HISTORIEN OM Mount Rushmore
De ikoniske ansiktene splitter USA
USAs kanskje mest kjente skulpturer kreves fjernet av enkelte. Donald Trump derimot, har uttalt at han ønske seg selv hugget inn.
Noen ser fire store presidenter og landsfedre hugget ut i stein og bevart for ettertiden som stolt og patriotisk hyllest av USA.
Andre ser slaveeiere som er hugget ut av en rasistisk, stormannsgal og eksentrisk skulptør med bånd til Ku Klux Klan, og som tok seg til rette på indianernes grunn.
Republikanernes presidentkandidat i 2024 og tidligere president i USA, Donald Trump tilhører første kategori. Han vakte oppsikt da han tvang igjennom fyrverkeri ved nasjonalsymbolet i 2020. Mer om dette lenger nede i saken.
Trump har også uttalt at han mener at hans eget ansikt bør hugges inn ved siden av de fire historiske amerikanske presidentene. I juli i 2024, sa guvernøren i Sør-Dakota, Larry Rhoden (R), at han mener Trump kan forsvare en plass ved siden av George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abraham Lincoln.
– Monumentet er en hyllest til fire av våre største presidenter, og jeg mener det er plass til en til, sa Rhoden.
Selv om uttalelsen ble sagt med glimt i øyet, er det ingen hemmelighet at Trump ønsker å få ansiktet sitt hugget inn i stein.
Selv om han har benektet dette i en tweet, har han ved to anledninger fremsagt ønsket i full tydelighet, skriver CNN.
Splitter nasjonen
Sør-Dakotas mest berømte landemerke Mount Rushmore er kanskje også de mest berømte skulpturene på det amerikanske kontinent. I hvert fall strømmer millioner av turister hvert år til fjellet med de fire presidentene.
Hvis da ikke skulpturene av presidentene Washington, Jefferson, Lincoln og Roosevelt får samme behandling som historiske buddhastatuer i Afghanistan, og blir sprengt.
For I USA lever statuer av berømtheter med diskutabelt rulleblad farlig.
Mount Rushmore som skulle være samlende på amerikanerne, splitter nasjonen.
Flere har tatt til orde for at det må stenges som et nasjonalt og patriotisk monument, og at landområdet returneres til urbefolkningen.
Så får indianer-befolkningen avgjøre hva man skal gjøre med de fire ansiktene.
Tvilsomme allierte
Den danskættede skulptøren Gutzon Borglum hadde ambisjoner så voldsomme at de bare kunne overgås av hans skulpturer.
Han ble regnet som et stort talent innen skulpturkunsten, og var fascinert av gigant-statuer med nasjonalistiske tilsnitt, slik som sfinksen i Egypt og Memnonstøttene ved Nilen. Borglum hadde et brennende ønske å om få til noen lignende kolosser i USA.
Gutzon Borglum vant flere skulptur-konkurranser i årene etter 1900, og oppnådde snart berømmelse for statuene sine av berømtheter som generalen Philip Sheridan og Abraham Lincoln, sistnevnte bestilt til Det hvite hus.
Og snart skulle de helt store oppdragene komme.
Borglum fikk ansvar for Stone Mountain i Georgia. Dette fjellet skulle prydes med relieffet av tre sørstatsledere til hest under borgerkrigen; president Jefferson Davis og generalene Robert E. Lee og Thomas Jackson. De tre kjempet for at slaveriet i sørstatene skulle bevares. Selv om sørstatene tapte borgerkrigen og slaveriet opphørte, skulle relieffet symbolisere moralsk sørstatsseier og dertil lengsel etter en romantisert fortid.
Ku Klux Klan hadde vært oppløst siden 1870, men klanen gjenoppsto i tide til realiseringen av planene for Stone Mountain.
I 1915 holdt de møte ved stedet der Borglum senere skulle begynne på verket sitt. KKK var født på ny – men nå langt mer aggressivt enn før. Fra tidligere å være imot fargede personer, var ideologien utvidet til også å bekjempe katolikker, jøder og andre samfunnssyn.
Klanen ble en sterk økonomisk bidragsyter til utskjæringen av de tre sørstatsrytterne i fjellveggen. Og Borglum kvitterte med også å lage et alter til dem, slik at klanmedlemmene kunne ha møter ved Stone Mountain.
