Hurtigruten "Kong Olav" tjente norskekysten i 33 år
Hurtigrute-skipet «Kong Olav»s triste skjebne
Norskekystens stolthet råtnet i en tropisk sump.
Denne artikkelen stod første gang på trykk i Vi Menn nr. 18, 2018.
I en mangrovesump på grensen mellom Thailand og Myanmar har «Kong Olav» – en gang Hurtigrutens flaggskip – funnet sin siste havn.
Gjennom 23 år førte kaptein Audun Dybedal (84) fra Måløy Hurtigruteskipet i «Kong Olav» langs norskekysten.
Sommer som vinter, i stille og storm. Som under nyttårsorkanen i 1991/92, da sto Dybedal på broen og førte skipet trygt over Stadhavet.
– Ikke én kopp ble knust, minnes Dybedal.
– Vi hadde 10 passasjerer om bord. Vi ba dem gå og legge seg i lugarene. Oppe på broen styrte vi etter bølgene. Når de største bølgene kom, slakket vi på farten. Vi rett og slett håndkjørte på det voldsomme værets premisser. Jeg sto ved spakene hele turen, minnes Dybedal.
Vel i havn i Trondheim kunne mannskapet lese i Adresseavisen at bølgene hadde vært opptil 28 meter høye.
Jomfrutur: 11. mai 1964.
Lengde: 87,4 meter
Bredde: 13,3 meter Dyptgående: 4,6 meter
Fart: 17,5 knop
Tonnasje: 2.604 brt.
Lasterom: 708 kubikkmeter Maskin: 3.325
B & W Skipet var det første hurtigruteskipet som var utstyrt med baugpropell, da det 15. november 1963 ble sjøsatt som byggenummer 433 fra Bergens Mekaniske Verksteder i Solheimsviken.
Eiere:
1964- 1978: Det Stavangerske Dampskibsselskab
1978-1988: Vesteraalens Dampskibsselskab
1988-1997: Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab
1997-: Andaman Club & Co Ltd., Bangkok
– Det var et voldsomt uvær. Det viste bare at «Kong Olav» taklet alle forhold, sier han.
Han tok feil. Det stolte skipet taklet ikke eierskapet til en eksentrisk finansmann fra Thailand.
Slump i sump
Karl Fred Kalle Kristensen (73) fra Kragerø har i løpet av sine 17 år i Thailand opplevd både økonomiske oppturer og nedturer. Han bygde opp eiendomskomplekset Nordic med 320 hus og leiligheter i badebyen Pattaya.
Da finanskrisen kom i 2008, startet nedturen. Kristensen ble beskyldt for både underslag og bedrageri, men kom fra det hele med skinnet noenlunde i behold.
Etter hvert havnet Kristensen i landsbyen Thungwualaen Beach på østkysten av Thailand, der han innledet samarbeid med en lokal næringslivsmann med mangslungen virksomhet og tilsvarende kontaktnett
– Under en kjøretur ned til Ranong-området, fikk jeg en dag plutselig øye på et spesielt skip som lå fortøyd i deltaet, like ved motorveien. Jeg undersøkte nærmere og fant ut at det dreide seg om selveste Kong Olav, forteller Kristensen.
– Jeg har aldri reist med Kongen selv. Men i 1985 lå gamle M/S Midnatsol som restaurant- og hotellskip i min hjemby Kragerø. Ombord kjente jeg litt på følelsen av gammel storhet. Da jeg så Kongen i opplag bare 60 kilometer fra min nye hjemby, skjønte jeg at det var et skip med masse historie, sier Kristensen.
Les også: Ingen hadde tenkt på å studere kidnapperens bilde nærmere. Bildet inneholdt en makaber hemmelighet
Kongens badekar
«Kalle» Kristensen har endelig fått tillatelsen han har ventet på: I fjordarmen ved Kra Buri, rundt fem mil nord for Rangong i Myanmar har Kong Olav ligger i opplag i ti år.
Nå får Kristensen ikke bare gå ombord. Han får også gjøre et siste forsøk på å redde flest mulig gjenstander fra det dødsdømte skipet. Planen er å innrede en egen «Kong Olav Bar & Restaurant» i byen der Kristensen har bosatt seg.
– Øverst på lista står innredningen fra lugaren som var forbeholdt Norges folkekonge. Jeg har et indre syn om kongen som koser seg i skipets eneste badekar, mens tjeneren står klar med håndkleet, sier Kristensen og smiler.
