Helten fra Westgate
Mens folk flyktet fra kulene, gjorde han det motsatte: – Får fortsatt nakkehårene til å reise seg
Mens folk flyktet for livet med terroristenes kuler rundt ørene, entret to ubevæpnede personer kjøpesenteret Westgate i Nairobi i Kenya under terrorangrepet i 2013. De reddet hundrevis av skrekkslagne sivile, men så sto de ansikt til ansikt med terroristene. − Jeg siktet og skjøt mot dem, forteller han til Vi Menn. OBS: Sterke bilder.
En blodig hånd vinket svakt fra parkeringsplassen på taket der barn skulle være ivrig opptatt med en konkurranse i matlaging. Like foran gjemte flere hundre mennesker seg bak en lastebil.
– Mange av dem var alvorlig skadde, de fleste hadde panikk. Vi hørte skyting både fra garasjen under oss og fra senteret over oss, forteller den irske mannen.
Iren som tar imot Vi Menn, jobbet som «sikkerhetskonsulent» for et stort internasjonalt oljeselskap i Kenya i september 2013. Han har erfaring fra det britiske fallskjermregimentet, den paramilitære organisasjonen Blackwater og Ranger Wing, en spisset irsk spesialsoldat-avdeling.
Med andre ord:
Den irske mannen som gikk mot strømmen av flyktende i Westgate-kjøpesenteret i Nairobi litt over klokken 12.30, lørdag 21. september 2013, var ikke akkurat ønskemotstanderen til terroristene som akkurat hadde slått til.
Ansatte på innsiden
Den irske eks-soldaten hadde akkurat avsluttet en kaffepause med en kollega fra et annet sikkerhetsselskap da mobilen pep for å varsle en innkommende tekstmelding: «Terrorist attack at Westgate. al-Shabaab».
− Jeg trodde først det var en spøk, men skjønte raskt at det var det ikke, forteller han.
Den irske ekssoldaten har jobbet som sikkerhetskonsulent i Elfenbenskysten, Gabon, Etiopia, Nigeria og Sør-Sudan. Jobben hans er å sørge for at oppdragsgiverens ansatte er trygge. Vestlige ansatte er spesielt utsatt for kidnappinger, utpressing, hatkriminalitet og, som i dette tilfellet; terror.
Via en norsk etterretningsoffiser fikk Vi Menn et eksklusivt møte med iren under forutsetning av at han ikke ble identifisert med navn og ansikt.
– Jeg er ikke spesielt glad i folk, og jeg er ikke spesielt interessert i å fortelle «min historie», sier han før han gjorde et unntak for Vi Menn.
– Jeg har utarbeidet et system for å lokalisere og sikre alle ansatte i selskapet, effektivt og raskt, forteller han.
Den irske eks-soldaten varslet og oppdaterte sin sjef. Sjefen hadde sin erfaring fra britiske 22 Special Air Service (SAS), verdens ledende kontraterrorenhet og spesialstyrke-avdeling.
– Vi avdekket raskt at én av «våre» var inne på Westgate sammen med kona si. Vi fikk kontakt med dem, og ba dem gjemme seg inne på en restaurant i tredje etasje på kjøpesenteret, forteller iren.
Så dro de to sikkerhetsfolkene til Westgate for å lokalisere og hjelpe ut sin klient.
Ubevæpnet.
Beskutt
– Vi kom inn i garasjen under Westgate, og ble nesten umiddelbart beskutt.
Kenyanske myndigheter var i ferd med å innse at de sto overfor et terrorangrep og ikke et væpnet ran, som de første meldingene gikk ut på. Både væpnet politi og militære var på plass, men alt de gjorde var å avvente situasjonen.
– Vi så ingen som gjorde noe.
Samtidig gikk terroristene fra butikk til butikk, fra etasje til etasje, og skjøt ned alle de møtte på sin vei.
– I den underjordiske garasjen og på baksiden av bygget fant vi flere hundre som gjemte seg, og som vi raskt fikk ut og i sikkerhet. Men da vi også ble beskutt, måtte vi trekke oss tilbake.
