den kalde krigen: spion for russland
Ingeborg ble beskyldt for å være russisk spion. Sannheten holdt hun skjult for alle
Høsten 1965 får norsk politi tips om at en kvinne i etterretningstjenesten er KGB-spion. Pliktoppfyllende og stillferdige Ingeborg Lygren blir utpekt som den skyldige. Kan politiet ha tatt feil?
Ingeborg Lygren var sekretær for selveste
etterretningssjef Vilhelm Evang. Hun hadde aldri gjort en flue fortred, og var kjent som en pliktoppfyllende og dyktig medarbeider.
At hun skulle være spion og landsforræder var helt utelukket, mente de som kjente henne. Men hun ble mistenkt, fratatt all ære og verdighet og kastet i fengsel.
– Tante Ingeborg var en stillfaren dame, og arrestasjonen med påfølgende
fengselsopphold på Bredtveit var et sjokk for hele familien, forteller Helga Hjeltnes, som er Ingeborgs niese.
En russisk avhopper hadde nemlig fortalt at en kvinne som tidligere var ansatt ved den norske ambassaden i Moskva, var blitt vervet av KGB.
Hun var nå ansatt i etterretningstjenesten i Oslo, og hun skulle ha levert graderte dokumenter til erkefienden Sovjetunionen i mange år. Dette var på et tidspunkt da den kalde krigen var på sitt absolutt kaldeste.
Sjefen i overvåkningspolitiet, Asbjørn Bryhn, en respektert motstandsmann under krigen, mente det kunne være sekretæren til selveste Evang som var spionen – altså Ingeborg Lygren. Uten å informere sin kollega i etterretningstjenesten gikk han til det drastiske skritt å arrestere sekretæren hans.
Ikke bestevenner
At Evang og Bryhn ikke var bestevenner, var noe alle visste. Bryhn var derfor neppe særlig lei seg da han trodde han kunne avsløre at hans kollega gjennom flere år hadde hatt en spion på kontoret sitt.
Men trakk Bryhn forhastede slutninger fordi han hadde et agg til Evang? Mange tenkte akkurat den tanken da det kom frem at bevisene overvåkningspolitiet hadde samlet mot Ingeborg Lygren ikke holdt vann.
Etter tre måneder i fengsel måtte de la Evangs sekretær gå. Men tvilen og mistanken, den kunne ingen fjerne. Den hadde satt seg som en klegg på Ingeborgs gode navn og rykte.
– Bildet av tante Ingeborg kom i alle aviser. Det var nok plagsomt for familien vår, men selv var jeg for liten til å huske akkurat det. Men jeg husker hvordan familien i ettertid gjorde det til et tema det aldri ble snakket om, forteller Helga.
– Det at arrestasjonen og fengselsoppholdet ikke skulle snakkes om, var nok særlig av hensyn til tante Ingeborg. Etter at hun kom ut av fengselet, isolerte hun seg og levde et veldig stille og ensomt liv.
For selv om alle i familien og flere kolleger var overbevist om at tante Ingeborg ikke var spion, ble jo mistanken hengende ved henne. Hun ble satt fri på grunn av manglende bevis, men det er jo ikke det samme som frifinnelse. Tante Ingeborg måtte leve med mistankene hengende over seg i mer enn ti år, sier hun.
– Først da Gunvor Galtung Haavik ble arrestert i 1977, innså folk flest at tante var uskyldig. Da hun døde i 1991, reiste en i etterretningstjenesten seg opp i begravelsen og både innrømmet og beklaget at politiet hadde arrestert feil kvinne den gangen i 1965. Det var godt å høre, men det kom jo for sent for hun som var død.
Les også: Familien på fem hadde slått fra seg det gamle småbruket. Plutselig ringte megleren...
En annen hemmelighet
Hvordan kunne det skje, og hvorfor gikk det mer enn ti år før politiet oppdaget den fatale feilen som ødela resten av Ingeborg Lygrens liv?
Og sist, men ikke minst – hvorfor var det ingen som fortalte den egentlige hemmeligheten Ingeborg bar på? Hun var nemlig spion, men ikke for KGB.
Ingeborg Lygren hadde utført en modig innsats for Norge og Vesten mens hun var ved den norske ambassaden i Moskva.
Før hun dro var hun i all hemmelighet blitt trent opp som etterretningsagent for CIA, den føderale etterretningsorganisasjonen i USA, og hun hadde gjort en glimrende jobb også der. I CIAs arkiver ligger det dokumenter som kan bevitne akkurat det.
Livet til stillferdige tante Ingeborg er som klippet ut av et filmmanus med intriger og spioner både fra øst og vest.
Det er skrevet bøker om kvinnen som feilaktig ble arrestert og beskyldt for å være den spionen Gunvor Galtung Haavik ti år senere innrømmet at hun var. Nå har også NRK laget en podkast om Spion i skjørt, der den utrolige historien rulles opp i tre episoder.
– Det at tante Ingeborg var CIA-agent kom også helt overraskende på oss i familien, forteller Helga, som har hørt om dette kun gjennom media. Det var så visst ingen kjent sak i familien.
