Dødens loft
Astrid var bare 13 år gammel. Hun glemte aldri synet den natten
«De falt mot bakken som brennende fakler. Det var grusomt å se på.» Astrid Gundersen var der da Norge ble rammet av den verste dødsbrannen i moderne tid – krigen unntatt.
Loftslokalene var pyntet til en fest ingen skulle glemme. Papp med en mengde små hull var trukket over hele himlingen. Tanken var at provisoriske taklys skulle skinne gjennom hullene og illudere stjernehimmel. Papp utgjorde også skilleveggene mellom de tre rommene festlokalet var delt inn i.
I det ene rommet var det dekket til bespisning, i det andre skulle det serves kaffe. Og i det tredje rommet var det etablert bar. I det ene hjørnet i spiserommet var det laget en liten «snøhytte» av bomull og glitter, girlandere fantes i massevis i alle rom.
Slike bestrebelser var oppskriften på en spektakulær fest. Eller den visse død.
Stor feiring
Det var mye å feire, lørdag 5. november 1938. Den unge fotografen Per Brandstrup fylte 21 år. Han begynte for alvor å få fart på virksomheten han hadde etablert sammen med sin bror Lauritz Aage Brandstrup tidligere samme år. Og det i et av Oslos mer prominente fotoatelier i loftsetasjen i Hegdehaugsveien 32, på hjørnet av Oscarsgate.
Selve atelieret var verdt en fest i seg selv: I de samme lokalene hadde fotografen Karl Anderson slått seg opp. Andersons fotograf-virksomhet var blitt etablert 40 år tidligere. I 1903 var Anderson blitt hoffets faste fotograf. Til atelieret i loftsetasjen strømmet kjente og ukjent for å bli portrettert.
Bjørnstjerne Bjørnsson og Edvard Grieg var blant dem som oppsøkte datidens mest prominente portrettfotograf. Hans kanskje mest kjente fotografi var dronning Maud med lille Olav på fanget, tatt i 1909. Fire år senere døde Karl Anderson. Kona Ragnhild drev atelier-forretningen videre i loftsetasjen frem til hun solgte virksomheten til brødene Brandstrup.
I dagene før den første novemberlørdagen i 1938 var mye sjel lagt i utsmykkingen av atelieret. 38 personer var invitert til stor fest for å markere både avdøde Karl Anderson og opp- og fremadstormende Per Brandstrup.
31 til bords
31 mennesker kom til selskapet. De ble traktert etter alle kunstens regler. Brandstrup hadde alliert seg med restauratøren på Valkyrien restaurant, som kom med både mat og tre kelnere. Etter en forfriskning i baren, gikk alle til bords kl. 20.30. Ragnhild Anderson, enken etter Karl, var tildelt hedersplass ved enden av bordet.
En rekke taler ble holdt. Stemningen var svært god. Etter maten ble spiserommet ryddet til dans. Kelnerne forlot lokalet kort tid etter midnatt etter å ha slukket det meste av levende lys.
Fru Anderson bodde i samme gård som atelieret. Hun trakk seg tilbake til sin leilighet og overlot lokalene til den yngre garde. Hennes beslutning gjorde at i hvert fall én person kunne referere hva som hadde skjedd på festen.
Hoppet ut
Rundt en halv time etter at Ragnhild Anderson trakk seg tilbake, forstummet lyden av latter, musikk og dans.
Takdekorasjonene tok fyr. Flammene fikk raskt tak. Og ilden fikk all den næring den trengte for å bli katastrofal.
Bare én dør ledet inn til atelierleiligheten fra oppgangen i Oscars gate. Døren var ganske ny, utstyrt med smekklås – og vendte innover. Sannsynligvis var døren stengt fra innsiden. Om alle festdeltagerne presset på samtidig for å komme ut, lot døren seg ikke åpne.
På noen sekunder sto hele loftsetasjen i full fyr. I panikk hoppet fire mennesker ut av vinduene. Det er dette den da 13 år gamle Astrid Gundersen ble vitne til nede fra gaten.
– Jeg bodde rett i nærheten den gangen, fortalte hun til Vi Menn i 2018.
– Alle kom ut for å se på hva som foregikk. Det som møtte meg, var helt forferdelig. Plutselig så jeg mennesker dale ned som brennende fakler. De hoppet i den visse død, erindrer Astrid.
Gården på hjørnet av Hegdehaugsveien og Oscarsgate var i full fyr da brannkonstablene dukket opp. De hadde fått melding kl. 02.25 via en utvendig brannmelder. Dette var en type varslingssystem som var vanlig i mange år i Oslo.
Brannvesenets rapport
I en rapport fra den gangen skrev brannvesenet:
«Signal om brann kom fra utvendig melder samt med bud, en drosjesjåfør. Vi på Hegdehaugen stasjon var først fremme og Solli stasjon kom like etter. Brannstedet var Hegdehaugsveien 32, en hjørnegård i krysset Hegdehaugsveien og Oscarsgate. Her fant vi to personer liggende på fortauet og ytterligere to personer i en forhage. Alle var døde eller døende. De hadde tydeligvis hoppet fra den brennende bygningen. To eller tre drosjebiler var kommet til stedet og derved kunne de kvestede straks kjøres til legevakten. En kvinne ropte om hjelp fra et vindu i tredje etasje. Fra Hegdehaugsveien reiste vi en maskinstige og kvinnen ble tatt ned uskadet. Vi forsøkte med røykmasker å trenge opp hovedtrappen, men å komme opp her var umulig fordi trappeløpet sto i full brann».
