Maren Elisabeth Bang
Å ta seg jobb utenfor hjemmet var helt utenkelig. Da fikk Maren en idé
Mens kokebøkene til Hanna Winsnes og Henriette Schønberg Erken er viden kjent, er det få som har hørt om hun som skrev Norges aller første kokebok. Den ble skrevet for å overleve.
Norges første kokebok ble skrevet av en kvinne i den ytterste nød. Forfatter er den en gang så ulykkelige Maren Elisabeth Bang fra Skansgården ved Kongsvinger. (1797- 1884).
Boken «Huusholdnings-Bog, indrettet efter den almindelige Brug i norske Huusholdninger» kom ut i 1831. Riktignok under pseudonym, men Maren sto fjellstøtt bak hver eneste oppskrift.
Hun hadde prøvd ut det meste og mer til. Marens liv var ingen dans på roser. Det vet den tidligere NRK-profilen Henry Notaker alt om.
Da Marens kokebok ble trykket opp i nye tusen eksemplarer i 1993 skrev Notaker forordet, og i 2002 laget han en TV-dokumentar om Maren som ligger i arkivet på NRK TV under tittelen «Historiske henrykkelser». Den anbefales på det varmeste.
Skam og nød
Christiania 1827: Kontormedarbeider i Norges Bank og tidligere løytnant, Lauritz Bang blir tatt på fersken i det han putter tre aksjebrev i innerlommen.
Det fører til husransakelse i det spartanske hjemmet hans der politiet finner bevis for at han i en årrekke har tusket til seg over to tusen spesidaler, noe som tilsvarer flere årslønner for en kopist i hans stilling.
Svindel og bedrag slår retten fast. Med tanke på at han kommer fra en bedrestilt familie og burde ha visst bedre, blir straffen hard. Dommen lyder på tretten års straffarbeid.
Les også: (+) Synnøve Finden og Pernille Holmen bodde sammen og delte seng. Så kom en evangelist på besøk
Innrømmer skyld
Lauritz innrømmer skyld, men prøver å unnskylde seg med at lønnen han fikk for å sitte dag ut og dag inn å kopiere dokumenter ikke har strukket til.
Han har både kone, barn og syke foreldre å forsørge og så ingen annen utvei. Han står med lua i hånden, bøyer hodet og ber om forkortet straff.
Svindel og bedrag, konstaterer retten nok en gang og plusser på ytterligere noen måneder siden han i tillegg forsøker å besmykke seg selv og sin situasjon.
Lauritz dømmes til tretten og et halvt års slavearbeid.
Det vil si at han blir tvunget til å jobbe gratis for staten nærmest for vann og brød og må tilbringe nettene i et usselt fengsel. Det er en usedvanlig hard straff.
For hans kjære Maren og de to barna blir situasjonen kritisk. Hva i all verden skal de leve av nå?
Til spott og spe
Maren er i tillegg fortvilet over at ektemannen fra nå av skal gå rundt i hovedstaden til spott og sped, ikledd fangedrakt og lenker rundt føttene slik at alle kan se den tidligere embetsmannens sosiale fall. Skal barna hennes virkelig måtte utsettes for slikt?
Maren synes det er dypt urettferdig og tar pennen fatt. Hun klager sin nød, skriver et brev til kong Karl-Johan der hun bønnfaller han om å skåne barna for en slik opplevelse.
Utrolig nok blir hun bønnhørt og Lauritz blir kort etter forflyttet til et fengsel på Fredrikstens festning i Halden.
Mat til avhenting
En ting er skammen som banker på døren etter en slik skandale, en annen og langt mer prekær følge er nøden. Maren vet ikke sine arme råd.
Hvordan i all verden skal hun og barna få penger til husleie, klær og mat. Nød lærer naken kvinne å spinne, sier ordtaket og Maren er ikke tapt bak en vogn. Nå bretter hun opp ermene, rydder kjøkkenbenken og gjør det eneste hun virkelig er god på her i livet – nemlig å lage mat.
De fleste arbeiderne i hovedstaden bor kummerlig til leie på et knøttlite værelse. Flere enslige har hverken kjøkken eller vedovn. Maren har i hvert fall fall en vedovn, kokekar og en kjøkkenbenk. Å ta seg jobb utenfor hjemmet er helt utenkelig, hvor skulle hun i tilfelle gjøre av barna?
