«Pueblo-affæren»
Satt 11 måneder som fanger i Nord-Korea
Ved et elveløp i Nord-Koreas hovedstad ligger et grått og relativt beskjedent utseende skip som nordkoreanerne elsker å vise frem. Det er nemlig et tidligere amerikansk etterretningsskip som ble bortført i det som ble kjent som «Pueblo»-affæren.
Forberedelsene hadde pågått lenge fra amerikansk hold. Det aldrende forsyningsskipet USS «Pueblo» var gjort om til et etterretningsfartøy lastet med høyteknologisk kommunikasjons- og overvåkningsutstyr. Med et mannskap på 83, flere av dem eksperter på dekoding av hemmelige meldinger, seilte hun i januar 1968 ut fra basen i Japan og la seg til utenfor kysten av Nord-Korea, under dekke av å være et forskningsskip. Oppdraget var klart; skaff mest mulig informasjon om Nord-Korea og deres militære planer.
Skipet la seg i internasjonalt farvann utenfor kysten av Wonsan der Nord-Korea hadde sine største militære havn. Amerikanerne tok for gitt at skipet ville få ligge i fred for det aggressive kommunistregimet så lenge det oppholdt seg i internasjonalt farvann.
Men det skulle ikke skje. 23. januar 1968 ble skipet oppsøkt av et nordkoreansk patruljeskip som krevde å få sende soldater om bord for inspeksjon. Amerikanerne nektet.
– Da begynte de å skyte mot oss, uttalte Skip Schumacher, en av offiserene om bord, i et senere intervju med BBC.
– Vi hadde ikke noe å forsvare oss med. Hele tanken var jo at vi skulle være et ubevæpnet trålerlignende fartøy, minnes Schumacher som var 24 år i 1968.
Mislykket flukt
Kaptein Lloyd Mark «Pete» Bucher forsøkte å gå lenger til havs med «Pueblo». Med en toppfart på 13 knop, forsto han raskt at de aldri kunne utmanøvrere patruljefartøyet, men håpet å komme så langt ut i internasjonalt farvann at nordkoreanerne ville gi opp forfølgelsen. Årsaken var enkel; om bord på USS «Pueblo» befant det seg sensitiv informasjon som for enhver pris ikke måtte komme nordkoreanerne i hende.
Skip Schumacher og kollegene destruerte febrilsk sensitive papirer mens motstanderen hele tiden tok innpå. Etter om lag en time, etter å ha blitt beskutt av nordkoreanerne gjentatte ganger, noe som drepte ett besetningsmedlem, såret flere andre og påførte skipet flere skader, valgte kaptein Bucher til slutt å overgi skipet.
– Han gjorde det eneste rette, sier Dunnie Tuck, en av skipets to sivile hydrografer, i et intervju som ble gjort med National Public Radio i 2018.
– De kom til å borde oss og de kom definitivt til å senke oss dersom vi fortsatte.
Vegret seg mot militær makt
Mannskapet ble ført til hovedstaden Pyongyang og satt i fengsel, mens fangevoktere presset på for å få dem til å tilstå at de var spioner.
– Frykten for at vi når som helst kunne bli stilt opp på rekke og skutt, eller bli ført til en av de beryktede fangeleirene der folk aldri slipper ut fra eller bare forsvinner, var til tider påtrengende, medga Schumacher i intervjuet med BBC.
Kun kort tid før kapringen av USS «Pueblo» hadde Nord-Koreas leder Kim Il-sung demonstrert sin vilje til øke spenningen i området. 21. januar 1968 gjorde nordkoreanske kommandosoldater et mislykket forsøk på å ta livet av den sørkoreanske presidenten Park Chung-hee. Likevel ble amerikanerne overrumplet av «Pueblo»-kapringen.
Opptak av telefonsamtaler mellom USAs president Lyndon B. Johnson og forsvarsminister Robert McNamara, som National Public Radio refererer til, viser at kapringen kom overraskende på amerikanerne. Spurt av president Johnson om hva han tror skjedde, svarer forsvarsminister McNamara:
– Mr. president, jeg aner ærlig talt ikke. Jeg tror vi må ha en Cubakrise-tilnærming til dette, svarer McNamara
Amerikanerne vegret seg for å bruke militærmakt mot nordkoreanerne. USA var allerede tungt inne i Vietnamkrigen. Bruk av strategiske atomvåpen ble raskt forkastet. I stedet satte amerikanerne inn flere skip for å vise muskler i området, mens de utøvde diplomatisk press. Men nordkorearne nektet. Noen frigivelse av mannskapet kom ikke på tale. Mangelfull etterretningsinformasjon om hvor i det lukkede landet mannskapet ble holdt fanget gjorde det vanskelig å planlegge spesialoperasjoner for å redde dem ut. Men livstegn kom.
Omfattende tortur
– De tok bilder av oss, og krevde at vi deltok i videoinnspillinger der vi fortalte amerikanske myndigheter hvor bra vi ble behandlet, sa Schumacher.
Men de amerikanske fangene gjorde samtidig stille opprør mot sine voktere, blant annet ved å vise fingeren til kameraet.
– Vi fortalte dem at dette var en vennlig Hawaii-hilsen, noe nordkoreanerne så ut til å like først, sa Schumacher.
Men da nordkoreanerne etter hvert forsto at dette i virkeligheten var en uhøflig gest i vestlig kultur, straffet de Schumacher og hans menn hardt.