Trolig var de som skjøt i ferd med å rigge til en bilbombe.
– Jeg er helt sikker på at en av de senere eksplosjonene stammer fra en bilbombe nede i garasjen, forteller iren.
Sammen med kollegaen ville iren inn i selve kjøpesenteret. Men først måtte de få tak i skytevåpen.
Baren i Vallhall
De to fant en politimann i sivil. Han hadde hverken til hensikt å låne dem våpenet eller hjelpe dem, men den irske spesialsoldaten overtalte ham til å bli med.
– Det luktet som om han hadde drukket, men jeg var ikke i en situasjon der jeg kunne velge hvem jeg ville ha med som støtte. Etter å ha sikret en passasje opp til tredje etasje, fant vi en del mennesker som gjemte seg der oppe. Da kom det en fyr bort til meg og sa «jeg hører du trenger et våpen». Det viste seg at han hadde en pistol med 15 skudd som han var villig til å gi meg.
Den irske eks-soldaten bestemte seg for å ta seg over til restauranten der den ansatte hos oppdragsgiveren og hans kone gjemte seg. Skuddsalver røpet at terrorister var mellom sikkerhetsfolkene og klienten i samme etasje.
– Jeg sa til sjefen min at jeg hadde fått tak i våpen og ville forsøke å ta meg over til restauranten i andre enden. Han så på meg med et skjevt smil og sa «OK, vi sees ved baren i Vallhall», forteller iren.
Skjøt terroristene
Med pistol i hånden og en mer eller mindre behjelpelig politimann i sivil på slep, tok iren seg til en stor lobby i tredje etasje der han hørte skuddsalver, glass som knuste og mennesker som ropte og skrek for livet.
– Da ble vi beskutt fra andre siden av etasjen. Vi skjøt tre skudd tilbake. På dette tidspunkt hadde angriperne nesten ikke møtt motstand, og de ble nok litt satt ut da de plutselig ble beskutt, forteller iren.
– Vi benyttet forfjamselsen til å løpe mot dem mens vi dekket oss bak pilarer underveis. To av terroristene kom løpende mot meg. Jeg siktet og skjøt mot dem. Den ene gikk i bakken, den andre løp vekk, forteller han.
Han ønsker ikke å snakke om hvorvidt han drepte terroristen eller bare skadet ham.
− Det beste er å sette noen ut av spill så de ikke kan kjempe mer, men fortsatt er i live. Da må gjerne to av kompisene hans hjelpe ham, og du har satt tre personer ut av spill i stedet for én, forklarer eks-soldaten.
Han ba politimannen i sivil dekke ham mens han løp det siste stykket bort til restauranten der klienten lå i skjul.
– Jeg banket på glassdørene som var låst, og signaliserte til en vettskremt kokk på innsiden at han skulle åpne. Kokken sto og tviholdt på en kjøttøks. Jeg ba ham passe på døra og hakke løs på enhver som forsøkte å komme inn, forteller han.
Levende skjold
Inne på restauranten fikk han kontakt med klienten som gjemte seg med kona på et lager bak i lokalet.
– Inne på lageret var 40–50 stykker, og jeg fikk lokalisert «min mann». Jeg samlet alle sammen og fortalte dem hva vi skulle gjøre. Raskeste vei ned var en branntrapp, men siden jeg ikke hadde sikret den fluktveien, fortalte jeg at vi må ut samme vei som jeg kom inn, forklarer han.
Følget kom seg tilbake til stedet der eks-soldaten hadde forlatt den sivile politimannen.
– Han hadde selvsagt stukket av, så jeg måtte arrangere de jeg hadde med meg. Min fremste prioritet var min klient. Lik det eller ikke, men i realiteten brukte jeg de andre som skjold for klienten da vi tok oss tilbake gjennom etasjen. Klienten holdt tak i mitt belte, kona hans holdt tak i hans. På et tidspunkt falt hun, og hele gjengen måtte stanse til vi fikk henne opp igjen og med oss. Vi kom oss gjennom etasjen, ned trappene og ut på gaten der én av våre biler plukket dem opp, forteller eks-soldaten.
