Bankranet som regnet bort
20 meter fra hvelvet til Norges Bank ble ranet oppdaget
«Kloakkbanden» planla århundrets kupp. De ville plyndre bankhvelvet for millioner − fra byens kloakkrør. I dag, 40 år senere, er det ikke godt å si hva som skapte mest oppstandelse etter det elleville ransforsøket.
En ny omgang styrtregn satte Oslos avløpsnett igjen under voldsomt press, 18. juli 1983. Men da en tilsynsmann fra Oslo vann- og kloakkvesen skulle se om renseanlegget tok unna alt vannet, var det ikke vannmengdene som fikk ham til å sperre opp øynene. For gjennom det tre meter høye og brede kloakkrøret hadde en gummibåt kommet drivende. Den var full av forskjellige verktøy, og planer over Norges Bank og kloakksystemet i Oslo.
Oppsynsmannen kontaktet politiet. De fastslo at de hadde avverget et storstilt anslag mot landets største pengebinge – Norges Bank.
Høilands etterfølgere
Nyhetstørken sommeren for 40 år siden sto i kontrast været. 1983 var det våteste året siden 1900. Ferieavisene måtte nøye seg med Norway Cup, Carola på Momarkedet og «Supertispa» Alexis ifra TV-serien Dynastiet. Våren 1983 hadde Norge fått sitt første møte med såpeoperaer. Landet og pressen var fortsatt i et slags frydefullt sjokk over det nye fenomenet.
Men på sensommeren sprakk nyheten som beskjeftiget politi, publikum og riksavisene i uker fremover. VG var først ute. 1. august 1983 erklærte avisen med krigstyper på forsiden:
«Smutthullet under Norges Bank kunne blitt en rottefelle for super-røverne som ville kopiere Ole Høiland.»
Ole Høiland var 1800-tallet norske superskurk. I 1835 brøt han seg inn i Norges Bank i Kongens gate. Der forsynte han seg med 64 000 spesidaler. Det tilsvarer minst 15 millioner kroner i dag.
Nå hadde noen forsøkt seg på nytt. Denne gangen kunne byttet blitt enda større. Og det var nære på, skulle man tro Verdens Gang. Klint utover to helsider forklarte avisen:
«Slik skulle Norges Bank robbes. Karene bak planen om å grave seg frem til milliardene i Norges Bank hadde vel 20 meter igjen å grave da et kraftig regnvær avdekket planene.»
Tatt av regnet
Til alt hell hadde skurkene etterlatt seg en mengde spor. Politiet mente det bare var et tidsspørsmål før de skyldige ble pågrepet.
I gummibåten hadde politiet funnet en tannhjulsveksel. Etterforskerne sporet den til elektroforretningen ASEA Per E. Kure. Derfra ledet sporet til Per Mathisen. Han drev en elektrisk forretning i Sellebakk utenfor Fredrikstad.
Mathisen husket godt kjøperen. En ung mann som hadde kommet innom høsten før. Det var ikke ofte Mathisen solgte så kostbart utstyr – 4500 kroner den gang – så han husket episoden. Kjøperen var 24-åring fra Borge, ikke langt unna. Mathisen hadde spurte hva kjøperen skulle bruke vekselen til, slik at han fikk riktig utstyr. Mannen svarte vagt at han skulle bruke den i skogen.
24-åringen ble pågrepet, men benektet alt. Politiet følte seg derimot sikre på saken. Hjemme hos den mistenkte – som pressen kalte «Truls» – fant politiet tegninger over Norges Bank og Oslos kloakksystem, av samme type som i gummibåten. Politiet fant dessuten fingeravtrykk på verktøyet fra gummibåten som matchet «Truls.»
Oslo-politiets legendariske etterforsker Leif A. Lier uttalte: «Dette er i seg selv en bekreftelse på at vi har pågrepet riktig person.»
«Truls» hadde dessuten snakket i vei om planene på utestedene i Fredrikstad. Det var nok av folk som visste om det planlagte ranet mot Norges Bank. Når ingen hadde varselet politiet, var forklaringen enkel: De tok det ikke på alvor. Ikke når det kom fra den kanten.
Dekk-transit
Planen til kloakkbanden var enkel: De skulle klatre ned i kloakken gjennom en kum i Kongens gate utenfor Norges Bank. Derfra skulle de grave en tunnel inn til banken og bryte seg inn i hvelvet.
Norges Banks direktør Hermod Skånland var ikke særlig imponert:
«De har åpenbart trodd at det var nok å komme inn igjennom kjellermuren for å plukke verdier. Det er imidlertid mye mer vrient enn som så. Alarmsystemet måtte de også ha hatt kjennskap til for å kunne åpne hvelvet.»
Kuppbilen, en blå Ford Transit utstyrt med en kjempemessig skvettlapp bak, var et annet hint om at banden kanskje ikke var blant de skarpeste. Skvettlappen skulle skjule ranerne mens de klatret ut gjennom en luke i gulvet og ned i kumlokket utenfor Norges Bank i Kongens gate. Noen syntes det luktet mer Olsenbanden enn internasjonale ligaer av kupplanene.
Amatører!
VGs fagkyndige kilde Egon Olsen var ikke nevneverdig imponert over kloakkbanden.
Egon Olsen fra Olsenbanden erklærte over hele forsiden på Norges at «Gullkuppet skulle gått som smurt» dersom han hadde planlagt det. Egon kalte karene som ville rane Norges Bank for «amatører». «Vi hadde selvfølgelig siktet oss direkte inn mot bankhvelvet og fått tak i milliardene,» utdypet Egon.
«Ja, så kunne Valborg fått en ekte pelskåpe», tilføyde Kjell. Det siste med et drømmende blikk nedover Kongens gate, tilføyde VG. De hadde nemlig tatt med Olsenbanden på åstedsbefaring til Norges Bank.
Politiet syntes ikke saken var like morsomt. De tok kuppforsøket alvorlig og overveide en dusør til de som kom med tips i saken.
Russegjeng
Da politiet først hadde fått fatt i «Truls», fulgte pågripelsene kjapt på hverandre. Til sammen ble et titalls østfoldinger pågrepet. Ifølge pressen fantes både en jurist, en sveiser, en datamann og andre eksperter blant de anholdte. Det viste seg snart at «ekspertene» hadde høyst varierende kvalifikasjoner. Blant annet hadde «juristen» bare tatt noen få studiepoeng i juss.
Mange av de tiltalte hadde vært russ sammen i 1979. Russeavisen «Fredrikstad Glad» beskrev vennegjengen som «besynderlige» og «PR-kåte.» De var blant annet kjent – og beryktet – for å lage sitt eget fyrverkeri og raketter.
Les også: (+) Benny fra Olsenbanden favoriserte én biltype
Jaktet bakmann
Men norsk pressen kunne ikke slå seg til tåls med at Norges superskurker var en gjeng hurragutter fra Østfold. Noen større måtte stå bak. Politiet var ikke heller ikke fremmed for tanken. De beregnet at banden hadde brukt 150 000 kroner til forberedelsene. Det tilsvarer omtrent 400 000 i dagens kroneverdi. Med slike summer brukt bare til forberedelsene, måtte det stå organiserte bander bak.
Dagbladet slo kategorisk fast at den hovedmistenkte østfoldingen «skjuler mystisk bakmann.» Politiavdelingssjef Leif A. Lier fortalte til pressen at «nettopp dette aspektet ved saken er det mest prioriterte for øyeblikket.»
Det viste seg snart at forberedelsene hadde kostet 70 000, ikke 150 000. Hovedmannen hadde skaffet mye av pengene ved å kjøre piratdrosje. Resten var lån fra venner eller en spleis med resten av Kloakkbanden.
Les også: (+) Mestertyven Ole Høiland planla det dristige rekord-kuppet i detalj – etterpå ventet en grufull skjebne
Ulovlig?
Nå måtte selv pressen og politiet gi opp drømmen om en internasjonal forbryterbande. 12. august 1983 kunne VG resignert melde at «Kloakkbanden tilstår. Det er ikke noe som tyder på at en eller flere bakmenn skal ha stått bak finansieringen.»
Det var til og med tvil om de hadde gjort noe ulovlig. Det var ikke første gang gutter tegnet kart og planla store kupp for moro skyld. Og det er ikke ulovlig.
Kloakkbandens forsvarer advokat Fritjof Feydt forklarte at «Vi har et skille i norsk rett mellom en straff-fri, forbedrende handling og et straffbart forsøk. Dette er snakk om en forberedende handling.»
Feydt mente at tiltalen burde reduseres kraftig: «Det eneste min klient kan tiltales for er tyveri av elektrisk strøm til en elektrisk drill. Denne drillen ble koplet til strømnettet.»
Drillen var det som ledet politiet til Kloakkbanden i første omgang. Eller rettere sagt hjulveksleren fra Per Mathisen i Selbak.
Hjem til Østfold
Rettssaken begynte i januar 1985. Hovedmannen «Truls» forklarte at han fikk ideen etter en omvisning i Norges Bank vinteren 1982. Han skaffet tegninger over banken ved å utgi seg for arkitektstudent.
En inspirasjonskilde for Kloakkbanden var filmen «Nice-kuppet.» Gjengen hadde sett den sammen på video. Den handlet om Albert Spaggiari som brøt seg inn i Nasjonalbanken i Nice i 1976. Der forsynte ranerne seg med noe mellom 30 og 100 millioner franc. Deretter skrev de «Uten våpen, hat eller vold» på veggen i bankhvelvet. Til sist forsvant gjengen samme vei de var kommet – gjennom kloakkanlegget.
Det hadde vært mye snakk om Olsenbanden, men under rettssaken ble det avslørt at en annen forbryterbande hadde vært inspirasjonskilde. Det var B-gjengen.
«Truls» forklarte at motivasjonen ikke var penger. Det var en blanding av eventyrlyst, spenning, og «den tekniske utfordringen ved å ta seg inn i Norges Bank.» Dersom Kloakkbanden hadde lyktes, tenkte de å skrive «Vi var her» i hvelvet under Norges Bank. Ikke noe mer.
Byrettsdommer Carl-Hugo Lund spurte likevel om de ikke kunne tenkt seg en «suvenir» fra hvelvet i Norges Bank.
– Jeg anser ikke muligheten for helt utelukket, svarte «Truls».
Likevel ble hele Kloakkbanden frikjent. Ikke minst takket være byrettsdommer Carl-Hugo Lund. Han stolte på Kloakkbandens forklaring om at de ga opp kupp-planene da de satte seg fast i gjørma etter alt regnet våren 1983. Selveste Kloakkbandelederen «Truls» bor også fortsatt i Østfold. I dag bruker han sine kreative evner på lovlig vis, som leder av et IT-firma. Han har ikke besvart Vi Menns henvendelser.
