Elias Hofgårds berømte metode:
Læreren Elias nektet å gi opp Ragnhild. Til slutt klarte de «det umulige»
Hun kan hverken se eller høre. Hun sparker og klorer når noen tar i henne, og mange mener hun er gal. Men læreren Elias Hofgård nekter å gi opp Ragnhild ...
Det er sprengkulde i Valdres vinteren 1876. I den fattige husmannsstua ligger et tre år gammelt pikebarn i sengen med høy feber og ildrød tunge.
Hun har vondt i halsen, verk i ører og øyne og hissige røde prikker over hele kroppen.
Lille Ragnhild er så syk at det står om livet. Det er lite mor og far kan gjøre. Skarlagensfeberen herjer i bygda, og flere barn dør. Den fryktede barnesykdommen er nådeløs.
Til foreldrenes store lykke overlever Ragnhild, men med alvorlige ettervirkninger. Først tenker foreldrene at det kan bedre seg. Men månedene går, og ved juletider famler Ragnhild fremdeles rundt som om hun går i mørket. Når de roper navnet hennes, svarer hun ikke.
Snart må de innse at eldstedatteren er døv og blind. Hvordan skal de lære Ragnhild å snakke når hun ikke hører? Hva slags liv kan Ragnhild få? Bekymringene står i kø, men livet går sin gang. Snart fødes det nye barn i den fattige husmannsstua, og Ragnhild blir storesøster.
Les også: (+) Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren Wilhelm viet resten av livet til å ta hevn
Skole for de abnorme
Etter hvert lærer Ragnhild små ting som å flette sitt eget hår, strikke rett og vrangt og vugge sine småsøsken mens moren gjør husarbeid. Ragnhild er snill og god. Men foreldrenes evige bekymring over hvordan hun skal klare seg, slipper ikke taket. Hvem vil vel ha en kone som hverken kan se eller høre?
Fremtiden ser mørk ut. Skoleloven fra 1730 har sikret at alle barn, fattig som rik, har rett til skolegang og konfirmasjon. Hva med Ragnhild? Skal hun ikke undervises? undres foreldrene. Skjønt, hva mer kan hun lære enn det de allerede har øvet henne opp i? Lite vet foreldrene om den nye abnormskoleloven fra 1881 som slår fast at også døve og blinde har krav på skolegang.
En dag får familien besøk. Det er Hallvard Bergh som står på trammen og spør om han kan få hilse på Ragnhild. Han er lærer og journalist av yrke, men i fritiden sees han ofte på vandring i bygdene der han samler inn sagn og eventyr. Foreldrene lar Bergh komme innenfor. Her møter han Ragnhild som nå er blitt tretten år, og ser henne i sitt eget miljø. Han blir både imponert og rørt.
Kort etter kommer en artikkel på trykk i Verdens Gang. Bergh skriver om den stakkars husmannsdatteren som lever et liv i fullstendig mørke og ensom stillhet. Det er en hjerteskjærende fortelling som rører leserne. Han kommer med følgende bønn: «Gjør hvad I kan for hende!» og oppfordrer leserne til å bli med på en innsamlingsaksjon.
Bidragene strømmer inn. Bergh foreslår at det opprettes en livrente for den unge piken slik at hun er sikret et verdig liv når foreldrene ikke lenger kan ta seg av henne.
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
Talegaven
I boka Talegaven forteller Hilde Diesen historien om Ragnhild Kaata og lærer Hofgård, som sammen gjennomfører det pedagogiske kunststykke det er å lære en blind og døv person å snakke. Den norske lærerens metode ble verdenskjent.
Alene og livredd
Bergh fortsetter å besøke Ragnhild, og snart konkluderer han med at hun virker meget intelligent. I en ny artikkel etterlyser han noen som kan undervise den døvblinde piken.
Lærer Elias Hofgård ved Hamar døveskole er positiv til å ta Ragnhild inn som elev, selv om han er usikker på hvordan han skal få lært henne noe som helst. Riktignok har tegnspråket eksistert i mange år, men det er for døve som kan se. Hvordan man lærer opp en som er både døv og blind, er et åpent spørsmål også for Hofgård.
Etter en strabasiøs reise med hest og slede ankommer Ragnhild Hamar døveskole sammen med pappa. Hun er sliten og frossen, og ingen har kunnet forklare hvorfor hun plutselig må forlate hjemmet sitt. Ragnhild er livredd og klamrer seg til faren. Men han må straks hjem igjen. På husmannsplassen går hans kone nok en gang gravid og kan føde når som helst.
Ragnhild blir innlosjert på et eget rom på døveskolen og faller fullstendig sammen i sorg og fortvilelse. Når noen forsøker å nærme seg henne, sparker, hyler, biter og klorer hun fra seg som et vilt dyr i selvforsvar. Men lærer Elias har ikke tenkt å gi opp. Etter hvert som ukene går, blir Ragnhild mer og mer resignert. Hun virker fjern og trett og slår ikke lenger når Hofgård nærmer seg. Når han tar hånden hennes i sin, begynner hun å undersøke hans. Når han snakker til henne, fører han hånden hennes opp til munnen sin. Ragnhild lar fingertuppene føle seg frem over leppene hans mens de beveger seg og hun virker nysgjerrig.
