historiens mest bisarre dødsfall
Legene nektet først å tro på mannen da han sa hva han hadde spist ...
Man kan gjøre sitt beste for å skrive seg inn i historiebøkene mens man lever, men det er få ting som sikrer «evig liv» i like stor grad som en spektakulær død. Eller en idiotisk en.
I 1799 var den amerikanske sjømannen John Cummings på landlov med noen kolleger. Gjengen besøkte et sirkustelt der en sverdsluker utfoldet seg.
Opptredenen gjorde tydeligvis stort inntrykk på sjømennene. Tilbake på skipet hevdet en sterkt bedugget Cummings at det ikke kunne være noe problem å svelge kniver. Han hentet en liten kniv fra byssa og skylte den ned med grogg.
Cummings venner lot ikke til å være spesielt imponert. Den etter hvert sørpe fulle Cummings kontret med at han kunne svelge «alle kniver på skipet». Før kvelden var omme hadde han fire kniver innabords. I løpet av de neste dagene kom tre av knivene ut igjen på naturlig måte, mens den fjerde bestemte seg for å bli.
Rust i avføringen
Cummings appetitt på kniver var ikke mettet. Riktignok skulle det gå hele seks år før han inntok en ny porsjon med skarpt metall, og da flesket han likeså godt til med hele fem kniver «godt hjulpet av oppmuntrende ord fra de andre, og god grogg», som Cummings oppsummerte senere.
Neste kveld var det på’n igjen – denne gang besto menyen av ni kniver − ifølge Cummings selv. Den påseilede sjømannens venner mente at det hadde gått med ytterligere fire kniver i løpet av kvelden. Uansett begynte det å røyne på for den glupske amerikaneren.
Han oppsøkte skipets lege, fikk et avføringsmiddel, men det skulle gå måneder før ting faktisk begynte å skje. Først kastet han opp deler av håndtaket på en kniv, senere skulle flere knivdeler komme ut i den andre enden i løpet av det neste halvåret.
I juni 1807 havnet Cummings på sykehus i London. Der nektet legene å tro at han faktisk hadde svelget så mange kniver, og sendte ham hjem igjen. Året etter vendte han tilbake, og nå tok legene den pjuske mannen seriøst. Pasientens avføring viste nemlig tydelig at han hadde noe som rustet inne i seg.
En av sykehusets kirurger stakk en finger i rektum på Cummings, og kunne tydelig føle en kniv på tvers i
tarmen. Å fjerne kniven virket umulig da enhver bevegelse fikk Cummings til å hyle av smerte.
John Cummings døde kort tid senere, i 1809. Under obduksjonen fant man mellom 30 og 40 knivdeler av metall, tre og horn. Det spørs om tidenes drøyeste party-triks var verdt det.
Les også: Da haiene var ferdige med de døde, kom turen til de levende
Lovlydig til døden
Helt siden tidenes morgen har menn, det er stort sett alltid menn, krysset grenser, løpt risiko og tatt livsfarlige sjanser, ofte med et ulykksalig utfall. Ett av de første eksemplene vi kjenner til, er fra oldtidens olympiske leker. I kampsport var alvorlige skader vanlig − da som nå.
Utøveren Arrikhion var stjernen i sirkuset. I finalen i 564 f. Kr hadde imidlertid motstanderen hodet hans i et fast nakkegrep. Arrikhion fikk inn et spark i ankelen til motstanderen. Motstanderen gikk i bakken med et rykk så hardt at han samtidig knakk nakken på Arrikhion, som døde øyeblikkelig.
Sistnevnte ble kåret til vinner, men noen medalje rundt (den brukne) halsen ble det nok ikke.
Ett av grekernes viktigste bidrag i antikken utover å finne opp OL, var å bygge en stat tuftet på lover, regler og orden. I Catania på Sicilia var grekeren Kharondas i ferd med å bli en populær og betydningsfull lovgiver. Hans fanesak var at lovbrudd måtte få konsekvenser.
Etter å ha fått gjennom et lovforbud mot å være bevæpnet når lovforsamlingen var samlet, skulle han selv bli den første til å bryte loven da han glemte en kniv han hadde i beltet. For å gå frem med et godt eksempel valgte han å gi seg selv den strengeste straff; han tok livet av seg.