Kvinnen som ble reddet med stigebilen var ikke gjest i selskapet, men bodde på hybel i tredje etasje. Brannsjef Hagen hadde sjefsvakt dette døgnet. Fra hans tjenesteleilighet i Møllergata 23 var det lagt en direkte telefonlinje til sambandsvakta. Hagen ankom brannstedet noen minutter før Hovedstasjonens biler og han ga straks ordren «Utrykning til stor brann».
Nå rykket også stasjonene Grønland, Sagene og Grünerløkka ut. I alt var 39 mann med ti brannbiler i aksjon.»
Hvorfor gikk det så galt?
Én av tre døde i familie
Ifølge brannvesenets rapporter, måtte brannen ha brutt ut like etter klokken 02.15. Eksakt når, er ikke kjent. Det var flere ulike omstendigheter som bidro til å gjøre brannen til en katastrofe.
De brannfarlige dekorasjonene bidro til eksplosjonsartet spredning av brannen. Pappdekorasjoner i taket tok fyr og falt brennende ned over festdeltagere som allerede hadde spist og drukket godt, og var egnet til å utløse panikk.
På forhånd var alle dører inne i fotografens lokaler fjernet. Foran døren til baktrappen sto møbler og andre dekorasjoner. De som forsøkte å rømme, hadde bare ett alternativ om de ikke skulle kaste seg utfor taket. En dør ut til trappeoppgangen. Døren var i tillegg hengslet slik at den måtte åpnes innover. Med trengsel foran døren var åpning umulig.
Trolig ble flammene tilført mye oksygen raskt, noe som også kan forklare at brannen utviklet seg så hurtig. Årsaken var store glassvinduer innfelt i taket. Slike «Sky-lights» var montert for å kunne tilføre overlys til fotograferingen. Alt tyder på at glassvinduene sprakk og tilførte raskt oksygen til flammene tidlig i brannens startfase.
Selve brannårsaken ble aldri helt klarlagt, til det var skadene for omfattende. En alminnelig oppfatning var at det provisoriske lysanlegget som var montert i taket, antente pappdekorasjonen.
Etter halvannen time var brannen under kontroll. Da branntomten var avkjølt søndag formiddag, startet opptellingen og utbæringen av dødsofre. Av 29 gjenværende festdeltagere omkom 25 i brannen. Fire døde etter at de hadde hoppet fra loftet i 4. etasje.
11 av de 29 omkomne tilhørte familien Brandstrup. Opplevelsen satte så sterke spor at Astrid Gundersen senere aldri maktet å hverken bosette seg eller overnatte annet sted enn i 1. etasje.
– Jeg har vært verden rundt gjennom livet, og flere enn én gang har jeg overnattet i resepsjonen på hotellet hvis det ikke var ledig rom i 1. etasje, sa Astrid Gundersen i 2018 fra sin bolig på sykehjem. I første etasje.
Dette er de dødeligste brannene I Norge siden 1900 (fredstid):
1938: Hegdehaugsveien 32, Oslo: 29 døde.
1959: Stalheim Turisthotell: 25 døde, alle turister. Hotellet brant ned på en time, natt til 22. juni, trolig som følge av røyking på sengen.
1958: Hurtigruten «Sigurd Jarl» i Bodø: 14 døde. Skipet tok fyr ved kai 8. januar. 20 mennesker var innesperret i en salong, men ble reddet i siste liten.
1979: Alstadhaug Sykehjem: 14 døde. Sykehjemmet hadde 27 beboere. Bare stor innsats fra mange frivillige gjorde at antall omkomne ikke var enda høyere, natten 16. mars. Brannårsak var røyking på sengen.
1986: Caledonien hotell, Kristiansand: 14 døde. 5. september oppsto brann i underetasjen. Brannen spredde seg raskt oppover i etasjene. Brannvesenets stiger rakk ikke opp til de øverste etasjene, så helikopter ble satt inn i redningsaksjonen.
1903: Kongens Gate, Oslo: 10 døde. Brannårsak: brenning av skosmøring.
Berget av sjalusi
Hva gjør man når ens kavaler synes å gjøre kur til en annen kvinne på festen enn sin kjære? Man redder livet.
Dagen etter katastrofen i Hegdehaugsveien 6. november 1938 gikk politiet ut ifra at 30 mennesker var omkommet under den eksplosjonsartede brannen.
Men så kom det for en dag at ikke bare fru Ragnhild Andersson forlot festen i loftsetasjen i Hegdehaugsveien umiddelbart før brannen brøt ut. En halv time før brannen antas å ha startet, brøt en ung kvinne opp og forlot loftsfesten. Alene. Til festen kom hun sammen med sin kjæreste. Men om kjæresten var i storslag og stemningen høy, sank humøret til den unge kvinnen. Hun opplevde at hennes kavaler hadde vært litt for opptatt av en annen kvinne på festen, og forlot festen i et anfall av sjalusi.
Både kjæresten og den andre kvinnen omkom i brannen. Den sjalu kvinnen berget livet.
Kilder: Brannvesenet, Tidsskriftet Brannmannen, Aftenposten, Wikipedia.
Denne saken ble første gang publisert 01/11 2024.