Les også: (+) Bare de døde sjekket ut: – Da jeg var ung, hørte jeg skrikene
Så lar han en annen elev komme inn og fører Ragnhilds fingre opp til dennes munn samtidig som hun holder fingrene på sin andre hånd opp til Hofgårds lepper. Slik håper han at hun forstår at det foregår noe mellom de som beveger leppene sine. Uten å høre hva de sier oppfatter hun at det er en kommunikasjon de deler, og som han vil at hun også skal ta del i.
Hofgård har ingen lærebok å følge når han underviser Ragnhild. Han kan ikke annet enn å prøve og feile. Når han i avisen beskriver hvordan det er å undervise henne, kan man lese følgende: «Det var næsten som at sidde i en liden robaat midt ude paa havet uden at øine land.» Han forsikrer likevel avisens lesere om at den døvblinde piken de har samlet inn Livrente til, gjør stadige fremskritt.
Hofgårds metode
Hofgård vil at Ragnhild skal bli kjent med styrken i sin egen pust og trener henne opp i å blåse ut stearinlys. Alt de gjør må være som en lek, ellers blir hun lei. Så lar han henne kjenne på hvor mye luft som kommer ut av munnen hans når han uttaler bokstaven P. Samtidig skriver han en P i hånden hennes.
Slik holder de på, dag ut og dag inn. Hvor mye luft er det i bokstaven M? Munnen lukker seg. Han lar Ragnhild kjenne på både lepper og strupehode mens han uttaler bokstaver og ord. Det tar ikke langt tid før Ragnhild morer seg med å prøve og etterligne lydene.
Hofgård skjærer bokstaver ut i papp. Ragnhild må ta og føle på dem samtidig som han skriver den samme bokstaven i hånden hennes. Det er et tålmodighetsarbeid av en annen verden, men belønningen er gedigen. Ragnhild lærer fort. Men når hun er lei, blir hun som et lite barn og biter fra seg igjen. Da byr Hofgård henne opp til dans. Slik lærer Ragnhild både polka og vals.
Lærer Hofgård trår opp nye pedagogiske stier både for seg selv og sin elev. Snart forstår Ragnhild at bokstavene settes sammen til ord som er navn på ulike ting. Hun tar på tingen, leter frem bokstavene og puster frem lydene til de blir ord. Når noen vil snakke med Ragnhild, oversetter Hofgård. Han skriver i hånden hennes, og hun svarer like høyt og tydelig som de andre døve elevene som kan se.
Les også (+) Pappa skrev nasjonalsangen. Sønnen Erling ble dømt til ti års fengsel for landssvik
Også Hofgård blir imponert av sin elev. I faglige miljøer begynner ryktene å gå om Hofgårds nyoppdagede metode. Aldri før har noen klart å lære en døvblind person å snakke. Ragnhild er en sensasjon. I USA er historien om døvblinde Helen Keller, som lærer seg å kommunisere ved å skrive i hånden, allerede kjent. Hofgård benytter en lignende, men likevel helt annerledes metode. Hans mål er å få den døvblinde til å snakke. Og Ragnhild uttaler ord hun aldri har hørt.
Hofgård omtales i en artikkel i et amerikansk magasin. Kort etter ankommer en liten amerikansk delegasjon til Hamar døveskole. Spesialpedagog Mrs. Lamson vil møte Ragnhild og selv høre henne snakke. Når hun ser hvordan Ragnhild hører med fingertuppene og svarer med klar og tydelig stemme, reiser hun hjem og oppmuntrer Helene Keller til å lære seg talespråket med Hofgårds metode.
Kronprinsen kommer
Den svensk-norske kronprinsen vil møte Ragnhild. Han har både en bror og en søster som er tunghørt. Avisene kan berette at Ragnhild vekker kronprinsens høyeste interesse. Når kronprinsen reiser, gir han Ragnhild femti kroner som hun straks erklærer at hun vil sende hjem til sine fattige foreldre.
Amerikanske Helen Keller blir lidenskapelig opptatt av å kunne bruke stemmen slik hun har blitt fortalt at norske Ragnhild gjør. I Hjemmets Journal skriver redaktøren: «Det er med stolthet at vi Nordmænd kan nævne at Hellen Kellers Undervisning blev muliggjort, eller i hvert Fald påskyndet ved de Resultater, som man her hjemme kom til i Undervisningen af Ragnhild Kaata.» Men hvordan går det med Ragnhild nå, undrer redaktøren.
Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på
I flere år bor Ragnhild hjemme i Valdres. Men når moren dør, kommer Ragnhild til De Døves Vel på Hamar for å bo der. Hun blir stadig intervjuet i ulike aviser. Bestyrerinnen kan fortelle at Ragnhild: «som nu er blitt en aldrende dame med grått hår, har et humør som de fleste av oss kunde ha grunn til å misunde henne.» Hun strikker og er en pratsom dame.
Ragnhild omtales fremdeles som en sensasjon. Hun dør i 1947. Aftenposten skriver: «Den navngjetne Ragnhild Kaata er død.
Ved hjelp av Elias Hofgaards ypperlige undervisningsmetode lærte hun å snakke og å føle lyden med sine fingre.» Dødsfallet forårsaker også overskrifter i amerikansk presse, der Ragnhild beskrives som «Helen Keller of Norway» – den første døvblinde som lærte talespråket.
Kilder: Talegaven av Hilde Diesen, Cappelen Damm, Historien om De Døves Vel av Per Øyvind Sandberg, KABB.
Denne saken ble første gang publisert 06/09 2021, og sist oppdatert 24/06 2022.