Blind ingen hindring
Disse oldtidens menn gikk i døden med en viss ære. Eksemplene på folk som har utfordret skjebnen først og fremst med idiotiske handlinger, er historien stappfull av.
Ta for eksempel Johan av Böhmen. Han var hersker i regionen Languedoc, var én av den franske kong Filip VIs mest trofaste støttespillere − og totalt blind etter sykdom i ti år. Det skulle ikke hindre ham i å stille opp til slaget mot engelske og walisiske styrker ved Crécy i 1346, et av de viktigste slagene under hundreårskrigen.
Johan stilte med hjelpere som skulle sørge for suksess på slagmarken. Ledsagerne bandt hesten til Johan fast til sine, slik at de kunne lede ham i riktig retning og sørge for at de ikke kom fra hverandre. Slik stormet Johan & Co mot sine motstandere som et stort, bevegelig mål. Dagen etter slaget fant man Johan av Böhmen og hans ulykksalige hjelpere døde i en haug på slagmarken, fortsatt bundet sammen.
En lys idé
Hundreårskrigen var først og fremst en krig mellom England og Frankrike. Én som forsøkte å benytte anledningen var Karl II av Navarra i Nord-Spania, med det talende kallenavnet Karl den Onde. Han ville ta makten i Frankrike. Først ved å samarbeide med engelskmennene, så ved å hive seg på et opprør som hadde utspring i Paris.
Karl II ble aldri konge over noe mer enn regionen i Nord-Spania, og også det regimet fikk en brå slutt i 1387 da onde Karl var 35 år gammel. Kongen ble rammet av sykdom, og hans lege mente at det å sy pasienten inn i tettsittende sengetøy dynket i destillert sprit ville få han på bena igjen kjapt.
Tjenestepiken som hadde fått som ansvar å sy igjen kongens spritstenkede sengetøy hadde ingen saks for hånden, og forsøkte derfor å svi av sytråden med et stearinlys. Det gikk som det måtte: Kongen sto plutselig i lys lue, og brant i hjel.
Mat og moro
Alkoholen har vært komponent i mangt et oppsiktsvekkende dødsfall. George Plantagnet, hertug av Clarence, ble dømt til døden og henrettet for forræderi ved Tower of London i 1478. Straffen ble fullbyrdet ved drukning i en tønne med vin.
Men også fast føde kan være livsfarlig.
Mange av historiens mest kjente personer hadde basert sin velstand og status på mer tilgang på mat enn de fleste andre dødelige. Svenskekongen Adolf Fredrik for eksempel. I 1771 satte han til livs et kongelig måltid av kaviar, sjømat, surkål og champagne, etterfulgt av intet mindre enn 14 fastelavnsboller dynket i varm melk. Det medførte fatale fordøyelsesproblemer. Han åt seg rett og slett til døde.
Første til å dø
Her er noen av dem som fikk den tvilsomme æren av å være først ute, bokstavelig talt.
Robert Williams, som arbeidet ved bilfabrikken til Ford, ble førstemann til å bli drept av en robot. I januar 1979 fikk han en robotarm i hodet og døde.
Første person til å bli drept av en selvkjørende bil var Elaine Herzberg, i Arizona, som ble truffet av en selvkjørende Uber mens hun gikk over veien i 2018. Dødsfallet fikk Uber til å skrinlegge sine forsøk med førerløse biler.
Den første til å bli drept i en bilulykke var imidlertid Bridget Driscoll da hun i 1896 ble overkjørt av en bil som skal ha holdt mindre enn 10 km/t.
Den første til å bli drept av et skytevåpen, som vi kjenner til, er James Stewart, regent i Skottland. Han ble skutt og drept av James Hamilton i 1570.
En god latter ...
Fatal fordøyelse ble også Martin av Aragons bane i 1410. Han var blant annet konge over de spanske regionene Aragon og Valencia, samt øyene Sardinia, Korsika og Sicilia. En dag kongen hadde spist en hel gås og slet med fordøyelsen, kom hoffnarren Borra inn på soverommet for å lette på stemningen.
