De fire fatale feilgrepene som skapte legenden Martin Linge

Synet fikk de tre topptrente norske kommandosoldatene til å bråstoppe:

På gaten utenfor og på resten av Måløy raste voldsomme kamper. Tyske soldater og den engelsk-norske kommandostyrken med støtte fra sjø og luft, sloss på livet løs. Sildeoljefabrikken var sprengt, tyskernes ammunisjonslager var bombet. Og de tre topptrente, men fortsatt uerfarne norske kommandosoldatene sto overfor en motstander som rev dem ut av kamp-konsentrasjonen: Julebordet.

Foran dem i det folketomme rommet sto et ferdig dekket langbord fylt med julefristelser. Kaker; syv slag. Fenalår og morrpølse fra Nordfjord. Og ikke minst; ekte, norsk melk!

De tre kommandosoldatenes leder, kaptein Martin Linge, ga ordren: Lang innpå!

Måltidet skulle bli hans siste. Tabben å la seg avspore av bordets gleder skulle bli ett av fire fatale feilgrep som til sammen skulle skape legenden.

Realistisk treningstokt

Militære ledere hevdet i ettertid at Måløyraidet 27. desember 1941, var en suksess. Men hva som gjorde blodbadet vellykket fremstår fortsatt uklart for mange:

Måløy hadde ingen nevneverdig strategisk betydning i seg selv. Ingen større og viktige tyske militære anlegg fantes i nærheten, og dermed ikke noe som måtte settes ut av spill. Kanskje var det nettopp derfor Måløy ble valgt som mål for Operation Archery.

Engelskmennene hadde syslet med planer for angrep med kombinasjon av land-, sjø- og luftstridskrefter, men ikke fått testet ut opplegget. Engelskmennene hadde hverken planer eller ressurser til en invasjon i Norge. Men det var viktig for Churchill å vise Hitler at engelskmennene når som helst kunne slå til. Ledelsen for de engelske spesialstyrkene i Special Operations Executive (SOE) hadde drillet sine kommandosoldater lenge nok til at det var på tide at de fikk prøve seg i felt.

Det kunne rett og slett passe med et angrep, lage litt spetakkel og så trekke seg ut igjen.

To angrep ble planlagt: Ett i Lofoten og ett mot Måløy.

Den britiske kampstyrken var på 576 mann. Det norske innslaget besto av 7 offiserer og 27 soldater.

Deres leder var kaptein Martin Linge.

Les også: (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på

Uredd skuespiller

Før krigen var Martin Linge skuespiller, uten at han fikk de helt store rollene. Men han fremsto seg som en uredd tillitsmann på de forskjellige teatrene han jobbet. Han hadde gått underoffisersskolen i Trondheim i 1915, men lot seg ikke friste av en militær karriere. Da krigen brøt ut, var Linge reserveoffiser med løytnants grad.

I de kaotiske aprildagene 1940 var Martin Linge den første norske offiseren som møtte på Setnesmoen ved Åndalsnes. Han gikk i front i kampene og ble såret i beinet under et bombe­angrep. I begynnelsen av mai kom han til England med et britisk troppetransportskip.

Mens han humpet rundt på krykker i London, tok ideen om hvordan motstandskampen i Norge kunne utkjempes, form i hodet hans. Linge holdt oppglødde taler for sjøfolk og hvalfangere i sjømannskirken i London. Han hadde en enestående evne til å få med seg folk på sin sjarmerende og tillitvekkende måte.

Linges gode evne til å kommunisere med både politikere i den norske eksilregjeringen og britiske offiserer, førte til at han raskt ble utnevnt til kaptein. Oppdrag: Å bygge opp en norsk avdeling av soldater til sabotasje og andre farlige oppdrag i hjemlandet. Linges avdeling tilhørte Special Operations Executive (SOE).

Les også: (+) Tyskernes siste udåd på norsk jord var brutal og grufull

Første tabbe

I romjulen 1941 ble Martin Linge og hans menn fraktet over Nordsjøensammen med britiske soldater i fem marinefartøyer som la ut fra Shetland. Landgangsfartøyer sørget for den siste delen av transporten inn til Måløy.

