Talentfulle Ellinor var pappas øyensten. Men livet hennes ble svært tragisk

På den andre siden av gaten gikk to unge piker som var det vakreste jeg hadde sett. Hva de ­hadde på seg, husker jeg ikke. Det kunne gjerne vært sekk og aske, det var likegyldig, for de strålte. Ja, de strålte slik at folk stanset og stirret på dem.»

Dette skriver forfatter Gerd Høst i sin erindringsbok «Så mange slags kjærlighet – med Ellinor Hamsun i Berlin 1937–39», som kom ut i 2004.

Det er de to søstrene Hamsun, Ellinor og Cecilia, hun beskriver. Gerd var en god venninne av Ellinor mens de begge var teaterstudenter i Berlin på 1930-tallet. I 2004 forteller Gerd i et intervju med Aftenposten at hun lenge har vært indignert på sin venninnes vegne, og at hun derfor bare måtte ta pennen fatt.

Gerd så storfilmen om familien Hamsun fra 1996, der eldstedatteren Ellinor ble fremstilt som et alkoholvrak. Dette bildet av Ellinor stemmer overhodet ikke med den venninnen Gerd kjente. I Gerds hukommelse var Ellinor en morsom, talentfull og ­vakker ung kvinne som elsket livet og særlig sin far. Gerd ­synes venninnen er blitt fremstilt på en så uverdig måte at hun bare må reagere.

Glade dager i Berlin

Med boken ønsker Gerd å gjenopprette Ellinors ære ved å gi sin versjon av den berømte dikterens datter. Etter å ha bodd 30 år på et pleiehjem i Danmark døde hun i 1987. Ellinor har fått et helt ufortjent rykte, synes Gerd.

Slik hun ser det, er det ikke Ellinor det var noe galt med den gangen, det var de gru­som­­me omstendighetene hun var prisgitt som hadde skylden. Krigsutbruddet, den tyske ­ektemannen som forlot henne, spisevegringen som ­aldri ble tatt på alvor, og siden alt som skjedde med foreldrene etter krigen. Pluss det at både Ellinors pappa Knut Hamsun og mamma Marie alltid tenkte mer på seg selv enn på barna. Det er sterke påstander, og ­boken til Gerd får både ros og krass kritikk da den kommer ut.

I årene før krigen syder ­verdensmetropolen Berlin av kunstnere og intellektuelle – og glødende nazister. Ellinor omgås dem alle.

Hun har etablert seg som skuespiller, og flere filmprodusenter vil ha tak i nobelprisvinnerens ­datter. Gerd er ny i den tyske hovedstaden, men har kommet dit med de samme drømmene som Ellinor – også hun vil bli skuespiller.

En dag møtes de to norske jentene i et filmatelier der begge skal prøvespille for en film. Gerd forteller i boken at praten faller så lett mellom dem. Også Ellinors bror, maleren Tore Hamsun, bor nå i Berlin. Det er spennende tider med store brytninger. Politisk dirrer det i luften. Mørke skyer brygger seg opp i horisonten, men de kunstnerisk begavede barna til Knut Hamsun nyter høy status og kan ennå leve ubekymrede dager.

Etter krigen skal det bli ­annerledes, men det er ennå ukjent fremtid. Nå vandrer Gerd og Ellinor rundt i Berlin med forventningsfulle drømmer, og Ellinor forteller så gjerne om livet der hjemme hos foreldrene på vakre Nørholm utenfor Grimstad.

Les også: (+) Dette lærte du ikke om Amalie Skram på skolen

En streng hersker

Hjemme er det pappa Knut som er høvdingen. Han er en streng hersker som barna er oppdradd til ikke å forstyrre. Hver gang han reiser vekk for å skrive, heiser mamma Marie frihetens faner, og de fire Hamsun-barna kan tumle fritt omkring og invitere venner og kjærester med seg hjem, forteller Ellinor. I Gerds ører ­lyder dette som en lykkelig ­familie.

Men Ellinor betror også Gerd at ikke alt er fryd og gammen. I barndommen var nemlig Ellinor så lubben at hun ble kalt for Nolle der hjemme, noe skolevenninnene oppdaget og forandret til Bolle. Det gjorde veldig vondt. Ellinor medgir at hun frem­deles har det med å overspise.

Når hun får tilbud om å ­prøvespille for en rolle, stikker hun fingeren i halsen og kaster opp i flere dager før hun skal opp til prøven. Hun må jo ­holde seg tynn hvis hun skal lykkes. Og lykkes gjør både Gerd og Ellinor i Berlin. Begge opplever å få tildelt ­store roller både på teater og i tyske filmer. Og begge høster gode kritikker.

Drømmene ­deres går i oppfyllelse, forteller Gerd. Så bryter krigen ut og snur opp ned på alt. Verst går det ut over Ellinor.

Allerede i ungdomstiden ­viser Ellinor at hun ikke lar seg pille på nesen. Hun har det moren i et brev til en venninne karakteriserer som et heftig lynne. Hun er sta, banner ­gjerne, og oppfører seg ofte utekkelig.

