20 år siden "Sewol"-katastrofen
Mens fergen synker mot den sikre undergang, får de 325 passasjerene en uforståelig beskjed. Det ender i tragedie
250 studenter gikk ned med fergen «Sewol» i Sør-Korea. De gjorde aldri noe forsøk på evakuere havaristen. For autoritetspersoner hadde gitt dem beskjed om å holde seg i ro.
Lydige og veloppdragne var blant fellestrekkene til de 325 studentene som om kvelden 15. april 2014 gikk om bord i fergen «Sewol» i Havnebyen Incheon i Sør-Korea. 11 lærere hadde ingen problemer med å holde orden på elevflokken. Elevene var oppdratt til blindt å adlyde autoriteter. Hvis ikke, var det samme som å være slem.
Ett døgn senere skulle lydigheten som gjorde lærernes jobb så lett, ta livet av 250 av studentene.
Tippet over
Fergen Sewol var bygget om ulovlig. Da den forlot havna, var det med det dobbelte av den godkjente lastevekten. Med mesteparten av ballastvannet pumpet ut, var fergens stabilitet dårligere enn forutsatt. En uerfaren tredjestyrmann var alene som offiser på broa da hun om morgenen 16. april ba rormannen legge over noen få grader til styrbord.
Resultat: Ferga begynte å kantre.
Det skulle gå over en time før båten tippet helt over. Det var mer enn nok tid til å evakuere alle om bord. Problemet var bare at evakueringsordren aldri kom. Tvert imot; passasjerene ble spesifikt bedt om ikke å evakuere – og de fleste adlød.
− Årsaken til at fergen kantret, var et gjennomkorrupt regime. Årsaken til at så mange døde, skyldes mest den sørkoreanske oppdragelseskulturen, sier Vladimir Thikonov, sørkoreansk statsborger og professor i Øst-Asia-studier ved Universitetet i Oslo (se undersak).
Les også: (+) Gigantskipene som forsvant
Filmet undergangen
Dramaet om bord på fergen er grundig dokumentert, først og fremst fordi 325 studenter satt stille og filmet med mobiltelefonene sine hvordan skipet tippet over og sank med dem om bord.
«Til alle studenter, ikke beveg dere fra deres nåværende oppholdssted». Minst tre ganger ble oppfordringen gjentatt før mannskapet fra broa ble evakuert, fremgår det på videoopptakene.
250 av ungdommene som hørte på stemmen i høyttaleren døde. Og mannskapet? 22 av rundt 30 overlevde, og av dem alle de 15 offiserene. Eksakte dødstall eksisterer ikke på grunn av slurv med passasjer- og mannskapslister.
Studentene skjønte tydelig at noe var galt, men ordren lød å bli værende, så de ble. Videoene og meldingene studenter nede i skipet sendte til sine kjære og venner vitner om en kaotisk situasjon. Livvester ble delt ut, men ingen fortalte studentene at båten gikk ned og at de måtte evakuere.
Én av de overlevende fortalte senere om de siste dramatiske minuttene før hun ble reddet:
− Vi har alltid blitt fortalt at vi vil være trygge hvis vi følger de instruksjonene vi får. Vi fulgte de instruksjonene vi hadde fått, og evakuerte ikke selv om vi var redde. Det ble mørkere og mørkere etter hvert som fergen fyltes med vann. Utenfor vinduet kunne vi se at skipet sank. Mer og mer vann kom inn, så vi klatret opp på bagasjen. Plutselig fosset masse vann som inn fra bakenden av ferga. Der vi sov var det et stort rom med bare lettvegger mellom sovekabinene. De kollapset under vanntrykket, og vi ble nærmest skylt ut av ferga mens vi gikk på veggen, for ferga hadde veltet nesten helt over. Hadde ikke de veggen kollapset, hadde jeg aldri kommet meg ut.
Ba om dødsstraff
Aktor i rettsoppgjøret etter Sewol-forliset la ned påstand om dødsdom for overlagt massedrap. Retten dømte kapteinen kun til fengsel i 36 år for uaktsomt massedrap. Alle de 14 andre offiserene ble også dømt. Maskinsjefen fikk 30 års fengsel, og flere andre fikk dommer opp mot 20 år.
Kystvaktens redningsaksjon fikk også gjennomgå. Lederen for redningstjenesten ble dømt for uaktsomhet i tjenesten og medvirkning til uaktsomt massedrap.