Hun klekker ut en plan og tar fatt på det som skal bli hennes nye levevei resten av livet, nemlig å lage mat til avhenting for alle arbeiderne i byen.
En forretningsidé
Å spise på restaurant blir for dyrt for de som bor på hybel, men å fylle opp et blikkspann med varm mat hos fru Maren Bang, det kan alle unne seg av og til. Og maten til Maren er både rykende varm, mettende og god. Over hele byen går nå ryktene om Maren Bangs deilige gryteretter.
Kundene ønsker seg oppskrift på Marens middagsretter og de gode kakene hun legger ut til salgs. Men Maren er klok nok til å holde oppskriftene tett inntil brystet. Hun er nemlig svanger med en forretningsidé.
Les også: (+) Da einstøingen Josef ble hodestups forelsket i nabojenta (17), havnet han for alvor i trøbbel
Langtidskokt kjøtt
Etter hvert som kundekretsen vokser, må Maren ansett en til å hjelpe seg på kjøkkenet. Hun kontakter sin gode venninne Madame Gundersen. Madamen lar seg ikke be to ganger. Det går mye i buljong, grøt og langtidskokt kukjøtt, men alt er så velsmakende at folk kommer igjen og igjen.
Maren og Madame Gundersen jobber fra grytidlig morgen til solen går ned. Og utover natten sitter Maren ved kjøkkenbordet med talglyset tent og skriver ned sine oppskrifter, ikke for å gi dem til kundene, men for å samle dem til utgivelse i en bok.
Maren lar seg ikke stoppe av det faktum at kvinner på den tiden ikke er akseptert som forfattere av noe som helst. Heller ikke kokebøker. Hun velger seg et, etter datidens normer, akseptabelt pseudonym.
Kortreist mat
«Foreningen av husmødre» blir oppført som skribentene bak Norges absolutt første kokebok, den kom på markedet i 1831. Det hersker imidlertid ingen tvil om at denne boken ene og alene er ført i penn av Maren selv.
Boken er tilpasset vanlige folk og oppskriftene er enkle. Noen oppskrifter låner hun også fra danske kokebøker, men de fleste har hun utviklet selv.
Ingrediensene er selvfølgelig kortreiste varer som alle kan få tak i, og i flere av oppskrifter bruker hun både ost og melk. Kokeboken går som varmt hvetebrød og er snart utsolgt.
Deretter trykkes det stadig opp nye opplag. Knapt fire år senere kommer hun med en ny bok som får tittelen «Den norske kokkepige», denne gangen under eget navn. Maren Bang er i ferd med å etablere seg som kokebokforfatter. Først i 1845 får hun en konkurrent og det er ikke hvem som helst.
God, gammel oppskrift
Vi har gleden av å presentere Marens snart to hundre år gamle oppskrift på «Kage av gulerødder»:
Ta tre revne kavringer og en god skje smeltet smør. Legg kavringen i smøret og sett kjelen på varmen. La kavringene bli gjennomtrukket av smøret. Kokes. Deretter tas det av varmen og blandes med litt søt melk. Tilsettes så 1/4 kilo stødte mandler, samt åtte egg med hvitte og plommer.
Omrøres vel, deigen må ikke være altfor for tynn, hvori så has litt søt fløte, finstødt kanel og kardemomme samt sitronskall skåret i små lange strimler. Ta så seksten revne gulrøtter og litt sukker som blandes sammen med det øvrige. Alt tømmes deretter i en tertepanne hvis bunn er belagt med papir smurt med smør og strødd med brødsmuler. (Fra 1831)
Hanna Winsnes
«Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen» er skrevet av Hanna Winsnes som var gift med sogneprest og stortingsmann Paul Winsnes. Hanna skrev så visst ikke for å overleve, hun satt i meget gode kår, noe også kokeboken hennes bærer preg av.
Flere av oppskriftene til prestefruen begynte med at: «Man tager 20 egg», uten tanke for at leseren ikke kunne skaffe til veie hverken ett eller to egg. Hanna skrev for borgerskapet og for storbøndenes hustruer.
Hun var opptatt av at kunnskap og opplysning adlet sinnet og lot kokeboken også inneholde kapitler om husdyrhold, slakting, såpekoking og lysestøping.
Dette påvirket likevel ikke salget av Marens to bøker.
Fremtiden så nå også lysere ut siden ektemannen Lauritz var blitt benådet etter tolv års straffarbeid. Maren var sliten etter år som dobbeltarbeidende alenemor og nå tar hun barna med seg og reiser til Halden for å møte ham.