– Dette er kulturskatter som fortjener å bli tatt vare på. «Kongen» har en helt spesiell plass i kystfolkets hjerter. Skipet var det flotteste som noensinne har seilt i hurtigrutens tjeneste, påstår Kristensen.
Bevegelse i skipet
«Kongens» forfall er kommet langt. Straks man entrer skipet, via en kano (!) og en gebrekkelig leider, er det som å komme inn i en tidskapsel. Entreen gjøres via samme dør som der landgangen ble satt ved tusenvis av anløp langs norskekysten fra 1960-tallet frem til siste ankomst Bergen i 1997.
Selv om skipet ligger delvis på mudderbunn, er det likevel en liten bevegelse å spore. Akkurat som da «Kongen» dro i fortøyningene i frisk vind ved kai i Ålesund, Rørvik, Finnsnes eller Stokmarknes.
Men der stopper likhetene.
I stedet for å møte andre passasjerer, en stram andrestyrmann og høre summende stemmer på mange språk, er det dørgende stille.
Skipet er dødt. Og mørkt. Medbrakt lommelykt viser seg gull verdt.
Fortsatt ligger de dype teppene i trapper og korridorer. De bidrar til å øke følelsen av innestengthet, selv om det ikke lukter spesielt av mugg eller råte.
Tre lokale sikkerhetsfolk er med på besøket. De åpner høflig dørene og smiler hver gang man takker. «Restauratør» står det på døren vis av vis de doble resepsjonslukene.
Inne på pulten ligger et thailandsk blad med bilder av pene damer – og et nytestamente.
Les også: (+) Da Mathilde fikk jobben, startet hetsen og ryktespredningen
Stille på broen
Offiserslugarene ligger i bakkant av broen. Her ligger også lugaren som skulle være kong Olavs krypinn på reisen. Men relieffet av kong Olav, som hang i gangen på brodekket, er forsvunnet.
Broen er godt bevart. Instrumenter i dinosaur-klassen står på geledd, klar til avgang. Også rormaskinen, der mang en matros sto oppetter veggen og tok imot kursordrene fra losen, står uberørt. I den samme stillheten.
På de lavere dekkene er forfallet kommet langt. Utendørs er det nesten farlig å gå.
Mange steder har rusten spist hull i dekket. I byssa ser det ut som lynet har slått ned, flerfoldige ganger. Rot og rust, overalt.
Maskinrommet er kanskje skipets best bevarte. Den syv-sylindrede Burmeister & Wein-maskinen har vært inspisert av norske fagfolk som mener at den er i svært god stand. Men ingen har forsøkt å starte maskinen siden skipet ble lagt i opplag.
En oppstart vil kreve omfattende planlegging. Ikke minst må kritiske deler som gamle pakninger og filtre skiftes før det atter kan stige eksos opp av skorsteinen.
Nøyaktig samme motor er installert i ærverdige M/S «Lofoten», som fortsatt seiler mellom Bergen og Kirkenes.
– Ikke røk på sengen!
Noen av lugarene ligger stort sett intakt. På veggene henger oppslag som forteller om nødprosedyrene. En plakat i resepsjonen opplyser at kafeteriaen er døgnåpen og at skipet har rettigheter til å selge både øl, vin og brennevin. De reisende oppfordres samtidig til ikke å røke på sengen, av hensyn til brannfaren. En førsteklasses spisesal ble i sin tid regnet som spesielt vakker, med speil og fjonge løsninger på buffeten. Bare minnene er tilbake.
Alt av bestikk og dekketøy er fjernet. I enkle hjem i elvedeltaet inntas sannsynligvis mange måltider på porselen merket «Stavangerske» eller OVDS.
Kunsten på veggene er fjernet. Bare et keramisk verk av Stavanger-designeren Nils Aa. Sivertsen henger igjen på kortveggen i kafeteriaen. Likevel er ikke «Kongen» helt fri for klenodier. For Kalle Kristensen er det nok av historiske godbiter han kan ta i land: Både badekaret, kongelugarens hvilestol og andre klenodier blir reddet.
Ikke minst er Kristensen glad for at de blå, solide skinnmøblene og flere spesielle bord fra 1.-klasses utsiktssalong vil bli tatt vare på.
Alt gikk galt
«Kongens» tilblivelse kom som en direkte følge av forliset med «Sanct Svithun» 21. oktober 1962 da 41 mennesker omkom. Det havarerte skipet var det eneste som ble driftet av Det Stavangerske Dampskibsselskab.
Et nytt skip, «Kong Olav», ble kjapt bestilt og levert på rekordtid. Allerede våren 1964 var «Kongen» i rutefart. Med sine hvite master og tre røde ringer i den sorte skorsteinen, ble Kongen en favoritt blant de reisende.
