Katastrofen under Mont Blanc-massivet
Tunnelen ble en dødsfelle
Da det oppsto brann i en lastebil inne i Mont Blanc-tunnelen mellom Frankrike og Italia, gjorde slukningstiltakene mer skade enn nytte.
Veitunnelen gjennom Mont Blanc-massivet utgjør 11 611 meter av motorveiforbindelsen mellom Genève og Torino, og er en av hovedferdselsårene gjennom Alpene.
For de som misliker lange og dype tunneler, er det best å ikke vite at man befinner seg under 2,5 kilometer med granittstein når man passerer under toppen til 3842 meter høye Aiguille du Midi.
Om formiddagen 24. mars 1999 kjørte den belgiske semi-trailersjåføren Gilbert Degrave gjennom tunnelen på vei mot Italia. Kjølerommene var fylt med 12 tonn mel og åtte tonn margarin. I tillegg hadde Volvo FH12- traileren rundt 1000 liter diesel på tanken.
Degrave var blitt bekymret. Møtende biler blinket med fjernlysene. Var de rettet mot ham? Et blikk i speilene avslørte at det veltet røyk ut fra trekkvognen, og Degrave besluttet å stanse midtveis i tunnelen for å sjekke årsaken.
Han rakk så vidt å åpne døren før flammene, som hadde blitt holdt nede av fartsvinden, tok fatt i førerhytta. Brannen utviklet seg så raskt at det ble umulig å få tak i brannslukningsapparatet inne i kjøretøyet. Degrave hadde ikke annet valg enn å flykte unna bilen.
Kjøretøy fra den italienske siden fortsatte å passere den brennende traileren. De som kom bak, var blitt tvunget til å stoppe. Flere gikk ut av bilene sine for å se på brannen som fortsatt var relativt liten. Noen minutter gikk før dieseltanken revnet og intensiteten i brannen økte eksplosivt.
Giftig røyk
Samtidig gikk brannalarmen mens tunneloperatørene fikk stengt inngangene i begge ender.
Inne i selve tunnelløpet fikk de som nettopp hadde kjørt inn ingen annen advarsel enn røyken som ble stadig tettere. Ventilasjonsanlegget trakk som vanlig luften gjennom tunnelen fra Italia mot Frankrike. Nå drev den giftige røyken nordover fortere enn det var mulig å løpe.
Noen få klarte å snu bilene for å komme seg ut. For de større trailerne var oppgaven med å snu umulig. Etter kort tid var det ikke lenger mulig å se noe som helst, eneste mulighet var å rulle opp bilvinduene og håpe på hjelp.
Motorsykkelhelt
Degrave løp for livet sørover mot Italia. Fortsatt var det fem kilometer igjen til tunnelåpningen og frisk luft.
Redningen skulle bli den italienske sikkerhetsvakten Pierlucio Tinazzi. 36-åringen hadde takket nei til en administrasjonsjobb på det italienske kontoret.
Han foretrakk jobben med å kjøre frem og tilbake i tunnelen på en BMW K75 motorsykkel for å regulere trafikk, guide sjåførene og tilby veiassistanse.
Da brannalarmen gikk, befant Tinazzi seg i trygghet utenfor tunnelen. Samtidig tenkte han på kaoset der inne og hvordan han kunne komme seg frem på motorsykkelen for å redde ut folk.
Med røykdykkerapparat på ryggen og samband i hjelmen kjørte han innover. De første han møtte ble bedt om å fortsette mens de holdt seg lavt langs ventilasjonsåpningene på siden. Så fortsatte han innover mot den varmeste delen av branninfernoet.
Degrave skulle bli en av i alt ti personer som ble reddet ut på de fem turene Tinazzi gjennomførte. I over en time holdt han radiokontakt med mannskapene på den italienske siden.
På den aller siste turen kom Tinazzi over en bevisstløs trailersjåfør. Han var for tung til å få med på sykkelen, men Tinazzi nektet å gi opp. I stedet dro han sjåføren inn i det nærmeste brannsikre tilfluktsrommet i tunnelveggen og lukket døren bak dem.
Asfalten tok fyr
Varmen fra blandingen av diesel og margarin skulle vise seg så bli så intens at selve asfalten tok fyr. For bilistene som hadde klart å ta seg inn i tilfluktsrommene, ble lyden av brennende dekk og eksploderende bensintanker en forferdelig påminnelse om hva de selv hadde i vente.
Brannvesenet på den franske siden gjorde en hederlig innsats for å nå frem til brannstedet, men ble stoppet av røyken. I den oksygenfattige luften stoppet motoren til brannbilen og gjorde retrett umulig.
Den første redningsinnsatsen måtte konsentreres om å få ut brannfolkene. Fem av dem ble funnet liggende med ansiktene mot en friskluftrist og jakkene over hodet. De ble alle reddet. To andre ble funnet mellom to havarilommer. Bare én av dem overlevde.
Kremert
På italiensk side hadde man fordelen av å ha vinden i ryggen. Men redningsmannskapene måtte stanse 150 meter fra brannstedet på grunn av den brennende asfalten.
Brannen hadde fått ytterligere næring fra all luften som ble pumpet inn fra italiensk side og skulle vise seg umulig å slukke. Først etter 53 timer brant den ut av seg selv.