Det engelske flyvåpenet sendte inn store mengder fly som bombet og skjøt mot aksjonsområdet. Samtidig med bombingen, sendte britiske krigsskip over 500 granater inn mot land. Også røykbomber ble brukt for å dekke og skjule kommandosoldatene mens de stormet i land mot avtalte mål.

Styrkenes leder, «Crazy» Jack Churchill med sekkepipe og langsverd, førte an. Også Martin Linge stormet frem blant de første. Ifølge boken «Mennesket og krigshelten Martin Linge» fra 2019, forventet hverken britene eller Linge noe særlig motstand fra tyskerne. Det var trolig Martin Linges første tabbe. Lettsindigheten skulle få voldsomme konsekvenser.

300 tyske soldater var forlagt i Ulvesund på Måløy. Her fantes flere kanonbatterier og et torpedobatteri. Så tidlig under krigen var den tyske kampviljen dess­uten helt på topp da angrepet startet klokken 09.48.

Les også: (+) Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren viet resten av livet til å ta hevn

Andre tabbe

Det allierte angrepet ble delt i fem grupper som ble satt inn mot forskjellige deler av området. Martin Linge, Rubin Langmo og Anton Vedaa var i gruppe to.

– Sett i ettertid kan man lett fristes til å stille spørsmål ved hvorfor Linge deltok i fremste linje under angrepet, sier krigshistoriker Knut Werner-Hagen til Vi Menn (se undersak).

Deres oppdrag var å ta seg inn i Ulvesunds Hotel der tyskerne hadde etablert hovedkvarter. Hotellet var en fire etasjers bygning med forretningslokaler, kafé på gateplan og to inngangsdører. Britene forventet å finne opplysninger om tyskernes utbygging av forsvarsanlegg langs norskekysten. Disse papirene skulle sikres før tyskerne rakk å brenne dem.

På vei over gaten og inn på hotellet ble Langmo truffet av en kule i ankelen, men lot seg ikke stoppe av det.

Tredje tabbe

Rett før trioen stormet hotellet, fikk Martin Linge beskjed av en britisk offiser om at bygningen var ryddet for tyskere, og at de kunne rykke inn. Dermed følte neppe Linge på det store hastverket da han, Langmo og Vedaa plutselig sto overfor julebordet i hotellets spisesal. Spisingen kostet verdifull tid og kanskje livs­viktig konsentrasjon.

For hotellet var ikke tømt for tyskere.

Først etter at de hadde spist, begynte de tre norske kommandosoldatene å lete etter dokumentene de hadde fått i oppdrag å prioritere. De fant noen papirer, og strakk dem innenfor uniformsjakkene. Mer rakk de ikke før de hørte skramling i trappen, som om det ble kastet nevestore steiner ned fra annen etasje.

Da de snudde seg, så de at det var tyske skaftgranater som drysset ned på gulvet foran dem. De tre reagerte lynsnart, grep hver sin granat, og slengte dem opp dit de var kommet fra – før de stormet ut av hotellet.

Les også: To nordmenn deltok i tidenes mest spektakulære flukt. Hitlers hevn var nådeløs

Fjerde tabbe

Retretten fra hotellet foregikk hals over hode. Ingen fluktvei var sikret. Ute i gatene ble kommandosoldatene utsatt for snikskyttere og kryssild i tillegg til bombene som falt. Branner brøt ut mange steder mens sivilbefolkningen gjemte seg livredde i sine kjellere.

På hotelltrappen ble Martin Linge et enkelt mål for en tysk skarpskytter. Med to kuler i brystet ble den 47 år gamle Martin Linge drept momentant.

Rubin Langmo fikk dratt ham rundt hushjørnet. Der måtte han slå fast at ingenting kunne gjøres. I infernoet av bomber, skudd, røyk og flammer klarte den skuddskadede Langmo ikke å dra med seg Linges kropp videre. Bak ham begynte hotellbygningen å brenne. Levningene av Linge forsvant raskt i flammehavet.

Engelskmennene mistet 20 mann, mens det falt 150 tyskere. Flere viktige installasjoner ble sprengt. Særlig fiskeanlegg og fabrikker ble ødelagt, og nesten hundre fanger ble tatt. Én av disse var NS-ordfører Johan Gotte­berg. Mange nordmenn valgte å bli med krigsskipene over til England for å melde seg til tjeneste i kampen mot tyskerne.

