døde i flammehav
Ulykken var uforståelig. Tragedien som fulgte var utilgivelig
Kollisjonen mellom passasjerfergen og et digert tankskip som lå for anker var underlig. Den manglende innsatsen fra hjelpemannskapene mens 140 passasjerer omkom i flammene var like uforklarlig. Bare én passasjer overlevde.
«Moby Prince, Moby Prince, MAYDAY-MAYDAY-MAYDAY, vi har kollidert, vi brenner, vi trenger brannfolk. Sjøkamerater, vi brenner opp hvis dere ikke hjelper oss. MAYDAY, MAYDAY».
Var det tåke som forårsaket Italias største skipsulykke siden 2. verdenskrig? Noen entydig konklusjon kom aldri frem i sjøforklaringen.
Noen vitner på land mener at tankskipet var innhyllet i tåkedis, andre, blant dem redningsmannskapene, hevdet at sikten var god.
Uansett; den 349 meter lange supertankeren «Agip Abruzzo» som lå oppankret bare to sjømil utenfor havnen i Livorno, lå i veien for passasjerfergen «Moby Prince».
Moby Prince hadde forlatt kaien i havnebyen Livorno rett etter klokken 22, 10. april 1991. Foran seg hadde den en nattseilas på den faste ruten til Olbia på øya Sardinia.
Turistsesongen var ikke begynt, så det var nesten utelukkende italienere blant de 76 passasjerene og mannskapet på 65. Fergen hadde kapasitet til 1500 passasjerer, så det var god plass om bord.
Mange satt i salongen og fulgte med på TV-sendingen fra fotballkampen mellom Juventus og Barcelona i Europacupen. En stor del av mannskapet satt også foran TV-skjermen.
For messegutten Alessio Bertrand var dette jomfruturen som mannskap på fergen. 23-åringen fra Napoli som seilte sammen med sin onkel Gerardo, ble sendt opp til broen med smørbrød, frukt og kaffe til nattbesetningen, blant dem kapteinen, Ugo Chessa.
Bertrand hadde knapt rukket å sette seg foran TV-en igjen da hele skipet ble rystet av et voldsomt sammenstøt.
Fulltreff
Fortsatt er opptakten til kollisjonen et mysterium, for ingen av de 141 om bord, bortsett fra 23-åringen Bertrand, overlevde skipskatastrofen. Ingen andre, aller minst de som sto på broen, kunne senere vitne om hvilke avgjørelser som ikke ble tatt, og som burde vært tatt, minuttene i forveien.
Det man vet sikkert er at tankskipet Agip Abruzzo lå ankret opp i forbudssonen for ankring rett utenfor havnebassenget, midt i den linjalrette kursen på 220 grader Moby Prince fulgte på hver seilas. Selv om tankskipet på 254 000 DWT skulle vært innhyllet i tåke, ville det vært godt synlig på radaren.
Moby Prince hadde satt opp farten i samme øyeblikk som ferga forlot havnen. Et kvarter senere braste fergen i 70 graders vinkel rett inn skroget rett foran overbygningen til tankskipet.
Les også: «Det var en tabbe. Synet av henne var forferdelig. Jeg angrer den dag i dag på at jeg tok turen»
Ingen nødrespons
Sammenstøtet var så kraftig at baugen på Moby Prince ble deformert. Enda verre var det at den pløyde seg inn i tank nummer 7 som var fylt med rundt 2600 tonn «Iranian Light»-råolje.
Mens skipene kjempet for å komme seg fri, satte gnistregnet fra sammenfiltret metall fyr på oljen som nå sprutet ut fra tanken. Mesteparten av den brennende oljen rant ut på havet, men flere hundre tonn sprutet utover fordekket og overbygningen til Moby Prince.
Sannsynligvis ble det umiddelbart for varmt å oppholde seg på kommandobroen, for mayday-signalet som ble sendt ut klokken 22.25 fra Moby Prince kom fra en håndholdt radio. Telegrafisten hadde forlatt radiosenderen, noen som ble bekreftet da liket hans ble funnet.
På opptakene fra radiotrafikken på kanal 16 den skjebnesvangre kvelden høres telegrafistens desperate stemme: «Moby Prince, Moby Prince, MAYDAY-MAYDAY-MAYDAY, vi har kollidert, vi brenner, vi trenger brannfolk. Sjøkamerater, vi brenner opp hvis dere ikke hjelper oss. MAYDAY, MAYDAY».
Men sendingen, bortsett fra ordene «Mayday» var for svak og forvrengt til at sjøredningssentralen oppfattet situasjonen. Den fikk ingen radiorespons.
Skjønte ikke nødmelding
Radioen på tankskipet fungerte imidlertid utmerket, og telegrafisten sendte gjentatte nødanrop med høy stemme som tok all oppmerksomheten til brann og redningstjenesten.