Borglum deltok på klan-møter – både for å sikre finansiering til prosjektet, men også fordi han støttet deres antisemittiske syn og ideen om hvitt herredømme.
Raserianfall
Men om relieffet i fjellet skulle bli en suksess, skulle Stone Mountain-samarbeidet slå dype sprekker. En viktig årsak var Borglums plagsomt store ego. Han var kjent for å overdrive det meste, fra selvforherligelse og ren løgn til skamløs selvpromotering.
Etter få år gikk samarbeidet på tverke. Styret ga ham sparken grunnet illojalitet, dårlig forvaltning av midler og «hans offensive egoisme og storhetsvrangforestillinger».
I et raserianfall knuste Borglum modellene til relieffet, og dro fra Georgia før noen rakk å anklage ham for ødeleggelsene. Prosjektet måtte siden fullføres uten ham, men Borglum hadde allerede fått en ny jobb; Mount Rushmore.
Helter fra ville vesten
Sør-Dakota trengte økt turisme. Kunne utskjæringer av kjente personer i stein bidra til mer besøk og publisitet i delstaten?
Borglum ble spurt, og han takket ja.
Oppdragsgiveren hadde sett for seg at utskjæringene skulle bli en hyllest til helter fra det amerikanske vesten, med ansiktene til oppdagerne Lewis og Clark, jegeren Buffalo Bill og stammelederne Red Cloud og Crazy Horse.
Borglum siktet høyere.
Han så på oppdraget som et vitnesbyrd om storhet, og at fjellet måtte vise presidenter som bidro til USAs ekspansjon. Han bestemte at George Washington, landets første president, skulle representere USAs fødsel. Thomas Jefferson, som nesten doblet USAs størrelse med kjøpet av Louisiana-territoriet, sto for utvidelsen av landet. Theodore Roosevelt spilte en vesentlig rolle for byggingen av Panamakanalen, og var et symbol på økonomisk vekst. Og Abraham Lincoln ble valgt fordi han kjempet for å bevare nasjonen under borgerkrigen.
Borglum valgte så ut en passende fjellformasjon i Black Hills, og begynte på det enorme utskjæringsarbeidet.
Det fikk ikke hjelpe at fjellet han hadde valgt, ikke tilhørte Amerikas forente stater.
Gullrush og krig
For urbefolkningen var Mount Rushmore et hellig sted og et sentrum av deres univers. Hele Black Hills-regionen var ikke bare åndelig viktig for indianerne. Det var også der stammene bodde, jaktet, sanket mat og høstet planter og trær de brukte til medisin og husbygging.
Fjellet tilhørte dem.
Urbefolkningen kalte fjellet Tunkasila Sakpe Paha, oversatt til Seks bestefedres fjell.
På slutten av 1800-tallet hadde nybyggere begynt å presse seg inn i Black Hills-territoriet, og startet krig mot urbefolkningen. Krigen ble stanset i 1868 da USA undertegnet en traktat som ga stammene rett til eksklusiv bruk av hele Black Hills.
Forordningen holdt i ti år. Da ble det oppdaget gull i området, og i gullrus brøt USA traktaten og overtok igjen hele territoriet. Da investoren Charles E. Rushmore besøkte området for å jakte og å se etter steder for gruvedrift, spøkte han flere ganger med å navngi fjellet etter seg selv. Etter at han donerte penger til Borglums prosjekt, ble det nye navnet vedtatt i 1930.
Lakota-stammene saksøkte regjeringen for tyveri, i en kamp som skulle pågå i mange tiår.
Men det brød ikke Borglum seg så mye om. Fra 1927 jobbet Borglum og 400 arbeidere med å sprenge og hugge ut 450 000 tonn granitt. Han fortsatte å provosere med sin nær sykelige egoisme og hang til å lyve, skryte og krangle – blant annet med regjeringen om finansiering av Mount Rushmore.
Borglum døde i 1941, 73 år gammel, og sønnen Lincoln fortsatte arbeidet.
Hodene var stort sett ferdige, men presidentenes overkropper gjensto. Men etter Borglums død var det slutt på pengene, og monumentet ble erklært ferdig den 31. oktober 1941.
Tvilsomt ettermæle
Kritikere av Mount Rushmore mener at én ting er at et hellig område er blitt en uopprettelig turistmagnet, en annen ting er de fire som er hugget inn i fjellet.