Rundt klokken 09 gikk første nødmelding ut fra Sewol. Klokken 09.23 ga redningssentralen kaptein Lee beskjed om å beordre passasjerene til å få på seg redningsvester. Én fra mannskapet skal ha svart at kommunikasjonssystemet på båten var ute av drift, men at de manuelt skulle beordre passasjerene til å få på seg livvester.
På frigitte videoer hører en imidlertid beskjeder over intercomen lenge etter dette tidspunktet.
Kapteinen først fra borde
To minutter senere ba redningssentralen kapteinen om raskt å bestemme seg for hvorvidt han ville evakuere skipet eller ikke. Kapteinen skal ha spurt hvor langt unna redningsbåtene var, og skal ha fått svar at de var cirka ti minutter unna. Klokken 09.38 kuttet all kommunikasjon mellom skipet og redningssentralen. På videoer kan en se at det tre minutter senere myldret en del passasjerer over siden på båten, og mannskapet fra broa – med kapteinen først – ble heist ned i en redningsbåt fra brovingen.
Men så kom ingen flere passasjerer opp på dekk. Sewol lå der nesten som et spøkelsesskip.
Les også: (+) Mystiske spøkelsesskip og uoppklarte forlis – ingen vet hva som skjedde
Tomt på dekk
Da Sør-Koreas kystvakt ankom rundt 45 minutter etter det første nødanropet, filmet de fergen fra utsiden. Resultatet fremstår absurd:
På en ferge som er i ferd med å synke, vil man vente at det kryr av passasjerer på dekk og mannskap som forsøker å få ut livbåtene. Men på Sewol var det knapt noen mennesker å se, hverken passasjerer eller mannskap. Da kystvakt-mannskapet kom nærmere, kunne de imidlertid se yrende liv på innsiden av vinduene i den kantrede fergen.
Før kystvaktmannskapene kom seg om bord, hadde ferga en slagside på 60 grader. Dermed var det nesten umulig å komme seg inn til studentene eller gi dem beskjed om å forsøke å komme seg ut. Redningsmannskapene fikk i etterkant av ulykken massiv kritikk, faktisk så mye at de lagde en video for å illustrere hvor vanskelig det er å komme seg inn – og ikke minst ut – av en lugar som tilter 60 grader.
Noen fiskebåter gikk helt inntil havaristen og forsøkte å knuse vinduene inn til kabinene, men uten å lykkes. Over båten hang tre redningshelikoptre, men ingen redningsmannskaper ble heist ned, og kun noen få passasjerer ble heist opp. Inne fra skipet fortsatte de unge passasjerene å sende mer og mer desperate tekstmeldinger og videomeldinger i land. Den siste skal være registrert klokken 10.17.
Klokken 10.25 fikk redningsmannskapene ordre fra selveste presidenten om å beordre evakuering av fergen og søke i cabinene og motorrommet etter overlevende. Men da var 90 prosent av skipet allerede under vann.
Les også: Dette underlige fartøyet har plass til 10.000 biler
En helt i kafeteriaen
Noen få av studentene og en del andre passasjerer befant seg i fergens kafeteria og spiste frokost da fergen plutselig la seg over. Én av dem som jobbet i kafeteriaen var den unge kvinnen Pa chi Jung. Ifølge vitner begynte hun straks å dele ut redningsvester og sende passasjerer opp til dekk, der hun etter hvert fikk dem til å hoppe over bord. Selv hadde hun ingen redningsvest.
Én av passasjerene ba henne om også å hoppe da båten begynte å tippe fortere og fortere rundt. «Nei, jeg må få flere opp, og mannskapet skal være sist over bord», hadde den unge kafévertinnen sagt før hun forsvant ned i skipet igjen.
− Hun fortsatte å dra passasjerer opp og dytte dem mot nødutgangen selv mens hun sto til livet i vann, fortalte en overlevende etterpå.
En time senere ble Pa chi Jung plukket opp av en lokal fiskebåt. Hun fløt i vannet med ansiktet ned – død. Den unge kafeteriavertinnen var det yngste medlemmet av mannskapet, men én av tre som i etterkant av ulykken har fått anerkjennelse for sin opptreden:
Én måned etter katastrofen ble hun utnevnt til martyr av den sørkoreanske regjeringen. Hun ble gravlagt med full statlig æresbevisning, og familien vil få livslang gratis medisinsk hjelp fra staten, samt en statlig pensjon.