Moby Prince hadde bakket seg fri da mannskapet flyktet fra broen. Nå gikk fortsatt motorene mens fergen drev ut av kontroll i en vid bue vekk fra ulykkesstedet – fortsatt i full brann.
Les også: Kapteinen på D/S Norge trodde passasjerene ville se øya Rockall – det endte med katastrofe
Den neste timen skulle dårlig kommunikasjon og ditto redningsledelse bli avgjørende for det tragiske utfallet. Situasjonsbildet ble ikke mindre uoversiktlig da tankskipet meldte at det hadde blitt påkjørt av en havnelekter, og ingen fant på å lete etter et større skip som Moby Prince.
Den organiserte redningen ble senere kritisert for å være treg og kaotisk, og utelukkende konsentrert om tankskipet som holdt seg flytende. Her slapp samtlige av de 28 besetningsmedlemmene helskinnet fra ulykken.
Røykforgiftet
I mellomtiden samlet fergemannskapet alle passasjerene i «De Luxe»-salongen i forskipet slik de hadde trent på under brannøvelsene. Salongen hadde brannsikre dører og skott og skulle sørge for trygghet mens man ventet på hjelpen, selv om deler av fergen sto i brann.
Hadde nødanropene fra fergen blitt oppfanget, ville hjelpen bare vært minutter unna. Nå spredte flammene seg på skipet og veltet over overbygningen. Fortsatt var passasjerene uskadet.
Men da de forsto at hjelpen ikke kom, var det for sent å finne en fluktvei ut.
Det skulle senere vise seg at røykforgiftning tok livet av de fleste. Ventilasjonsanlegget ble aldri slått av, men sirkulerte den giftige brannrøyken rundt i skipet – også i salongen som ikke ble direkte berørt av brannen de første timene.
Les også: (+) Skipene overraskes av en fryktinngytende drapsmaskin. Da tar den norske kapteinen en nærmest ufattelig avgjørelse
Hang i rekkverket
Alessio Bertrand var så fersk at hans første innskytelse var å hoppe over bord, men onkelen advarte ham mot å havne i propellene som fortsatt gikk.
Det første ulykkesofferet var bartenderen Francesco Esposito. Han var den eneste som hoppet, og ble funnet druknet neste formiddag.
25 år senere uttalte Bertrand i et intervju med italienske medier at han hadde blitt med to erfarne kollegaer ned på bildekket for å finne en fluktvei. De prøvde å åpne akterporten, men tok seg tilbake opp i skipet gjennom røykfylte korridorer da det ikke nyttet.
Bertrand var den eneste som kom seg ut gjennom en dør til akterdekket. Der ble han hengende på yttersiden av rekkverket til hjelpen kom etter halvannen time.
Det var mannskapet på en liten taubåt som oppdaget Moby Prince. Mens alle andre hastet til tankskipet, dro de etter den brennende fergen.
– Håpet var å plukke opp overlevende fra sjøen, men vi fant ingen. Hadde det vært noen, hadde vi reddet dem, fortalte Mauro Valli senere.
Det var mannskapet på taubåten som oppdaget Bertrand der han hang på utsiden, og som fikk han til å slippe seg ned i sjøen før de plukket ham opp.
I ettertid hevdet Valli at Bertrand hadde sagt at alle om bord var brent i hjel. Han ble brakt i land, og på fjernsynsbildene ser man hvordan han, fortsatt i sjokk, banner på napolitansk og slår i døren på den ventende ambulansen i frustrasjon.
I dag hevder Bertrand at han gjentok mange ganger at de måtte bli ved fergen for å se om det kunne være flere overlevende. Årene som fulgte skulle bli et helvete rent psykisk, selv om han var fysisk uskadet som eneste overlevende av de 141 om bord.
Les også: (+) Det norskeide gigantskipet forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Forblir mysterium
I etterkant av ulykken ble det tatt ut tiltaler for grov uaktsomhet, både mot besetningsmedlemmer på tankskipet og redningsledelsen på land. Samtlige ble frikjent av retten, men 30 år etter ulykken leter foreningen til de etterlatte fortsatt etter svar.
Retten konkluderte med at tankskipet måtte ha vært innhyllet av en tåkebanke da ulykken inntraff, men flere vitner har senere forklart at sikten var god, og at røyken fra brannen ble feilaktig tolket som tåke.
Andre teorier som verserte i italiensk presse varierte fra at mafiaen hadde plantet en bombe på fergen, til at roret ikke hadde fungert, og at hemmelig amerikansk militær skipstrafikk hadde hatt en finger med i spillet.
Samtlige ble tilbakevist, men den fulle ulykkesårsaken forblir sannsynligvis et mysterium for alltid.