For hver av presidentene har et komplisert ettermæle:
Washington og Jefferson var begge slaveholdere. Lincoln var president under Siouxopprøret, med den største massehenrettelsen i USAs historie. Og Roosevelt sa i en tale i 1886: «Jeg skal ikke gå så langt som å mene at en god indianer er en død indianer, men jeg tror at ni av ti er det – og det er ikke så farlig med den tiende».
USAs høyesterett avgjorde i 1980 at mer enn 100 millioner dollar skulle gis i kompensasjon til urbefolkningen for det ulovlige beslaget av landet deres. Stammene har i alle år nektet å ta imot penger, og svarer at de kun vil ha landet sitt tilbake.
Mens noen har presset på for utvidelse av monomuentet, har andre stammer krevd at steinpresidentene skal fjernes. Noen indianergrupperinger vil bruke monumentet til å lære besøkende om USAs virkelige historie. Så langt ser flertallet av indianerne i området ut til å mene at det ikke er noe poenget i å ødelegge Mount Rushmore-monumentet. De er mest opptatt av å få tilbake landområdet sitt.
Det eneste som er sikkert er at Borglums visjon om å inkludere nye ansikter for ettertiden blankt er avvist.
Trump og prakt
Før 2010 var det tradisjon med fyrverkeri på Mount Rushmore under store markeringer. Brannfare og forurensing av grunnvannet stoppet tradisjonen.
Da president Donald Trump markerte USAs nasjonaldag ved fjellet i 2020, krevde han allikevel et gigantisk fyrverkeri-show som avslutning på arrangementet.
Samme dag som Trump markerte 4. juli ved Mount Rushmore, samlet demonstranter seg for å protestere mot monumentet og det frarøvede landet.
Nasjonalgarden fjernet demonstrantene med pepperspray og ved å skyte foran beina på dem. I Trumps tale litt senere sa han bl.a. at USA var under beleiring av ekstreme venstre-fascister som fører «en nådeløs kampanje for å utslette vår historie, ærekrenke heltene våre, utslette våre verdier og indoktrinere barna våre».
Trump ønsker seg selv hugget inn
Å få flere hoder i Mount Rushmore er stadig under debatt.
Ansiktene til John F. Kennedy, Ronald Reagan og Franklin D. Roosevelt er blitt foreslått.
Barack Obama likeså, men han lo det bort med at ørene hans er for store.
Donald Trump har flere ganger sagt at han burde få ansiktet sitt hugget ut i Mount Rushmore.
Statuer revet ned
Kravet om å fjerne statuer og monumenter av sørstatsforkjempere har lenge pågått i USA.
Raseriet som fulgte etter drapet på George Floyd i 2020, førte til at hundrevis av statuer av generaler og slaveholdere ble vandalisert eller veltet. Også en av Borglum; han sto bak bronsestatuen av den republikanske avisredaktøren Harvey Scott i Oregon. Etter en demonstrasjon i 2020, ble statuen revet ned.
Borglum sto også bak flere skulpturer av sørstatsforkjempere, bl.a. en marmorskulptur av Alexander Stephens, som sto utstilt i Capitol. Stephens var visepresident for de konfødererte sørstatene. Like før borgerkrigen brøt ut, holdt han en berømt og beryktet tale som forsvarte slaveriet som rettferdig – på grunn av den svarte rasens underlegenhet. Stephens etterkommere ba selv i 2017 om at statuen ble fjernet fra Capitol.
Om Mount Rushmore er omstridt, er Stone Mountain minst like betent og sårt.
Etter at Ku Klux Klan gjenoppsto ved fjellet, har hvite nasjonalister og sørstatspatrioter fra ytre høyre stadig møter, demonstrasjoner og mønstringer der.
Noen har foreslått at monumentet bør fjernes permanent ved å sandblåse fjellsiden.
Et annet forslag for å komme kritikere i møte er å inkludere Martin Luther King Jr. i et monument, siden han nevnte Stone Mountain i sin berømte «I have a dream»-tale. Hverken patriotene eller kritikerne har gått med på dette.
Foreløpig ligger et forslag på bordet om å bytte ut konføderasjonsflaggene foran fjellet til fordel fra USAs nasjonalflagg, i et forsøk på å gjøre små, gradvise forandringer.
Kilder: Smithsonianmagazine, The Washington Post, Democracy Now, Store norske leksikon, National Geographic, BBC, Wikipedia, CNN, New York Times, Business Insider, The Guardian