Da brannalarmen gikk, var 50 personer fordelt på 30 kjøretøy fanget i tunnelen.
Bare 12 av dem overlevde.
Restene av 27 mennesker ble funnet i kjøretøyene. En lastebilsjåfør hadde desperat forsøkt å søke tilflukt i kjølevognen sin. Et par ble funnet sammen inne i en bil. De kremerte restene viste at de hadde klamret seg til en rosenkrans. Et annet par ble funnet hele 800 meter fra brannstedet.
De som hadde søkt tilflukt i tilfluktsrommene var ikke heldigere. Den langvarige og intense varmen hadde smeltet branndørene. Av de omkomne ble det bare funnet aske og benrester. En av dem var helten Pierlucio Tinazzi. Motorsykkelen hans ble funnet utenfor, smeltet ned i asfalten.
På tiltalebenken
I kjølvannet av brannen ble 16 personer satt på tiltalebenken for uaktsomhet. Blant dem sikkerhetssjefen for tunnelen, Gerard Ricoli, som ble idømt to og et halvt års fengsel, derav seks måneders ubetinget, for dårlig sikkerhetsutstyr, utilstrekkelig ulykkesberedskap og feil bruk av ventilasjonsanlegget. Gilbert Degrave fikk fire måneders betinget fengsel.
Ulykkeskommisjonen klarte aldri å stadfeste den nøyaktige årsaken til lastebilbrannen. Et vitne mente det kunne ha vært en sigarettsneip som ble skjødesløst kastet mot bilen, og som havnet inne i luftinntaket der den satte fyr på luftfilteret. Andre skyldte på mekaniske feil som kunne skyldes dårlig motorvedlikehold.
Det skulle gå tre år før Mont Blanc-tunnelen var reparert og klar for gjenåpning med en rekke nye sikkerhetstiltak, blant annet en egen parallell sikkerhetstunnel og brannstasjon midtveis i tunnelen, foruten forbedret røykventilasjon.
Var lenge Europas lengste tunnel
Det er i år 60 år siden Mont Blanc-tunnelen åpnet.
Allerede på 30-tallet ble planer om en tunnel under Mont Blanc-massivene lansert. De ble imidlertid forpurret av krig og ufred.
En som var utålmodig etter å starte arbeidet, var greven Dino Lora Totino, en ingeniør fra Piemonte-regionen. I 1946 startet han grave- og sprengningsarbeidet for egen regning. Da han året etter ble beordret til å stanse arbeidet av italienske myndigheter, hadde han fått gravd ut 260 meter.
Lora Totino hadde imidlertid lykkes med å få planene om en tunnel tilbake på agendaen igjen. Etter italiensk konsolidering og noen runder i fransk og italiensk statsapparat, ble en avtale ratifisert i 1957. Arbeidet startet fra begge lands sider i 1959.
Tre år senere kom gjennomslaget, 14. august 1962. Kun 13 centimeters nivåforskjell skilte de to sidene. 16. juli 1965 ble Mont Blanc-tunnelen innviet av den italienske presidenten Giuseppe Saragat og Frankrikes Charles de Gaulle. Tre dager senere ble det åpnet for regulær trafikk.
23 mann mistet livet i arbeidet med tunnelen, som i mange år var Europas lengste. Fjorten arbeidere fra italiensk side, og syv fra den franske siden. To fjellguider forsvant på fjellet under de innledende trianguleringsmålingene.
Mont Blanc-tunnelen forbinder Courmayeur i Aosta-dalen i Italia og Chamonix i den franske Haute-Savoie-regionen.
Norske tunnelbranner
Norge har 1130 tunneler på riks- og fylkesveiene, flere av dem er blant Europas lengste. Hvert år skjer det om lag 20 tunnelbranner her til lands, flere av dem i Oslofjordtunnelen. Årsakene har hovedsakelig vært varmgang i motorene til tyngre kjøretøy i den bratte tunnelen.
Det skjer adskillig færre ulykker i tunnelene enn på resten av veinettet, men potensialet for en katastrofe er langt større dersom uhellet skulle være ute.
29. mars 2011 begynte det å brenne i et polskregistrert vogntog lastet med 30 tonn papirruller. Brannen startet da kjøretøyet var helt i bunnen av den 7306 meter lange tunnelen, 134 meter under havet.
23. juni samme år tok det nok en gang fyr i et polskregistrert vogntog på vei oppover i tunnelen, i retning Drøbak. Vogntoget var lastet med 22 tonn returpapir. 32 personer ble etter brannen kjørt til sykehus for behandling. Brannen førte til at tunnelen var stengt over lengre tid.
I den 11 428 meter lange Gudvangtunnelen måtte 28 personer fraktes til sykehus med røykskader da et polsk vogntog fikk brann i trekkvognen åtte kilometer inne i tunnelen i 2011. To år senere måtte fire personer til sykehus etter brann i en turistbuss.
I den undersjøiske Skatestraumtunnelen mistet i 2015 en tankbil tilhengeren med 16 500 liter bensin som deretter traff tunnelveggen og sprang lekk. Under den påfølgende brannen steg temperaturen til 1350 grader.
Først etter seks dager fant man det tilrådelig å ta seg inn i tunnelen igjen. Fem personer ble lettere skadd.
Kilder: brannmannen.no, Wikipedia, Statens vegvesen