– Vi ble slått i flere dager etterpå. Det var brutalt.
– Slag mot hodet, geværskjefter og kjepper. Jeg fikk to stoler knust mot hodet mitt, erindrer Dunnie Tuck i intervjuet med National Public Radio.
– Øreflippen min på høyre side hang bare i en tynn slintre, forteller navigatøren Eddie Murphy til National Public Radio.
Hele tanken var jo at vi skulle være et ubevæpnet trålerlignende fartøy.
Murphy ble slått helseløs med geværskjefte. Den mentale påkjenningen var minst like ille.
–Rommet mitt lå ved siden av torturkammeret. Jeg hørte hvert eneste slag som rammet sjøfolkene våre. Jeg har fortsatt flashback om disse sesjonene, fortalte Murphy i 2018.
Truet med henrettelser
Amerikanerne ble også utsatt for trusler om henrettelse.
– Ved en anledning la de et par patroner inn i en revolver og holdt den mot hodet til kapteinen for å få ham til å innrømme at vi var spioner som hadde tatt oss inn i nordkoreansk farvann, sa Schumacher.
– Men kapteinen bøyde ikke av, mintes Schumacher i intervjuet med BBC.
Først da nordkoreanerne truet med å skyte mannskapet én etter én, valgte kapteinen å underskrive på en tilståelse om spionasje.
Etter nesten 11 lange måneder i fangenskap, begynte forhandlingene om løslatelse endelig å nå frem. Virkelig fart på sakene ble det da generalmajor i den amerikanske hæren, Gilbert Woodward, i desember 1968 sendte en offisiell beklagelse til nordkoreanske myndigheter der USA påtok seg all skyld for at USS «Pueblo» hadde krenket nordkoreansk territorium og hvor
USA samtidig lovet å aldri mer spionere på Nord-Korea.
Rommet mitt lå ved siden av torturkammeret.
Men Woodward uttalte til amerikansk presse at beklagelsen ikke var oppriktig ment.
– Jeg underskrev for å få frigitt mannskapet, og kun derfor, sa han i en uttalelse gjengitt av NY Times.
Ødela for Kim Il-sung
23. desember 1968 ble det gjenværende mannskapet på 82 personer ført over grensen til Sør-Korea og sluppet fri – og bruk av militærmakt for å få dem løslatt ble aldri nødvendig fra amerikanske myndigheters side. Av mange ble mannskapet mottatt som helter hjemme i USA, mens andre mente de ikke skulle overgitt seg i utgangspunktet.
Men også Nord-Korea måtte tåle kritikk fra støttespillere. Flere andre kommunistiske land uttrykte at de ikke støttet nordkoreanernes beslutning om å kapre skipet og ta besetningen til fange, og «Pueblo-affæren», som hendelsen ble kjent som, har for ettertiden blitt sett på som et vendepunkt for Nord-Koreas rolle i den tredje verden. Selv om kapringen ble rettferdiggjort av enkelte land og demonstrerte Kim Il-Sungs vilje til å konfrontere amerikansk imperialisme, så skapte aggresjonen uro. Støttespillere i Den tredje verden fryktet å bli trukket inn i enda en langvarig og ødeleggende krig. Ifølge The Wilson Center, et partiuavhengig forum for globale spørsmål, så skadet «Pueblo-affæren» Kim Il-Sungs renomme i Den tredje verden og ødela forholdet til de vietnamesiske
kommunistene.
Museum
Men USS «Pueblo» selv? Hun fikk ikke bli med hjem til USA. Den dag i dag ligger hun utenfor et «seiersmuseum» ved et elveløp i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang, som en turistattraksjon. Hun blir selvsagt fremstilt som et spionskip som tok seg inn i nordkoreansk farvann og dermed med rette kunne tas beslag i.
Amerikanske myndigheter har flere ganger krevd at Nord-Korea kompenserer dem for skipet samt utbetaler erstatning til mannskapet. Så langt til ingen nytte. Senest i februar 2021 dømte en amerikansk domstol Nord-Korea til å betale 2,5 milliarder dollar i erstatning til mannskapet som var om bord samt deres familier. Domstolen skrev i sin redegjørelse at nesten samtlige av de 82 overlevende slet med senvirkninger etter det 11 måneder lange fangenskapet og kalte nordkoreanernes oppførsel «barbarisk». Det er uklart hvordan Nord-Korea stiller seg til erstatningskravet.
USS «Pueblo»
Byggeår: 1944
Lengde: 54 meter
Bredde: 9,8 meter
Toppfart: 12,7 knop (23,5 km/t)
Mannskap: 83 da hun ble kapret utenfor kysten av Nord-Korea 23. januar 1968
Har siden vært i nordkoreansk varetekt. Ble i 1999 tauet fra Wonsan på østkysten, rundt Koreahalvøya og til havnebyen Nampo på vestkysten. For å få til dette måtte nordkoreanerne føre henne gjennom internasjonalt farvann, og det hele ble iscenesatt rett før et amerikansk besøk til Pyongyang. USS «Pueblo» ble senere flyttet tilbake til Pyongyang. I 2012 ble hun fortøyd langs Potong-elven ved siden av The Victorious Fatherland Liberation War Museum, og har vært stilt ut som museumsgjenstand siden 2013.
Kilder: wilsoncenter.org,
history.com, bbc.com,
valor.militarytimes.com,
usni.org, theguardian.com
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 02 2022