Da Martin spurte han om hvor han hadde vært, fortalte han at hadde sett et rådyr som hang fra halen i et tre, og det så ut som om det var blitt straffet for å spise fiken. Dette synes kongen var så gøy at han lo seg til døde.
Flere eksempler finnes på at utsagnet «en god latter forlenger livet» er en livsfarlig myte: Forfatteren og libertineren Pietro Aretino døde av en uanstendig vits, enten av å bli kvalt av latter, eller av at han falt av en stol og slo hodet under latterutbruddet i 1556.
Skotske Thomas Urquhart skal også ha ledd seg i hjel da Charles II ble innsatt som konge av England, Skottland og Irland i 1649.
Sankt BBQ
Laurentius av Roma ble dømt til døden i år 258. Han var skattmester i Roma, og en av byens syv diakoner. Etter å ha fordelt kirkens skatter blant byens fattige ble keiseren forarget: Laurentius skal ha blitt henrettet ved å bli stekt, sakte og levende, over et bål. Legenden sier at han underveis instruerte bødlene «snu meg, jeg er ferdig på denne siden».
St. Lavrans, som han kalles her til lands, er for øvrig helgen for (blant annet) brannvesen, brannskadede, kokker og komikere. I Sverige er Lund Stavkirke viet St. Laurentius, og har derfor et våpenskjold som er en sort grillrist på gullbakgrunn.
Moderne dødsfall
Også de siste hundre årene har folk dødd på oppsiktsvekkende vis. Her er et
knippe av våre favoritter.
Dødskyss
Jockeyen Frank Hayes hadde aldri tidligere vunnet et hesteritt, men med hesten Sweet Kiss håpet han at lykken skulle snu på Elmontbanen i New York 4. juni 1923. Og hesten vant med det berømte hestehodet. Da eier og arrangør skulle bort å gratulere kusken, visste det seg at han var død og hadde vært død lenge før han krysset målstreken. Hesten ble omdøpt til Sweet Kiss of Death på folkemunne, og konkurrerte aldri igjen.
Sønn av sin far
Brandon Lee fulgte i sin far Bruce sine fotspor som filmskuespiller og kampsportutøver, samt ved å dø altfor tidlig. Da Lee jr. var bare 28 år gammel ble han drept på filmsettet med en rekvisitt-pistol som noen hadde ladet med ekte kuler.
Til å spise opp
Bernd Brandes, en tysk ingeniør, hadde en drøm om å bli drept og spist, og fikk napp hos kannibalen Armin Meiwes med en internett-annonse. Brandes ble spist, og Meiwes fengslet. Sistnevnte skal for øvrig ha blitt vegetarianer i fengselet.
Truserøsk
De fleste overlever en og annen real truserøsk. Men ikke Denver Lee St. Clair fra Oklahoma. Etter å ha drukket drinker på verandaen med kona og stesønnen Brad, skal ting ha utviklet seg etter at stefaren skal ha snakket nedsettende om kona. Soldaten med bakgrunn fra US Marines, tok tak i trusa til stefaren, trakk den hele veien over hodet hans, og kvalte ham til døde.
Dødsgøy
Humortrioen The Goodies kan sammenlignes med våre egne KLM, selv om sistnevnte nok holder et høyere nivå. De fikk holde på fra 1970 og frem til 1982, og spesielt etter episoden Kung Fu Kapers fra 1975 oppnådde de en viss verdensberømmelse. Det skjedde etter at Alex Mitchell skal ha ledd så mye gjennom 25 minutter at han til slutt falt sammen og døde på sofaen med hjerteinfarkt.
Livsfarlige vinduer
Alle som har hatt barn, eller vært barn, har på et eller annet tidspunkt sagt, eller hørt, at man ikke skal leke med de elektriske vinduene i bilen. Det er uvisst om hviterussiske Julia Sharkom rakk den praten med sin to år gamle datter. I hvert fall greide datteren å aktivere vinduet mens moren strakk hodet ut, og Julia ble kvalt til døde.
Denne saken ble første gang publisert 10/06 2021, og sist oppdatert 27/08 2021.
