Familiehotellets hemmelighet
Hotellets mørke hemmelighet: – Vi er ikke så glade i å prate om det
Hotellvertinnen ville nødig svare på spørsmål. Hun var redd avsløring av hotellets morbide historie kunne lokke «feil» gjester.
Frokostterrassen virker uvanlig godt fundamentert. Underlaget føles trygt for gjester som fortsatt er rystet etter et uforberedt møte med en uhyggelig fortid kvelden i forveien.
Minnene om et uforvarende møte med en seiglivet fascistkultur er i ferd med å bli avløst av langt mer behagelige opplevelser i åssiden i utkanten av landsbyen Mezzegra ved Comosjøen i Nord-Italia.
– Hva slags kaffe ønsker herren? spør den slanke kvinnen i rød kjole.
Hun er tilsynelatende overalt. Ved ankomst dagen før bemannet hun resepsjonen. Hun klargjorde rommet for natten. Og nå serverer hun frokost mens hun samtidig avtaler dagens gjøremål med ektemannen. Og konverserer blidt med gjestene.
– Dette hotellet er blitt familiens liv. Her har vi en tradisjon å videreføre, sier kvinnen.
– Når du snakker om tradisjon; hva er egentlig alle de Mussolini-greiene rundt her?
– Beklager. Jeg må se til noe på kjøkkenet …
Kvinnens smil stivner en anelse før hun og trekker seg tilbake. Hagen med oliventrærne ligger fortsatt i skyggen idet morgensolen titter opp over fjellene på andre siden av Comosjøen. Oppe på familiehotellets frokostterrasse har solstrålene allerede tørket opp natteduggen.
Små skyer driver dovent langs fjellsidene. Men idyllen skal vise seg å ha vært kulisse for et drama som fortsatt er kilde for myter og mysterier i dagens Italia.
Dødskult
Kvelden før hadde egentlig vært for ung til å avsluttes.
Ungene ville ha is. Vi foreldre kunne tenke oss noe svalt å drikke ved inngangen til sommernatten. Mens vi ventet på å bestille i restauranten på torget i landsbyen Mezzegra, falt øynene på etikettene på flasker plassert høyt oppe på hyllen bak baren. Og ved siden av; et kontrastløst og blast fotografi – med samme motiv som flaskeetikettene:
Benito Mussolini. Il Duce. Fører for Italias fascister, diktator og Adolf Hitlers nærmeste allierte under 2. verdenskrig.
Om slike detaljer utløser spørsmål, blir de ofte ikke stilt. Folk som tilber fordums fascister har ofte en særegen måte å møte kritiske spørsmål fra utlendinger på. Men nye oppdagelser gjorde at nysgjerrigheten ble opprettholdt: Like nedenfor hotellet, på en vegg langs det smale, brosteinsbelagte smuget, hang et nytt bilde av Mussolini. Utstyrt med italiensk tekst. Ubegripelig og pirrende. Hva var det denne lille landsbyen hadde med Mussolini?
Siste leie
– Vi er egentlig ikke så glade i å prate om det, sier kvinnen i rødt når hun omsider kommer tilbake på frokostterrassen.
– Sier vi for mye, er jeg redd vi får en flom av gjester vi egentlig ikke er så interessert i. Slike som gjerne vil sove i Mussolinis seng.
– Hvorfor skulle denne typen gjester komme hit?
– Vel, sier kvinnen og nøler.
– Det var her i huset han tilbrakte sin siste natt i live. Hun skynder seg å legge til:
– Det var et rom der oppe. Hun peker diskret opp på den nymalte hotellfasaden.
– Men vi bruker det ikke som gjesterom. Ikke engang som soverom.
Utmattet, uten frykt
Helt uforvarende havnet bondefamilien som bodde på gården Di Maria midt i en av Italias mest dramatiske begivenheter om kvelden 27. april 1945.
To dager før hadde Benito Mussolini forlatt sitt siste hovedkvarter i Milano. Diktatoren hadde lagt ut på det som skulle bli siste etappe på vei til trygghet – en flukt som hadde startet flere år tidligere da de allierte gikk i land i Sør-Italia.
Mussolinis imperium var for lengst skrumpet inn til et tysk-beskyttet mini-rike i Nord-Italia våren 1945. Men også herfra ble han jaget på flukt av italienske antifascister.
Utmattelse, ikke frykt
25. april hadde il Duce samlet en gjeng lojale fascister – og sin elskerinne Claretta Petacci. De gjemte seg i en tysk militærkolonne på vei nordover langs Comosjøen i retning av Sveits. Ved landsbyen Dongo ved Comosjøens vestbredd ble kolonnen stanset av kommunistpartisaner.