For kapteinen og alle de 14 offiserene, ventet en helt annen skjebne.
Et siste offer
Under sjøforklaringen og rettssaken mot kapteinen og hans offiserer, kom det frem hvordan sjøfarten i Sør Korea var preget av korrupsjon og mangel på forståelse av sikkerhet på sjøen. Det var knapt ende på listen over feil.
Først var det selve båten. Den var ulovlig påbygd med et dekk ekstra. Tidligere oppholdsrom var gjort om til «lugarer» der det var satt opp lettvegger med feltsenger i tre etasjer. Både mannskapet på båten og havneledelsen var med på forfalskning av skipets papirer. Det ble hverken ført mannskapslister eller passasjerlister. De tre deltidsansatte som døde mens de jobbet med å redde passasjerer – og som siden ble hedret – var ikke oppført som ansatte i fergeselskapet i det hele tatt.
I månedene etter ulykken ble det gjort en formidabel jobb av sivile og militære dykkere for å hente opp så mange ofre som mulig. Jobben var farlig og utmattende, og dykkerne jobbet nærmest over evne. Sewol-katastrofen fikk sitt siste offer da en av dykkerne omkom under jobben med å gi alle de etterlatte en grav å gå til. Nesten alle som var savnet etter ulykken ble etter hvert funnet og brakt i land.
Les også: (+) Båtfolk forsvinner sporløst i norsk ferieparadis
Ikke lært opp til å tenke selv
250 elever fulgte heller ordre enn å redde livet sitt. Forklaringen ligger i det sørkoreanske samfunnet, mener professor.
Hvordan er det mulig at 250 studenter dør mens vannet stiger rundt dem, rett og slett fordi de har fått beskjed om ikke å flykte? Er det en så hierarkisk kultur at det er nesten umulig å ikke følge ordre?
− Ja, dessverre, det sørkoreanske utdanningssystemet og samfunnet for øvrig er ikke programmert til å produsere frittenkende mennesker, sier Vladimir Thikonov, sør-koreansk statsborger og professor i Øst Asia-studier ved Universitetet i Oslo.
Han er ikke overrasket over hva som skjedde før og mens fergen sank, men er heller ikke overrasket over at resten av verden rister uforstående på hodet.
− En må nesten ha levd i Sør-Korea for å forstå dette fullt ut. Barn lærer helt fra de er små at det å adlyde, uten å selv tenke på alternativer, er det eneste riktige å gjøre. Allerede med språket begynner problemene. På koreansk er adjektivet «tjakada» et ord som kan brukes både om det å være lydig, og det å være snill – eller om en som ikke skaper trøbbel. Det er altså allerede i språket en sannhet om at det å være lydig er det samme som å være snill, eller omvendt, at det å sette spørsmålstegn ved det de voksne eller autoriteter sier, er å være slem.
Statens svar er det eneste rette
Thikonov forteller at den sørkoreanske skolen er svært autoritær, og at hele systemet er bygd på at staten har ett svar som er det eneste rette. Dette underbygges på alle områder, også i eksamenskulturen som er en helt annen enn i Europa.
− I Sør-Korea skal det ikke diskuteres, analyseres eller problematiseres. Nesten alle eksamener, også i fag som samfunnsfag, er avkrysningsoppgaver med kun ett rett svar. Staten har alltid det ene, rette svaret, forklarer Thikonov.
En annen særegenhet kan også ha bidratt til at katastrofen fikk et slikt omfang.
En samtale mellom redningssentralen og lederen for redningsaksjonen på stedet røper hva som var redningsmannskapets prioriteringer.
«Kan ikke en representant for luftredningstjenesten lande på fergen?»
«Nei, det er bare bunnen av baugen som fortsatt er over vann, jeg tror ikke det er mulig.»
«Vi skulle landet på fartøyet tidligere for å kunne vise et godt ansikt, det er en skam.»
Direkte oversatt til norsk kan den siste setningen virke noe haltende. På koreansk skal «å vise et godt ansikt» være et fast og vanlig brukt uttrykk.
Redningsmannskapets uttalte bekymring handlet om frykt for å tape ansikt fordi de ikke landet på skipet, ikke de som holdt på drukne på innsiden.