− Så gikk jeg tilbake til Westgate.
Kunne ha løst det raskere
– Da jeg kom tilbake etter å ha avlevert klienten, sto min sjef og ble intervjuet på TV sammen med innsatslederen på stedet. Min sjef fortalte hvem vi var, og sa «gi oss noen menn og våpen, og vi kan løse dette». Ingen kjempet mot terroristene på dette tidspunktet.
Innsatslederen avslo tilbudet om hjelp. De to sikkerhetskonsulentene dro likevel opp på parkeringsplassen på taket, der terroristene hadde plaffet løs på en matlagingskonkurranse for barn.
– Skadde i haugevis lå der oppe, forteller han.
Iren fikk stanset en ambulanse, og forsøkte å dirigere den opp på taket.
– Jeg skjønner at de ikke ville, for det var ingen sikkerhet der oppe. Jeg fikk rasket til meg en legebag fra dem i stedet. Vi kom oss opp på parkeringsplassen. Der oppe ble vi møtt av helt grusomme scener. Folk var døde og døende, hardt skadd og i sjokk, forteller han.
I flere timer jobbet de to sikkerhetskonsulentene på tak-parkeringen, og fikk reddet enda flere i sikkerhet.
– Vi vurderte hva mer vi kunne gjøre. I luften over oss var det kommet helikoptre. For å unngå faren for å bli skutt fra luften eller fra andre, bestemte vi oss for å komme oss vekk, forklarer han.
Spesialsoldater
I tre og en halv time kjempet de to tidligere spesialsoldatene for å redde liv på Westgate-kjøpesenteret.
– Tanken på den dagen får fortsatt nakkehårene til å reise seg. Jeg har opplevd mye i mitt liv, men ingenting kan måle seg med Westgate, forteller den irske sikkerhetsrådgiveren.
Den irske sikkerhetskonsulenten er ikke imponert over lokale myndigheter i Kenya.
– Fire dager tok det for dem å løse situasjonen. Håpløst. Om terroristene hadde møtt mer organisert og bestemt motstand fra første stund, så hadde ikke dette vart i fire dager. No way, slår han fast.
Han forteller at han selv og kollegaen mest sannsynlig kunne ha løst situasjonen langt raskere med hjelp og støtte fra kenyansk antiterrorpoliti. Han er også svært kritisk til hvordan terrorangrepet ble håndtert i ettertid.
– Hvert eneste vitne inne på kjøpesenteret burde vært debrifet. Masse lærdom kunne vært trukket ut. I stedet var ansvarlige mer opptatt av å legge et lokk på, og bli ferdige med saken.
At han og kollegaen kunne redde hundrevis av mennesker ved å gå såpass raskt inn i kjøpesenteret under angrepet, har det sin forklaring i deres bakgrunn som spesialsoldater: Trent i å foreta raske beslutninger, taktisk erfaring og akuttmedisinske ferdigheter.
– Når man har vært i spesialstyrkene, har det egentlig ikke noe å si hvilket land man har operert i. Min sjef og jeg visste umiddelbart begge hva vi skulle gjøre, og vi samarbeidet som om vi ikke hadde gjort noe annet, sier han.
Han forteller at det meste gikk på instinkt, og han rakk egentlig ikke å tenke over så mye.
Norsk terrorist
Bak angrepet mot kjøpesenteret Westgate, sto terrorgruppen al-Shabaab. Gruppen har sitt utspring i Somalia, et land herjet av kriger mellom ulike klaner. Al-Shabaab ble i begynnelsen sett på som et håp for krigstrøtte somaliere. Men al-Shabaab utviklet seg raskt i en ekstrem religiøs retning. Med koblinger til ekstremist-nettverk som Al Qaida, fremsto al-Shabaab ikke som grunnlag for fred og nytt håp i regionen, heller tvert imot. Kenya, én av USAs støttespillere i regionen, har vært et uttalt mål for organisasjonen.