Partisanlederne gjorde store øyne da de oppdaget et fascist-ansikt de kjente, men registrerte ikke at den største fisken av dem alle; Mussolini, også var i følget. Han ble først oppdaget senere, inni et av de tyske kjøretøyene.
– Ansiktet hans var som av voks og blikket glassaktig. Jeg leste total utmattelse i ansiktet hans, men ikke frykt, sa den lokale partisan-lederen Urbano Lazzaro senere.
Totalt 50 ledende fascister og deres familier ble pågrepet i konvoien av kjøretøyer. De skulle ikke forlate Dongo i live. Bare to ble holdt i live: Benito Mussolini og hans elskerinne Claretta Petacci.
I frykt for at fascist-vennlige styrker skulle prøve å sette Mussolini fri, ble den tidligere diktatoren og elskerinnen plassert i biler på vei sørover igjen. Natten til 28. april ble de innkvartert hos bondefamilien De Maria i landsbyen Mezzegra.
Imens kokte det i ledelsen for Mussolinis motstandere. Noen besluttet at diktatoren skulle drepes. Kjapt og effektivt. Uten rettssak.
Påfallende rolig
Mange har i ettertid påberopt seg å ha gitt ordren. Men hvem som faktisk beseglet skjebnen til Mussolini og elskerinnen denne natten i slutten av april 1945, er fortsatt en gåte.
– Det sies at Mussolini og Petacci ble slept ut fra huset her, inn i en bil og kjørt opp i nabogaten. Der ble de stilt opp mot en port og skutt, forteller den rødkledde kvinnen på frokostterrassen.
– Men neimen om jeg vet om det stemmer.
Porten utenfor Villa Belmote er utstyrt med et kors med en tekst der det fremstilles som at det var her Mussolini ble henrettet? Men hvorfor akkurat her? Svaret kan være forklaringen på ett av italiensk krigshistories største mysterier.
Beretningene om henrettelsen spriker. Noe er felles, blant annet at en offiser med dekknavn «oberst Valerio» avfyrte skuddene i porten til Villa Belmonte klokken 16.10, 28. april. Men 12 ulike personer har senere vært utpekt som «oberst Valerio». Og; partisanene som oppga å være til stede, ga i ettertid forklaringer og beskrivelser som ikke stemmer innbyrdes.
Mens én gjenga at Mussolini ba skytteren sikte på hans hjerte, beskrev andre diktatoren og elskerinnen som tause og ubevegelige i minuttene før skuddene falt. Nærmest påtagelig rolige, tatt i betraktning av hva som skulle skje. Hvis Mussolini og Petacci i det hele tatt var i live da de ble henrettet.
Døde to ganger
Italienske historikere har senere vist til både vitner og politiske begrunnelser for at en offentlig henrettelse måtte til. Og at diktatoren døde to ganger.
• På gården til familien De Maria der Mussolini og Petacci overnattet, befant det seg ledende kommunister som var tiltenkt en sentral rolle i Italia etter krigens slutt. Disse måtte for all del ikke bli knyttet til selve henrettelsen, fordi en maktovertagelse da ville fremstå som statskupp og ikke som uttrykk for en generell vilje til å rydde opp og gjenoppbygge landet.
• En engelsk etterretningsoffiser ved navn «John» ble også utpekt som Mussolinis banemann. Spekulasjoner om årsaken har pekt i retning av et engelsk behov for å fjerne spor etter uoffisielle samtaler mellom Churchill og Mussolini. «John» skal ha skutt diktatoren og hans elskerinne fire timer før den offisielle henrettelsen.
Fortsatt er omstendighetene rundt Mussolinis død like myteomspunnet som drapet på den amerikanske presidenten John F. Kennedy, i hvert fall i enkelte kretser i Italia. Enighet råder først om hva som skjedde da likene av Mussolini og Petacci ankom Milano og ble hengt etter bena på en bensinstasjon til spott og spe for befolkningen.
Men tilbake i Mezzagra satt en kvinne og mente å vite hva som hadde skjedd ved 11-tiden 28. april 1945. Fru Mazzola fortalte senere sin datter Dorina om hva hun hadde sett og hørt da Mussolini og elskerinnen ble drept – inne på gården til familien De Maria.
Forklaringen på fundamentet
Dorina Mazzola fortalte senere morens historien i en TV-dokumentar hos den italienske statskringkasteren RAI.
– Forklaringen til vitner som ikke var involvert i jakten og det politiske spillet, tilsier at Benito Mussolini og Claretta Petacci ble drept i døra til grisehuset på gården her, forteller den rødkledde hotellvertinnen.
– Du verden. Og hvor ligger grisehuset?
– Lå, retter vertinnen.
– Det er borte nå. Det sto akkurat der du sitter. Mer kaffe?