– Presisjon og mot

Admiral Tovey, sjefen for den britiske Home Fleet, skrev i sin rapport om Måløyraidet 7. januar 1942:

«Operasjonen var godt uttenkt, planlagt og gjennomført med stor effektivitet, presisjon og mot. Et godt eksempel på smidig og effektivt samarbeid mellom de tre forsvarsgrenene».

Fritt Folk, avisen til Nasjonal Samling, anklaget lokalbefolkningen på Måløy:

«Bandittene har altså hatt stedlige hjelpere som har angitt våre partifeller og utlevert dem til ransmenn og mordbrennere», skrev den norske naziavisen.

Les også: Alfred (12) var Hitlers helt

− Strategisk feilvalg

Arnfinn Moland er historiker og tidligere leder for Hjemmefrontmuseet. Han hadde god kontakt med flere av de sentrale aktørene i Kompani Linge, blant dem andre journalisten og forfatteren Ragnar Ulstein fra Ålesund. Moland er kritisk til måten Martin Linge fremsto på i felt:

– Linge burde ikke gått i front på den måten han gjorde utenfor hotellet han raidet. Det var en altfor stor risiko å ta for en kompanisjef og et strategisk feilvalg som ble skjebnesvangert. En verdifull leder skal ikke ofre livet på den måten. En kompanisjef skal holde seg i de bakre linjer mens soldatene sendes frem, mener Moland.

– Når det er sagt, var det Martin Linges eget valg å gå i front med sine menn. Og det var én av årsakene til at han oppnådde heltestatus, påpeker Arnfinn Moland.

Martin Linge la ingenting imellom da han finsiktet mulige medarbeidere.

– Ragnar Ulstein fortalte meg om sitt første møte med Martin Linge. Kapteinen spurte om Ulstein var gift, og fikk et benektende svar. Linge sa kontant: «Det er bra, for dette overlever du ikke!»

Farsfigur

Moland sier at Martin Linge hadde en svært uromantisk innstilling til krig og hva det innebar, og advarte om at å begi seg ut i krigen for konge og fedreland ikke var noe eventyr:

– Linge var en enorm inspirasjonskilde for sine mannskaper. De lyste opp etter å ha truffet ham, og bevarte minnet om møtet med denne personligheten resten av livet. Linge var mye eldre enn de fleste av dem. Han var i midten av 40-årene, og fremsto som en farsfigur. Ved sin væremåte var han et stort forbilde for guttene som hadde rømt fra Norge for å slåss på alliert side.

– Innad i Norwegian Independent Company No. 1 – forkortet NORIC 1 fikk han en heltestatus, forteller Arnfinn Moland.

Linge gikk for å være rettskaffen, plikttro og ansvarsbevisst. Han tenkte først og fremst på soldatenes beste, og sparte seg aldri. Linge hadde evne til å lytte, tok godt vare på sine karer.

– Helteglorien ble skapt av britene. Linges innsats og hans dramatiske død fikk en voldsom symbol­verdi, ikke minst for nordmennene, som «hengte seg på» britenes versjon, sier forfatter Svein Linge på vegne av Måløyraidsenteret. Han er ikke slektning av den legendariske motstandsmannen.

Hitler gikk på limpinnen

På Måløy spilte Martin Linge sitt livs siste – men samtidig største rolle. Etter hans død ble avdelingen kjent som Kompani Linge, og ble synonymt med de hvasseste motstandskjemperne.

Les også: Hitlers tabber i Norge

Om ikke annet, oppnådde Linge og hans våpenbrødre å få Adolf Hitler på limpinnen. «Der Führer» fryktet gjennom hele resten av krigen en invasjon i Norge. Det førte til at store tyske hærstyrker ble bundet opp på norsk jord. I mai 1945 var bort­imot 400 000 tyske soldater stasjonert i Norge.

Kilde: Kompani Linge, Med døden som følgesvenn.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 61 2021

Pluss

Kong Haakons fluktbil står i en garasje på Osterøy

Pluss

Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren Wilhelm viet resten av livet til å ta hevn