Sakte, men sikkert ble snarveien til en dødsfelle

Farlige eller kanskje fristende ligger de der, sporene etter trallebanen i Skjeggedal, like ovenfor Tyssedal sentrum i Odda kommune.

Akkurat der hvor turister i tusenvis – i alle former, fasonger og forfatninger – starter turen til Trolltunga eller inn på vidda. I dag blir turistene sendt inn på den bratte og krevende stien Brakufsa, 450 høydemeter opp til Mågelitoppen, selv om dobbeltsporet etter trallebanen fortsatt ligger snorrett oppover lia.

Livsfarlig

Én gang var banen en kjærkommen snarvei opp den lange, bratte fjellsiden for hytteeiere oppe på fjellet og fotturister.

I dag er banen nedlagt. Stengt på bakgrunn av EØS-direktiver. Vognene som gjennom 100 år fraktet folk og varer opp på fjellet, er borte. Trappetrinnene langs skinnene ligger der fortsatt, men er forbudt å bruke.

For Mågelibanen har vist seg å være livsfarlig. Og den har tatt liv.

Snarvei

Anleggsveier, tunneller og andre anlegg som ble bygget for å lette kraftutbyggingen i forrige århudre, har åpnet mange områder for befolkningen for øvrig. Ferdsels-
årer som ble laget for anleggsmaskiner og fagfolk med mer eller mindre verneutstyr, ble tilpasset og klargjort for allment bruk. Riksvei 50 fra Aurland til Hol er et eksempel. Et annet eksempel er Mågelibanen.

Banen sto ferdig så langt tilbake som i 1912. Den 930 meter lange anleggsbanen med en høydeforskjell på 430 meter, ble bygget for å frakte utstyr og anleggsfolk opp til fjellet fra fjorden i forbindelse med kraftutbyggingen av Bersåvassdraget i Tyssedalsfjellene.

Banen var en såkalt funicularbane, eller pendelbane, drevet etter samme prinsipp som Fløibanen i Bergen. Vognene var knyttet sammen med en vaier som gikk opp til en vinsj på toppen, slik at vognene ble trukket og bremset av hverandres vekt og ved hjelp av en motor.

I tiårene etter at selve kraftutbyggingen var ferdig, brukte eierselskapet AS Tyssefaldene banen i forbindelse med vedlikehold av anleggene. Etter hvert som arbeidsoppgavene minket på 1950-tallet, ble den fryktinngytende pendelbanen bestemt tilrettelagt for persontrafikk. Det var mange fastboende i fjordkanten som enten hadde hytte på fjellet eller som likte å bruke fjellheimen til ski- og fotturer.

Les også: (+) Denne fossen skjuler utrolige hemmeligheter

Men om brukerne satte pris på snarveien til fjells, var eiernes lidenskap for vedlikehold ikke like intens.

Trengsel

Palmesøndag 3. april i påsken 1955 var en strålende solskinnsdag. Akkurat denne dagen hadde Anders Gavle, oppsynsmann i Skjeggedal og nabo til banen, bestilt kjøring opp til hytta på fjellet for seg og familien. Banen var egentlig midlertidig stengt for alt annet enn varetransport siden vårkontrollen var utsatt. Men eierselskapet hadde gitt dispensasjon.

Da familien Gavle ankom Mågelibanen, hadde flere hyttefolk allerede sikret seg plass i vognen som skulle opp. Men fordi Gavle hadde forhåndsbestilt denne turen, ba han de fleste om å gå av.

Men siden det var litt ekstra plass i vognen, fikk det unge paret Frøydis og Per Smaamo, Tove Berg, 12 år gamle Fred Andersson og 11 år gamle Kjell Kvile likevel være med. Til sammen trykket 11 personer seg sammen i vognen. Det var så trangt at 11- og 12-åringen satte seg oppå påskeprovianten.

Det hvinte i hjulene da maskinisten trykte på startknappen oppe fra huset på Mågelitoppen. Vaieren strammet seg og den bratte ferden opp den bratte lia kunne starte. Etter et kvarter med sakte fart, nærmet vognen seg det aller bratteste partiet som bare ble kalt Stupet. Men idet vognen skulle vippe over stupkanten og inn i litt flatere terreng, røk vaieren.

(+) Denne fossen skjuler utrolige hemmeligheter

Hoppet i fortvilelse

I samme øyeblikk som det ble klart for oppsynsmann Anders Gavle hvilken fare de 11 befant seg i, ropte han fortvilet «Hopp!». Han grep selv tak i kona, kastet henne av og hoppet selv etter. Mens vognen skjøt fart baklengs ned fjellsiden, greide syv av de gjenværende om bord å følge Gavles eksempel: De rakk å hoppe av i fart før vognen sporet av med et brak lenger nede i fjellsiden.

To personer hadde ikke reddet seg ut. Kristi Gavle (45) ble kastet til værs og landet i skinnegangen. 12 år gamle Øivind Gavle ble kastet 50 meter inn i skogen. Tante og nevø ble begge drept momentant. Nedover den bratte fjellskråningen lå bagasje, påskeproviant som sjokolader og godterier, to døde og syv skadede.

Les også (+): Spøkelsesbygda i Sogn er som en tidsmaskin

Fra tragedie til attraksjon

Etter påsketragedien ble Mågelibanen i lengre tid stående ubrukt for persontransport. Etterforskningen endte i en skriftlig rapport med knusende kritikk av selskapet for manglende vedlikehold og likegyldighet til sikkerhet.

Undersøkelsene avslørte at kabelen som røk var så slitt at det kun var spørsmål om tid før en ulykke ville inntreffe. I tillegg viste det seg at deler var montert feil i styrehuset på toppen.

Som følge av den fatale ulykken ble banen delvis bygd om og gjort sikrere med bedre bremser, full overvåking og med sertifisering for persontrafikk. I 1956, året etter dødsulykken, ble den oppgraderte banen gitt som folkegave til Tyssedals innbyggere for å gi dem lettere tilgang til de attraktive friluftsområdene på Hardangervidda.

Gradvis ble Mågelibanen også en turistattraksjon. Etter en modernisering på 1980-tallet ble den åpnet for turisttransport. I tiden som fulgte tok tusenvis av turister fra fjern og nær turen med Mågelibanen. Den fungerte som en billig turistattraksjon både for cruise- og bilturister fra Europa og resten av verden. Helt frem til 1990-tallet kostet turen opp nemlig bare én krone for voksne og 50 øre for barn.

Les også: (+) «Edderkoppen» hentet ut sølv fra Kongsberg-gruvene i 20 år før han ble tatt

I 2012 kjørte Mågelibanen sin siste tur. Av sikkerhetshensyn ble den stengt for alltid og vognene fjernet. I dag står to av trallene parkert utenfor industrimuseet på havnen nede i Tyssedal.

Kilder: Boken Tyssefaldene og Norsk Teknisk Museum

«Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling

Spøkelsesbygda i Sogn er som en tidsmaskin