen. Den timen måtte han også dele med resten av familien.
Astrid, Sigrunn og de andre fikk utdelt boken Barnet, skrevet av den amerikanske barnelegen Benjamin Spock. Han la vekt på det enkelte barns individuelle emosjonelle behov og la føringen for stell av barn.
– Slik jeg ser det, var det en veldig meningsfull jobb. De siste årene jeg sto i jobb, var jeg ofte med på fødsler. Etter fødslene tilbrakte jeg gjerne to timer med mor, far og barn. Jeg fikk gi dem omsorg, og jeg følte alltid at vi fikk så fin kontakt. Når barnet er født, er det stort sett bare glede og ingen smerter, så det var flott, sier Astrid, som sto i jobb til hun var 70 år og tok vakter også etter det.
Les også: (+) Marie var festens midtpunkt og beundret av mange. Sønnen Magnus var en av få som visste om hennes skyggeside
Stor tro på oppfølging
Har verden gått fremover når det gjelder fødselsomsorg? Damene som ble spedbarn- og barselpleiere som det siste kullet på Rikshospitalet i 1962–63, vil ikke svare ja eller nei på det.
Men de tror at kvinner som har født, fortsatt har behov for å bli fulgt opp og hjulpet når det gjelder til amming, stell, blødninger og psykiske utfordringer. Kanskje kan man lære noe av måten det ble gjort før.
sykepleier på avdelingen og Edel Nordfjellmark. Foto: Privat
I Sigrunns gamle lærebok får vi et innblikk i noen av datidens tanker og regler.
Morsmelkerstatning var ikke noe du kunne gå ut og kjøpe: «Barnet som ikke kan få nok morsmelk, får kunstig ernæring i form av kumelk tilsatt vitaminer, tran og maltekstrakt. Blandingen skal være så bakteriefri som mulig. Vis stor renslighet med tilblandingen av flaskemelk».
Pleierne ble også skolert i å behandle fødselsdepresjoner.
I boka står det: «Sinnssyke som følge av svangerskapet og fødselen er forbigående. I løpet av 1/2 år kan det være bra. Det kommer av nedstemthet og lang søvnløshet. De som rammes, kommer på sinnssykehus, de er deprimerte.»
Les også: Inger (82) blir sakte borte foran øynene deres. Datteren Katinka (54) roper varsku
Rommelig klesdrakt
Dette lærte de om svangerskapshygiene: «En kvinne skal gå til kontroll én gang i måneden de første seks månedene av svangerskapet. I syvende og åttende måned skal hun gå hver fjortende dag. Siste måned én gang hver uke. »
«Klesdrakten skal være rommelig, ingen ting skal stramme. Hos førstegangsfødende, som har slapp magemuskulatur, kan brukes magebind. Fint å ta litt gymnastikk. Skal ikke bruke høyhælte sko, ikke til daglig. Å være veldig renslig er viktig, skal gjerne bade tre dager i uken, ta gjerne sjøbad også.»
Brystvortene skulle herdes: «Det er viktig å behandle brystene tidlig. Frottér dem, gjerne to ganger daglig. Frottér magen også, for da har den ikke så lett for å sprekke.»
– Vi tenker at noe er veldig gammeldags, men tanken om at kvinner trenger hvile etter svangerskap og fødsel, er en fin påminnelse, sier damene som kom på klassetreff etter 60 års adskillelse.
