hudkreft

Hilde (42) oppdaget en flekk på nesen som kom og gikk, men ble ikke særlig bekymret. Å få diagnosen kom som et sjokk

I dag kan barna se på brudebildet og spørre mammaen om hvorfor hun var så mørk i huden.

PÅ OPERASJONSDAGEN: Selve operasjonen tok halvannen time.
PÅ OPERASJONSDAGEN: Selve operasjonen tok halvannen time. Foto: Privat
Først publisert

– Som ung smurte jeg meg kun med solkrem i påskesolen på fjellet, eller på sommeren hjemme i Norge eller i utenlandet. Fra jeg var omtrent 13 år gammel solte jeg meg i solarium 4-6 ganger i uken.

– Og da var det ikke snakk om å skulle bruke solkrem, siden målet mitt jo var å bli så brun som mulig, forteller Hilde Madsen (42).

Hun bor i Sandnes sammen med ektemannen og de to barna på 10 og 13 år.

– Trening og sol var helt essensielt i mitt liv som ungdom. Ukelønnen jeg fikk ble spart opp til timer i solstudioet.

– Jeg tenkte aldri over konsekvensene det kunne få, og på den tiden var det heller ikke noe snakk om det. Kanskje heller tvert imot: Tanken var at det skulle være bra med D-vitaminer fra sol, legger Hilde til.

Aktiv soling

Da hun som 25-åring sto brud, var hun like brun som i ungdomstiden.

SOLING: Helt fra hun var ung har Hilde elsket å sole seg. Etter hun ble rammet av hudkreft, har solvanene endret seg, og hun er opptatt av å sette fokus på hvor skadelig uvettig soling kan være.
SOLING: Helt fra hun var ung har Hilde elsket å sole seg. Etter hun ble rammet av hudkreft, har solvanene endret seg, og hun er opptatt av å sette fokus på hvor skadelig uvettig soling kan være. Foto: Privat

Hilde husker hvordan hun solte seg hver dag frem mot bryllupet i håp om å bli så brun som mulig.

I dag kan barna se på brudebildet og spørre mammaen om hvorfor hun var så mørk i huden.

– Jeg solte meg aktivt frem til jeg var rundt 30 år gammel. Det var ikke slik at jeg da bevisst tok et valg om å slutte, men som småbarnsmamma ble det rett og slett for travle hverdager og lite tid til overs for sånt.

Likevel var det aldri slik at hun tenkte på at soleksponering kunne få følger for henne senere i livet.

Les også: Trine Hattestad: – Kroppen er merket for resten av livet

Flekken på nesen

Tobarnsmammaen beskriver hvordan hun har en del helseutfordringer fra før. Hun har kronisk migrene og en smertetilstand som følge av en fødsel.

FØR SJOKKBESKJEDEN: Her er Hilde helt uvitende om at såret på nesen er kreft.
FØR SJOKKBESKJEDEN: Her er Hilde helt uvitende om at såret på nesen er kreft. Foto: Privat

Disse plagene øker under menstruasjonen. Da Hilde for et par år siden oppdaget en flekk på nesen, som kom mer til syne under blødningene, tenkte hun at dette var årsaken, og sikkert helt ufarlig.

– Jeg forklarte denne flekken til meg selv som en del av denne «tullekroppen» min, med alle plagene mine. Tanken min var at det helt sikkert bare var en kvise som kom frem hver gang jeg hadde mensen.

Noen ganger opplevde hun at den blødde, mens den andre ganger ble den mer fremtredende. Den kom og gikk i to år.

– Da den plutselig ble mye større, tenkte jeg at jeg måtte få sjekket opp denne merkelige greia hos fastlegen min. Men jeg tenkte fremdeles at det ikke hadde noen som helst hast.

– Jeg pleier å gå til legen når jeg oppdager noe som er annerledes. I ettertid synes jeg jo det er rart at jeg var så avslappet til det hele, sier Hilde.

Kronisk migrene

Under et besøk hos nevrologen et par uker senere på grunn av smertene med kronisk migrene, fikk Hilde sjokkbeskjeden:

– Hun kikket raskt på nesen min, og sa: «Hilde, du har hudkreft. Du må gå til legen din.»

– Jeg fikk fullstendig sjokk, og trodde dette hovedsakelig var en diagnose som rammet eldre mennesker. Jeg forsto at nå var det virkelig alvor og noe som hastet. Jeg fikk time hos legen allerede dagen etter.

Fastlegen konstaterte raskt at det lignet på kreft. Siden både legen og nevrologen betrygget henne med at det mest sannsynlig dreide seg om basalcellekreft som er mindre alvorlig, tenkte ikke Hilde så mye mer over det.