Etter 33 års innsats som hurtigrutens flotteste og beste skip, måtte «Kongen» abdisere. Kong Olav klappet til kai i Bergen for siste gang som Hurtigrute på gamlekongens bursdag, 2. juli 1997, etter 950 rundturer langs kysten til Kirkenes.
Etter en siste rundtur med arrangementer, jubel og takketaler på alle hurtigrutens 34 anløpssteder, ble «Kong Olav» seilt til Thailand. Planen var å bruke den særdeles velholdte skuta som enten hotellskip, dykkerfartøy eller kasino-skip.
Les også: Tre mann passet på fyret på den forblåste øya. Én dag var alle borte
Men kursen var satt for en ny katastrofe. Den thailandske finansfyrsten Vikrom Aisiiri planla å bygge om «Kongens» romslige lasterom til gambling-salonger.
Da opplegget falt i grus, må det ha stukket en liten faen i ham, ettersom «Kongen» i årene som fulgte ble lagt i opplag og nidkjært ble passet på av innleide paramilitære mannskaper og lokalt politi.
Parolen var klar: «Kongen» skal bli liggende!
Skummende bølger på hjemmebane i Norskehavet ble byttet ut med skittent brakkvann i det såkalte smilets land; Thailand.
For «Kong Olav» fulgte det ingen gleder.
Flere norske interessenter og investorer forsøkte å redde «Kongen». I all hemmelighet prøvde også hurtigruterederiet TFDS å få «Kongen» tilbake på norske hender, for å bruke det som explorer-skip.
Nye sikkerhetsbestemmelser for sprinkleranlegg gjorde redningsoperasjonen vanskelig å regne hjem, Konklusjonen var negativ etter at en norsk inspektør hadde besøkt skipet i Bangkok. Dermed endte det stolte skipet sin karriere i en tropisk sump.
Klar til opphugging
Nå er «Kong Olav» så preget av tidens tann at alt håp om restaurering for lengst er ute. På dekk og på ripa langs livsbåtdekket har vegetasjonen slått rot. Utvendige trapper har råtnet og falt sammen. Skipet er så tilgrodd av grønske at det er farlig å bevege seg ute på de såpeglatte dekkene.
Ingen vet når eieren, den eksentriske thailandske finansmannen Vikrom Aisiri, bestemmer seg for å hugge opp rustholken.
– Det kan visstnok skje når som helst. Jeg har fått informasjon om at de har rigget til et område der «Kong Olav» kan bli plukket fra hverandre og omgjort til skrapjern, sier Kalle Kristensen.
Vikrom Aisiri er i praksis umulig å komme i kontakt med. Han skyr offentlighet, selv om han også er senator for Ronang-provinsen.
Den samme karen gjorde seg bemerket da hans flyselskap Air Phuket, etter seks års drift, kastet inn håndkleet i 2005. Katastrofal nedgang i turismen etter tsunamien i 2004 og svartelisting av selskapet i EU, tvang Aisiris flyeventyr i kne.
I stedet for å overlate utstyr til andre flyselskaper, fraktet han alt fra flytrapper til bagasjevogner ut til sin eiendom der «Kong Olav» nå ligger i opplag. Flyutstyret har lidd samme skjebne; nå er alt totalt ubrukelig.
Det var nesten håpløst å komme i kontakt med den thailandske eieren. Mange andre har i årenes løp prøvd seg, uten å oppnå annet enn at eieren kun var interessert i å selge hele skipet. Nå står Kongen i 15 millioner bath – drøyt fem millioner kroner. Ingen er lenger interessert i å betale så mye.
– Likevel ga jeg aldri opp håpet om å redde noen av gjenstandene ombord. 73-åringen Kalle Kristensen er nesten sprekkeferdig av stolthet over at han bokstavelig talt har klart å få i stand en utleveringsavtale av utstyr fra «Kongen».
– Alle sa det ville bli umulig å hente noe som helst fordi eieren var så vrang. Jeg tenkte; så lenge skuta ligger der, så er det håp. Ikke minst takket være min forretningspartners gode kontakter, lyktes vi nå med å få ta ut de siste kulturminnene før skipet sannsynligvis blir hugd opp i nær fremtid, sier Kristensen.
Det er uklart hvor mye Kristensen til slutt må betale for gjenstandene som nå tas ut fra Kong Olav.
– Jeg er forberedt på at det kan bli en god slump penger, men det blir en forhandlingssak som jeg ennå ikke har avsluttet, sier han.