Én av dem som likevel fortsatt så på al-Shabaab som løsningen på Somalias problemer i 2013, var en somalisk unggutt i Larvik. Han dro til Somalia for å kjempe med al-Shabaab, og var ifølge offisielle rapporter én av de fire terroristene som sto bak angrepet på Westgate i september 2013.
– Jeg husker ikke ham spesielt, sier den irske eks-soldaten etter å ha sett bilder av nordmannen.
Kritisk til oppgjøret
Den irske sikkerhetskonsulenten er svært skeptisk til den offisielle informasjonen som kom ut etter terrorangrepet.
– For det første; NYPD utarbeidet den offisielle rapporten. Hvorfor lages en rapport over noe som skjedde i en afrikansk hovedstad mange tusen kilometer unna av politiet i New York i USA?
Den irske eks-soldaten mener etterarbeidet bærer preg av at kenyanske myndigheter har ønsket å bli ferdige med saken så raskt som mulig, og uten at det ble stilt spørsmål ved hvordan ting ble gjort og hva som burde ha vært gjort annerledes. Iren tror at amerikanerne har vært velvillige og ikke stilt for mange vanskelige spørsmål til sine nære afrikanske allierte.
– En annen ting er opplysningen om antallet angripere.
Etter fire dager ble likene av fire forkullede gjerningsmenn funnet i ruinene, og myndighetene slo seg til ro med at det var alle som var med. – Jeg så minst én angriper falle et helt annet sted i bygget, og jeg er ganske sikker … helt sikker … på at minst én angriper kom seg ut sammen med de sivile vi evakuerte, forteller han.
– Jeg tror det var flere enn fire angripere, og jeg tror flere av dem kom seg unna, slår han fast.
Nye trusler − nye krav
Sammen med norske Thor driver den irske eks-spesialsoldaten et selskap som trener opp ansatte i internasjonale selskaper.
– Vi gir råd til myndigheter og multinasjonale organisasjoner for hvordan man skal håndtere situasjoner som kan oppstå. Vi har et verdensomspennende nettverk av spesialsoldater med bakgrunn fra Irish Rangers, Navy Seals, Green Berets, Gorms og marines, også en del norske ekssoldater, forteller Thor.
Han har selv erfaring fra blant annet Libanon, Irak, Bosnia, Kosovo og Afghanistan, og er spesialist innen kontraspionasje, screening «human behaviour» og «micromimic». Thor forteller at vi er inne i en ny epoke, med moderne terrorister som er villige til å dø for saken, og peker på Al-Qaida-aksjonen mot Paris i 2015 som eksempel.
Den irske eks-soldaten peker på at slike angrep fordrer at folk opptrer annerledes enn de tror er smart:
– Folk flest er preprogrammert til å gjøre det man får beskjed om. Inne i konsertlokalet Bataclan i Paris la folk seg på bakken da terroristene ba dem gjøre det. Det skulle de ikke ha gjort, sier han.
– De var 200 mot to terrorister. Hadde man vært opplært til å forstå at det er nettopp da man ikke skal gjøre hva man får beskjed om, kunne man kanskje gjøre en forskjell. Men da må samfunnet ta lærdom av slike ting, ikke feie dem raskest mulig under teppet, sier han.
– Disse aksjonene må både forstås og håndteres på andre måter enn forsvarsstyrkene er opptrent til, for eksempel gjennom den muskulære hukommelsen. Her kan vi ikke bruke vanlig strategi lenger. Med den moderne terroren følger ny teknologi som utfordrer cyberverdenen, psyops og ikke minst generell teknolog. Vi har hatt fokus på å avdekke, trene for, og identifisere for å stå enda sterkere rustet mot nye trusler, forklarer han.
Thor forteller at de også har norske oppdragsgivere.
– Etter angrepet på Statoil i Algerie i 2013, har vi gjort en del oppdrag mot det norske olje- og industrimiljøet med interesser i såkalte HRE-områder. HRE står for high risk environment, forklarer han.