Bare 16 år gammel blir hun sendt på skole i et kloster i Tyskland. Deretter flytter hun til Bordeaux, hvor broren Arild også er. Sammen med storebror farter hun rundt og lever livet på ulike in-steder langs den franske rivieraen også. Pappas penger betaler regningene. Deretter går ferden ­videre til Berlin, hvor Ellinor slår gjennom som skuespiller og gifter seg med den tyske filmregissøren Richard Schneider-denkoben. Hjemme i de norske avisene er hun allerede en celebritet og omtales som en kvinne med suksess.

Gerd beskriver det slik: «Søstrene Hamsun hadde vært avbildet i så mange dame- og ukeblader hjemme at alle den gang lot til å kjenne dem. Alle visste hvilke klær de hadde kjøpt på motehuset Molstad, og hvem de hadde vært på dans med kvelden i forveien.»

Les også: (+) Da faren forlot dem, tok Leonard Cohen til seg norske Axel. Den turbulente oppveksten satte dype spor

Dyp depresjon

I 1943 begynner Ellinors ekteskap å slå sprekker. Ekte­mannen kommer på kant med Goebbels, som er Hitlers propagandaminister og den som forvalter pengebingen som skal fordeles mellom de ulike filmene. Ektemannen mister flere kontrakter. Ellinor utsettes i tillegg for en bilulykke, og nå vil hun hjem til Nørholm.

Hjemme venter imidlertid enda flere problemer. Nå oppdager mamma Marie at eldstedatteren har begynt å konsumere store mengder alkohol. Marie gjemmer alt som finnes av flasker i huset, men det er ingen grenser for hvilke snedige knep Ellinor kan pønske ut for å få tak i alkohol. Hun har dessuten slutte å spise.

Å ha henne boende hjemme tærer på familien. Også Knut er dypt fortvilet. Etter to opphold på ulike klinikker, en på Sørlandet og en i Oslo, er det fremdeles ikke bedring å spore. Så kapitulerer tyskerne. Knut og Marie, som begge har støttet både Vidkun Quisling og Adolf Hitler offentlig ved flere anledninger, får helt andre problemer å hanskes med.

Marie Hamsun idømmes fengselsstraff for sitt medlemskap i NS under krigen, Knut Hamsun pålegges rettspsykiatriske undersøkelser. Legene skal klargjøre om nobelprisvinneren i litteratur var ved sine fulle fem da han svek sitt fedreland og besøkte Hitler i Tyskland og omgikk rikskommissær Terboven på Skaugum i et okkupert Norge.

Skandalene har flyttet ­permanent inn på Nørholm, og skammen som nå kleber seg til det en gang så stolte ­familienavnet, legger seg på toppen av alle Ellinors problemer. Hun som har solt seg i glansen av å være den verdens­berømte dikterens vakre datter, synker ned i en enda dypere depresjon.

Stadig vekk lager hun oppstyr, krangler med sin andre storebror Arild og hans kone, og er årsak til bråk og konflikter der hjemme. Det blir bestemt at Ellinor skal oppholde seg en stund i Danmark, der lillesøster Cecilia bor og har giftet seg for tredje gang, denne gangen med en psykiater.

Les også: (+) Jørgine kom fra lufattige kår i den norske fjellheimen – ble hotelldronning i New York

Ble lobotomert

På et sykehus i Middelfart dukker forslaget om lobotomi opp. Et det en behandling som kan hjelpe Ellinor med å falle til ro? Noen pasienter er blitt hjulpet, andre har blitt apatiske og sløve. Metoden har mange usikkerhetsmomenter. Men Ellinor er villig til å prøve, og i 1953 blir hun lobotomert på Rikshospitalet i København.

Dessverre kan ikke operasjonen karakteriseres som ­vellykket. Ellinor har det like vondt. Så følger et lengre opphold på det som omtales som et Sindsykehospital i Århus, før hun igjen vender nesen mot hjemmet på Nørholm. Hun er langt fra frisk når hun kommer hjem.

Marie skriver til datteren Cecilia i Danmark:

«Ja, nu er Ellinor her. Hun gråter og ber til Gud om å bli av med den evige sultfølelsen, men det hjelper vel neppe, alle hennes tanker gjelder mat. Aldeles uforandret i sitt vanvidd. Hun er meget ulike­vektig og vanskelig å være sammen med. Noe pleiehjem har vi ikke råd til, ellers ville det jo være det beste.»

I 1956 bestemmes det at Ellinor skal behandles på nytt. «En ny og radikal lobotomering kan neppe gjøre noe mer skade, konkluderer de danske legene», skriver den danske forfatteren Thorkild Hansen i sin bok «Prosessen mot Hamsun» som kom ut i 1978.

Etter den andre lobotomeringen blir Ellinor aldri mer i stand til å leve et selvstendig liv.

På 1970-tallet, mens han ­arbeider med boken om Hamsun, besøker forfatter Thorkild Hansen Ellinor på pleiehjemmet i Danmark. Der har hun bodd siden den siste operasjonen i 1956. