Jussi Björling SKREV «O helga natt»
Fattiggutten erobret verden, men suksessen krevde en høy pris
En jul uten Jussi Björlings «O helga natt» er utenkelig og får tårene frem hos mange. Men også livshistorien hans er til å gråte av.
Han er stemmen av jul, tilbedelse og skjønnhet.
«Lov meg én ting, mine kjære gutter!» Hold dere unna alkohol, begynn aldri å drikke!»
Året er 1926. David Björling ligger for døden. Ved sengen står hans fire sønner.
Den ene av dem er 15 år gamle Jussi. Han er oppløst i tårer. Som seksåring mistet Jussi sin elskede mamma, nå ligger også hans kjære pappa for døden …
David har vært en populær konsertanger, men først og fremst kjent som leder for den legendariske «Bjørlingkvartetten», en kvartett som består av ham selv og hans tre eldste gutter.
I flere år har de reist i inn- og utland og sunget for alt fra «vanlige» mennesker til celebriteter og kongelige. Og hele veien til klappsalver, rosende omtaler og stor jubel.
Men suksessen har også sin bakside. I mange år har David slitt med tungt alkoholmisbruk. Det har ført til mange triste hendelser, og nå også hans tidlige bortgang.
David er bare 52 år gammel når han ligger for døden med sprukken blindtarm og ber sine sønner om ikke å være så «tokig» som han selv.
Gråtkvalt nikker Jussi tilbake til sin far. Han lover. Han skal holde seg unna alkoholen og dens farlige fristelser. Og når faren lukker sine øyne for godt har både David og Jussi en forhåpning om at så skal skje.
Dessverre blir det et løfte Jussi ikke skal klare å holde.
En barndom med hardt arbeid og stort forventningspress har satt dype spor i den unge guttens personlighet.
Det utvikler seg med årene til en dyp indre uro og prestasjonsangst. Den indre uroen vil han med årene forsøke å døyve med alkohol – akkurat som sin pappa …
Les også (+): Jeg har alltid hatt hele ansvaret for å lage jul for familien. Men nå var det nok
Sang i morens begravelse
Mannen som kanskje er den største sangeren Sverige har fostret, kom til verden i enkle kår i en liten by i Dalarna i 1911.
Han blir døpt Johan, men familien bruker etter en tid bare navnet Jussi – kallenavnet hans finske farmor gir ham.
Ganske snart oppdager familien at den lille gutten er svært musikalsk. Det sies at Jussi kunne lese noter før han kunne lese bokstaver.
I 1917 dør hans mor Ester i tuberkulose. I begravelsen må seks år gamle Jussi og hans brødre ære sin mor for siste gang. Det gjør de med sang.
De som var til stede i begravelsen husker hvor hjerteskjærende det var å se de bleke og sorgtunge gutteansiktene stående ved morens båre, mens de sang så vakkert og med dyp innlevelse.
Ikke mange ukene etter morens bortgang drar faren og de tre eldste sønnene – Jussi, Olle og Gøsta – på en omfattende turné.
Gjennom nesten hele barndommen og tenårene reiser de rundt som «Bjørlingkvartetten», både i Sverige og USA.
Tre dagers fyllekalas
Etter farens død tar det ikke lang tid før Jussi ble en stor stjerne i hjemlandet.
Allerede som 19-åring debuterer han på Stockholmsoperaen. For å plusse på gasjen synger unggutten Jussi dansemusikk, både offentlig og på plater.
Dette liker operasjefen dårlig og krever at Jussi må bruke pseudonym når han arbeider med slik «folkelig» virksomhet.
Dermed gir Jussi ut plater med datidens poplåter under navnet «Erik Odde». Disse platene er svært ettertraktet i dag.
I 1931, kun 20 år gammel, får han sitt internasjonale gjennombrudd. I årene som følger står dørene åpne for ham hos hele verdens operascener og konsertsaler.
Overalt blir han møtt med ovasjoner, begeistring og strålende kritikker. Ytterst sjelden får han dårlig kritikk. Når han får det, liker han det dårlig, for å si det mildt.
Følgende historie er både tragisk – og morsom:
En musikkanmelder i en Stockholmsavis gir ham lunken omtale. Jussi blir rasende, kaster avisen fra seg og tar bilen straks ut til anmelderens bolig.
Hushjelpen her gjenkjenner straks Jussis bil og får varslet husets herre hvem som er i anmarsj. Avisanmelderen hiver straks på seg morgenkåpen og møter Jussi på trappen med en flaske champagne i den ene hånden og to glass i den andre, mens han roper begeistret: «Velkommen, store sanger!» Det blir en heftig omfavnelse – og tre dagers fyllekalas.
Les også (+): Noen uker før jul sa mannen min de ordene jeg ikke ville høre
Borte i dagevis
Det er ikke første og eneste gang. Fyllekulene blir mange opp gjennom årene.
Hans kone, Anna-Lisa, som han giftet seg med i 1935, og som han fikk tre barn med, Ann Charlotte, Lars og Anders, har det vondt mange ganger.
Det verste er at han kan bli borte i dagevis når han får fyllekulene og depresjonene sine. Da gir han aldri en lyd fra seg, og hverken kona eller de små barna vet hvor han befinner seg.
Men selv om han er periodedranker, er det ytterst sjelden han sykmelder seg eller uteblir fra plateopptak.
Jussi er en «snill» alkoholiker, han er aldri sint eller voldelig når han er beruset. Men noen ideell ektemann er han ikke.
Kvinnehistoriene er mange, og allerede før han gifter seg med Anna-Lisa, blir han pappa for første gang til en gutt, Rolf, som vokser opp hos moren sin.
Og mens hun er gravid med deres første barn, får han en datter, Kickie, med en annen kvinne. En utholdende og tilgivende hustru må man vel kunne fastslå, og noe enkelt ekteskap har de ikke.
I 1951 skriver hun ut skilsmissepapirene, men trekker dem likevel tilbake. I biografien forteller hun om deres mange vanskeligheter, men også at det var en sterk kjærlighet dem imellom.
Datteren Kickie treffer bare faren sporadisk under oppveksten, og da omtales han som onkel Jussi.
Hjerteproblemer
Alkoholen, depresjonene, forventningspresset og de hyppige opptredener på all verdens operascener har sin pris for Jussi Björling: Allerede på midten av 1950-tallet sliter sangeren med alvorlige hjerteproblemer.
I mars 1960, under en opptreden på Covent Garden i London der dronningmoren er til stede, får han et hjerteinfarkt.
Forestillingen blir stanset, og legen fraråder Jussi å fortsette, men mester-tenoren nekter. Han vil ikke skuffe dronningmoren. Og etter en 50 minutters pause er han tilbake på scenen.
Denne kraftanstrengelsen har imidlertid sin pris. Utover våren og sommeren 1960 sliter han med dårlig helse.
Men programmet er likevel like hektisk som før. Jussi har da også mange planer for høsten dette året.
Men den 9. september 1960, mens han fremdeles ferierer med sin kone og barn på sitt sommersted i Stockholms skjærgård, dør han av hjerteinfarkt, bare 49 år gammel.
Jussi Björling sto på høyden av sin karriere da han døde. Han var verdens mest etterspurte tenor, en folkehelt hjemme i Sverige – og en mann som bar på mange demoner.
Ifølge hustruen Anna-Lisa kom han aldri over tapet av faren, og kanskje han heller aldri kunne tilgi seg selv at han ikke klarte å holde løftet han ga ved farens dødsleie.
I år er det 65 år siden han døde, og den dag i dag finner du alltid friske blomster på hans grav.
