«Reisepigene» lærte Norge om mat og helse
Når vandrelærerinnen kom til bygda, samlet konene seg rundt henne
Når jentene fra husmorskolen var ferdig utdannet, ble en strøm av kunnskap sendt ut i landet. De hadde strabasiøse dager der de måtte ta seg frem til veiløse bygder hvor de underviste i melkestell, matlaging og slakting.
I 1865 grunnla Minna Wetlesen den første skolen der det var mulig for kvinner i Norge å få utdannelse.
Og når jentene fra husmorskolen på Abildsø var ferdig utdannet, ble en strøm av kunnskap sendt ut i landet.
De ble kalt «reisepiger» og «vandrelærerinner», og de hadde strabasiøse dager der de måtte ta seg frem til veiløse bygder hvor de underviste i melkestell, matlaging og slakting.
Når vandrelærerinnen kom til bygda, samlet konene seg rundt henne, og de fulgte gjerne med til neste grend.
Ofte kunne bygdefolket se med undring på den nye kunnskapen som ble spredt. At man skulle røre i grøten i stedet for å stampe inn rått mel – det lignet jo den rene heksekunst, mente bøndene.
Nød og elendighet
Rapportene fra vandrelærerinnene vitner om at de møtte på stor elendighet når de reiste rundt. En forteller at da hun kom frem til gården, var alle ute på jordet for å arbeide.
På kjøkkenet var det bare én jente i sving, hun var plassert der fordi hun ikke kunne gjøre nytte for seg på annet vis – hendene var oppspist av lepra.
Kunnskap om smitte fantes ikke, man vasket ikke annet enn ansikt og hender. Kroppen var regnet som uren fra barnets andre år. Den skulle derfor aldri utsettes for dagslys eller vann.
Men heldigvis bidro vandrelærerinnenes undervisning til økt renslighet, sunnere mat og bedre helse.
– Husmorens viktige rolle i utviklingen av Norge må bli mer synlig, mener Sølvi Wærhaug. Derfor har hun skrevet boken Damer som baker kaker, historien om Minna Wetlesen og husmorskolene.
Minnas livsverk er lite kjent i dag. Men på 1800-tallet var hun en europeisk foregangskvinne. Hun skapte en mønsterskole, hennes ideer ble spredt ut over landet og også eksportert til andre europeiske land.
Les også: (+) Hermetikkarbeiderne jobbet for sultelønn: Tjente 10 øre timen
En ny nasjon
– Tenk hvor fattig Norge var på 1800-tallet, den nye nasjonen var utarmet etter Napoleonskrigene. Mennene hadde vært ute i krig, kvinner og barn måtte stelle hjemme. Husstell og matlaging var på et sørgelig lavt nivå. Elendighet og sykdom som tuberkulose og lepra var utbredt. Behovet for kunnskap som hjalp til å bedre levemåten, var enormt. Minna var med på å bygge opp institusjonene en ny nasjon trengte, sier Sølvi.
Minna Wetlesen (f. Anette Wilhelmine von Bülow 1821–1891) grunnla «Husgjerningsskole for unge Piger hovedsagelig af Bondestanden» i 1865.
Dette var Norges første utdanningsmulighet for ugifte kvinner. Gjennom de 111 årene husmorskolene eksisterte her i landet, har over 200 000 elever fra alle samfunnslag blitt utdannet der.
Skolene dannet etter hvert grunnlag for opptak til andre utdannelser som sykepleier og barnehagelærer.
Fortellingen om Minna gir et levende innblikk i tankene og gjerningene til et menneske som arbeidet utrettelig for å bedre levekårene til alminnelige mennesker. Minna, som stammet fra en dansk adelsfamilie, opplevde selv hvor vanskelig livet kunne være da faren døde tidlig og moren ble innlagt på sykehus.
Hun giftet seg med Fredrik, sønn på Abildsø Gård i daværende Aker, i dag en del av Oslo. Der drev svigerfaren landbruksskole sammen med sønnene, og der grunnla Minna sin husmorskole. At «vanlige» mennesker skulle få utdannelse ble latterliggjort av flere som syntes det var helt unødvendig å tilby skolegang for noe «naturen ordnet opp i».
Tok aldri slutt
Skolen på Abildsø var den aller første muligheten for kvinner fra almuen til å ta utdannelsallmuenvene lærte
mye mer enn det man forbinder med en husmor i dag; både husstell, dyrehold, matstell, svangerskap og fødsel, barnestell, ansvar for tjenestefolket, veve, sy, strikke og lage klær stod på timeplanen – arbesto for en husmor tok aldri slutt.
– Minna har noen herlig politisk ukorrekte oppskrifter, sier Sølvi Wærhaug. I denne rompuddingen er det mye alkohol, så den passer best når det ikke er barn rundt bordet:
1 liter god, søt melk settes over ilden og kokes. I den has: 45 gram malte, søte mandler, 1/8 kg hvitt sukker; når dette har fått et oppkok, vispes 110 gram hvit stivelse i, som i forveien er blitt rørt ut i 1⁄4 liter rom; når det atter koker opp, løftes det av ilden. For å gi puddingen et gult utseende tar man 2 à 4 eggeplommer og rører i deigen, etter at den er løftet av ilden.