Les også: (+) Eva var både mistenksom og sjalu på ektemannen – med god grunn. Likevel ble hun værende ved Fridtjof Nansens side
Ryktene går
Men gleden er kortvarig. Snart får hun høre at en ung kvinne har oppgitt Lauritz som far til sitt nyfødte barn.
Maren er rasende og nekter å ta han inn i huset når han banker på døren. Hun begynner i stedet å sette sammen oppskrifter til en ny bok, og denne gangen har hun den enkle allmuen i tankene, fattigfolk skal også ha god mat.
Nå kommer «Husholdningsbog for allmuen» med hundre og tyve oppskrifter på enkle retter, og i 1843 kommer hun med «Syltebog og Slaktebog». Laurits kan ikke annet enn å la seg imponere av sin driftige hustru.
Han er opptatt å vinne henne tilbake og det første han gjør er å skaffe seg en jobb.
Privatlærer med mattebok
Lauritz har alltid hatt et godt hode for tall, og selv om den kunnskapen førte han i fengsel, velger han nok en gang å befatte seg med hoderegning. Han tar seg jobb som privatlærer.
Han vil heller ikke være dårligere enn sin hustru, nå utgir også han en bok, en regnebok med tittelen «Sifferbok, praktisk regnebok for meningsmann».
Og til alles forbauselse blir den nærmest en bestselger som må trykkes i flere opplag. Maren lar seg både sjarmerer og imponere og er straks langt mildere innstilt til den troløse mannen. Vil hun ta han tilbake?
Tvangsauksjon
I 1848 dukker det etter hvert aldrende ekteparet opp i Kristiansand der Maren har bestemt seg for å åpne en liten kjøttvarebutikk.
Nok en gang vender hun seg til Madame Gundersen og spør om hun vil bli med. Madamene svarer ja og snart har de en liten butikk i den sørlandske hovedstaden der kundene kan få ferdig tilskåret, både store og små, svinesteker og oksesteker, kalveschnitzler og suppekjøtt.
Trolig sto ektemannen Lauritz for regnskapet, men særlig lukrativt kan det ikke har vært. Da Lauritz dør i 1862 av tæring, må butikken selges på tvangsauksjon slik at gjelden kan betales.
Tilbake siter Maren med seks spesidaler som akkurat dekker utgiftene til Lauritz sin begravelse. Hva nå, fru Bang?
Punsj og likør
Med tidligere boksuksesser i friskt minne, tar Maren på ny pennen fatt.
Denne gangen slår hun til med en vinbok fylt med oppskrifter på fruktvin, punsj og likører, nettopp hva som er på moten hos borgerskapet på midten av attenhundretallet. Og nok en gang gjør hun suksess.
Nå har også konkurrenten Hanna Winsnes etablert seg som en anerkjent forfatter, og i 1862 utgir hun «Husholdningsbog for tarvelige Familier i by og bygd».
Boken blir en sterk konkurrent til Marens første kokebok og tar langsomt over marked. Da Maren dør i 1884 er det fru Hanna Winsnes som regnes som Norges fremste kokebokforfatter, mens Marens kokkeleringer, oppskrifter og bøker nærmest går i glemmeboken.
Mot nye tider
Hanna Winsnes rangeres fremdeles som pioneren innen kokebokforfattere her i landet. Det var først med hennes kokebok at det dukket opp fornemme kakeoppskrifter som var laget av finmalt mel og rikelig mengder med raffinert sukker.
I Hanna Winsnes kokebok får man for eksempel oppskrift på kakesorter som rosettbakkels og napoleonskaker for første gang.
Men Norge skulle få enda en gigant innen husholdningsboklitteraturen, nemlig Henriette Schønberg Erken.
Hun var Norges mest produktive kokebokforfatter med sin utgivelse av over tredve kokebøker i årene fra 1895 til 1941.
Mest kjent av dem alle er «Stor Kokebok» fra 1914 som kom i tyve opplag, og som solgte over to hundre tusen eksemplarer. Et opplag Maren bare kunne drømme om, men om ikke størst så i hvert fall først, det var fru Maren Bang.
Kilde: Maren Elisabeth Bang og NRK-dokumentaren Historiske Henrykkelser, begge av Henry Notaker, snl.no og annomuseum.no.