– Jeg syntes selvsagt det var kjedelig, men ble faktisk ikke særlig redd. Heldigvis, må jeg si, for ventetiden skulle vise seg å bli lang.

1. Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen. I 2022 ble det registrert 2911 tilfeller av sykdommen (1462 menn og 1449

kvinner). Dette er 500 flere tilfeller enn året før. Melanom er den nest vanligste

kreftformen i aldersgruppen 25–50 år.

Ikke-melanom hudkreft, som inkluderer to typer kreft:

2. Plateepitelkreft kan i sjeldne tilfeller spre seg hvis den ikke behandles. I 2022 ble det registrert 3061 tilfeller (1686 menn og 1375 kvinner). 58 døde av sykdommen.

3. Basalcellekreft, som er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege.

Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. Basert på forekomsten i Sverige kan vi anslå at vi har 20 000–25 000 nye tilfeller årlig i Norge.

5–10 prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Hvis andre i familien har hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig.

Generelt vokser basalcellekreft langsomt, mens plateepitelkreft kan vokse fort. Hvis en utvekst eller knute vokser fra dag til dag, skal man oppsøke lege raskt.

Vær oppmerksom på forandring:

Det å følge med på huden og være oppmerksom på hud­forandringer er noe av det viktigste du kan gjøre for å oppdage eventuell kreft.

Hvis du har fått en ny føflekk, eller hvis en «gammel» vokser, endrer farge og skiller seg ut, bør du oppsøke lege.

Kilde: Kreftforeningen/Kreftregisteret

Se mer

Les også (+): Spådommen Sonja Haraldsen fikk som ung jente, skremmer henne den dag i dag

Kreft

Nærmere tre måneder måtte Hilde vente før hun fikk innkallingen til hudlegen. Han kunne med 98 prosent sikkerhet si at det dreide seg om kreft, men trolig den «snille» varianten.

For ordens skyld ble det tatt en biopsi, og etter ti uker fikk tobarnsmammaen svaret hun allerede var forberedt på.

Hun er ærlig på at det å gå og vente gjør noe med tankene, men klarte likevel å beholde roen.

– Jeg gruet meg bare litt til selve inngrepet, siden jeg ikke visste så mye om det. I tillegg har jeg mye migreneanfall i løpet av en måned, og tenkte at jeg med all sannsynlighet ville få det også på operasjonsdagen - noe som skulle vise seg å stemme.

Fire måneder senere lå Hilde på operasjonsbordet. Hele inngrepet tok halvannen time. Det ble transplantert hud fra kinnet ved øret, og flyttet over til nesen.

Les også: NRK-journalisten Marianne Rustad Carlsen: – Jeg har fått et nytt håp å holde i

Stor operasjon

Operasjonen ble mye større enn det Hilde på forhånd hadde sett for seg, og forteller at det kom som den største overraskelsen.

OPERASJON: Hud ble transplantert fra kinnet ved øret.
OPERASJON: Hud ble transplantert fra kinnet ved øret. Foto: Privat

– Jeg trodde at jeg kun skulle fjerne flekken på nesen som en føflekk, siden det var det jeg først var blitt forespeilet av sykepleier på operasjonsstuen. Kirurgen opplyste derimot noe annet. Med to operasjonssår og et hudplanat på nesen, ble tilfriskningstiden verre enn først antatt.

– I tillegg døde 50 prosent av mitt hudplanat, noe som lett kan skje, men det resulterte i en infeksjon. Alt dette første til at jeg måtte til sårbehandling og bytting av bandasje 2-3 uker den neste måneden ved sykehuset.

ETTER OPERASJONEN: Hilde hadde arr en god stund etter inngrepet.
ETTER OPERASJONEN: Hilde hadde arr en god stund etter inngrepet. Foto: Privat

Hilde etterlyser enda større bevissthet og informasjon rundt denne formen for kreft. Hun ønsker derfor å være åpen om hva hun selv har gjennomgått.

– Jeg er en åpen person. For meg har det føltes helt naturlig å dele. Da jeg var syk, visste alle de rundt meg hva jeg sto i. Sykdommen har vært en tankevekker for meg, og i dag har jeg det heldigvis bra.

Ikke minst er hun veldig bevisst på å ta sine forholdsregler når det kommer til eksponering av sol.

– Nå bruker jeg solkrem med høy faktor, søker gjerne til skyggen når solen er på sitt sterkeste, bruker solhatt og solbriller, og er oppmerksom på å ta pauser fra solen. Ikke minst passer jeg godt på at de rundt meg gjør det samme, avslutter hun.

Saken var først omtalt i Sandnesposten