1/8 kg tilsvarer 125 gram. Sølvi forteller at hun brukte maisennamel som stivelse og lys rom.
– Puddingen ble utrolig god, og vi hadde den til dessert på julaften sammen med friske bær og pisket krem, sier hun.
– Minna var tydelig på at maten er Guds gave og at vi skal være nøye med å ta vare på alt. Dét er en holdning å ta med seg i våre dager med så mye matsvinn og mat vi ikke vil spise. Tenk bare på at sau åpenbart har gått av moten, utbryter Sølvi.
– I 2019 hadde Norge 20 000 fryste saueskrotter på lager, fordi vi bare vil spise lam.
Minna var kreativ i måten hun benyttet matrester på. Ruletter og gratenger blir gode retter basert på rester av kjøtt, fisk eller frukt.
Les også: (+) Skipperen Paul lot haikeren bli med. Han ante ikke at mannen de slapp om bord hadde grusomme hensikter
Holde på mannen
Minna var også en ivrig skribent, og bøkene hennes er underholdende å lese. Hun utga blant annet et hefte om hvordan en kvinne skal holde på mannen sin:
«Hjemmet skal være ryddig og rent. Luften i rommet han oppholder seg i skal være frisk, for det virker så godt på sinnet når han kommer sliten inn fra arbeid. Hustruen skal helst ikke drive med huslige sysler i hans nærvær. Har hun vask, slakting, baking eller annet på gang, bør husmoren i forveien tenke på hvordan hun skal få dette unna før mannen kommer inn.»
– Rådene kan virke rare på oss i dag, men vi skal vi huske at det har å gjøre med et nøkternt syn på kvinners stilling på denne tiden. Minna visste utmerket godt hvor avhengig en kvinne var av ektemannen, husbonden. Kvinnen var en del av husholdningen og hadde få rettigheter. Dette var 50 år før kvinner fikk stemmerett, forteller Sølvi.
– Minna legger et kolossalt ansvar på kvinnene, ikke bare for sin egen familien, men for sine medmennesker. Husmoren pålegges et samfunnsansvar, slik Minna selv tok ansvar i sitt arbeid i Aker med utdanning og hjelp til nødstedte.
Tjene egne penger
Dette var en tid uten sikkerhetsnett i samfunnet, nøden var stor og mange utvandret til Amerika. Minna startet en kvinneforening i er som bygde barnehjem, hun gikk rundt i husene og innprentet foreldre om hvor viktig det var å sende barna på skolen. Hun ble ofte sett med ett barn i hver hånd på vei til skolen.
Hun var den som fikk håndarbeid inn i skolen, og hun startet arbeidsstuer for barn og ungdom der de flettet kurver og sydde slik at de tjente egne penger. Familien hennes ga bort en del av tomten slik at Abildsø skole kunne bygges, og de var med på å grunnlegge barnehjem.
– Hun var en driftig dame med klare mål, snill og handlingsorientert, sier forfatteren.
Les også: (+) I 10 år levde Dolly et vanlig liv med ektemannen. Så oppdaget han hennes hemmelighet på loftet
Ikke myndige
– Hun brukte de metodene hun kunne for å nå frem, husk at kvinnene ikke hadde stemmerett, gifte kvinner var ikke en gang myndige. Mannen Fredrik og svogeren Nielikke engang i kommunestyret, og der fremmet de saker som kom fra Minna. Selv var hun en flittig bidragsyter til aviser og tidsskrifter, der hun også skrev egne spalter om matlaging.
Da Sølvi Wærhaug var ung på 1970-tallet, så hun med skepsis på husmorskolene, for husmor var i alle fall noe hun aldri skulle bli!
Hun begynte som journalist i Verdens Gang og hadde i mange år ansvaret for litteraturstoffet i avisen. I likhet med de fleste nordmenn har hun familiemedlemmer som har gått husmorskole, og etter hvert fikk hun et helt annet syn på denne utdannelsen:
– Husmorskolene har spilt en sentral rolle i kampen for kvinners rettigheter, og gjennom skolene økte kunnskapen om helse og mat. Over 200 000 norske kvinner (og noen få menn) har vært elever – det er jo enormt mange! Det har vært en viktig institusjon og utdanningsarena i Norge. Det er på høy tid at denne historien kommer frem. Kvinnenes historie er mest fortalt ut fra eliten i byene, som Fernanda Nissen, Betzy Kjelsberg og de andre berømte kvinnesakskvinnene. Men Minna var i full aktivitet i flere tiår før de andre.
– Tittelen på boken, Damer som baker kaker, hvor kom den fra?
– Jeg synes det er en hyggelig tittel. For hva er det man forbinder med damer som baker? Alt det flotte som ligger i veldedig arbeid, basarer med kaker som gevinst og sammenkomster med kaffe og kake. På 1800-tallet kom både parafinlampene med lys og den vedfyrte komfyren, noe som gjorde arbeidet mye
lettere for husmoren. Jernkomfyren hadde plass til flere gryter, og ikke minst stekeovn og vanntank med varmt vann. Derfra utviklet tradisjonen med søndagsstek og kakebaking seg.
Husmorskolen ble historie i 1976, da lov om videregående skole ble iverksatt. Fagene ble innlemmet i den videregående skolen.