Også den opplysningen falt det veldig vanskelig for familien å tro på. Tante Ingeborg var jo ikke det man forbandt med en spion akkurat, synes Helga.
Men hun må ha gjort en god jobb, for litt senere tilbød CIA Ingeborg Lygren en erstatning som plaster på såret for alt hun var blitt utsatt for.
Beløpet de skal ha tilbudt henne var mildt sagt oppsiktsvekkende stort. Hele 250.000 dollar, noe som på den tiden tilsvarte over 50 årslønner for en sekretær i hennes stilling. Ingeborg takket nei.
Les også: (+) 19-åringen forsvant sporløst. Ett år senere og 200 mil unna dukket plutselig sakens eneste spor opp
Galtung Haaviks kjærlighet
Ingeborgs motiver for å bli CIA-agent er ukjente, men trolig var noe av grunnen at hun ville oppfylle sin sjef Vilhelm Evangs ønske om å hjelpe Norges allierte med å samle opplysninger om fienden mens hun jobbet ved ambassaden i Moskva.
Gunvor Galtung Haaviks motiver for å bli KGB-spion var drevet av helt andre motiver. Hun hadde alltid elsket russisk litteratur og kultur, og hun hadde lært seg språket.
Hun var utdannet sykepleier, og under krigen jobbet hun på sykehuset i Bodø, der hun møtte den store kjærligheten i den russiske krigsfangen Vladimir Kozlov. Da han etter krigen ble sendt tilbake til hjemlandet, etterlot han Gunvor med et knust hjerte.
I 1946 søkte hun på en jobb i Utenriksdepartementet, og med så solide russiskkunnskaper ble hun snart tilbudt en stilling ved den norske ambassaden i Moskva. Gunvor takket lykkelig ja, og så snart hun var på plass i den russiske hovedstaden oppsøkte hun sin elskede Vladimir.
Til Gunvors store skuffelse hadde Vladimir nå både kone og barn. Gunvor nektet imidlertid å gi slipp på ham, og tok til takke med et nært og varmt vennskap.
De møttes ofte, og dette ble observert av KGB, som snart utnyttet situasjonen. KGB ga Gunvor et klart valg. Enten forteller vi norske myndigheter om ditt forhold til Vladimir, eller du blir spion for oss. På den tiden var det helt forbudt for en ansatt ved den norske ambassaden å involvere seg personlig med en russisk borger.
Gunvor visste at hun ville miste jobben dersom hun nektet KGB det de ville ha. Hun var fanget i nettet, og begynte dermed å kopiere hemmeligstemplede dokumenter ved ambassaden for så å overlevere dem til KGB.
Gunvor gjorde jobben så bra at det tok norske myndigheter over to tiår å oppdage hva hun holdt på med.
Innrømmet spionasje
Gunvor ble tatt på fersken og arrestert i Oslo en iskald januardag i 1977. Kort etter ble hun overført til Drammen fengsel. Tiltalen lød på spionasje og landsforræderi, en særdeles alvorlig forbrytelse som sannsynligvis ville gi henne lovens strengeste straff på 21 års fengsel.
Gunvor innrømmet spionasje i avhørene, og satt hele vinteren og sommeren 1977 i fengsel i påvente av at rettssaken skulle starte i november. Men Gunvor kom aldri så langt som til retten. En morgen i august våknet hun ikke opp. Hjertet hadde sluttet å slå. Dødsårsaken lød på hjertesvikt.
I ettertid har spekulasjonene vært mange. Ble Gunvor Galtung Haavik regelrett avrettet av sin gamle arbeidsgiver KGB fordi de ikke ønsket at hun skulle vitne i rettssaken?
Konspirasjonsteoriene er mange, men på dødsattesten står det uansett hjertesvikt. Hun ble bare 64 år gammel.
Ingeborg Lygren døde 14 år senere i 1991, 75 år gammel. Hun ble til slutt innvilget en erstatning fra den norske stat på skarve kr 30.000. De 250.000 dollarene som CIA tilbød henne avslo hun som nevnt.
Mistet jobbene sine
Konsekvensen for Ingeborg Lygren var et ødelagt liv og en smålig erstatning. Konsekvensene for etterretningssjefen og overvåkningssjefen i Norge ble også lite ærefulle. Begge mistet jobben. '
Både Vilhelm Evang og Asbjørn Bryhn måtte forlate stillingene sine på grunn av skandalen med Lygren-saken. Evang hadde hatt jobben som etterretningssjef i 20 år fra 1946 til 1966.
Asbjørn Bryhn, som hadde kjempet aktivt mot nazistene under krigen, fikk jobben som overvåkningssjef i 1947, en jobb han hadde helt frem til han arresterte Ingeborg Lygren. Siden ble han politimester i Bergen, mens Evang fikk en jobb hos forsvarssjefen.
Det ble et trist endelikt for tre personer som satte Norge på spionkartet, og uendelig trist for kvinnen som var årsaken til alt sammen, den virkelige KGB-spionen og landsforræderen, Gunvor Galtung Haavik.
Kilder: Iskyss av Alf R. Jacobsen, snl.no, NRK radios podkast Spion i Skjørt
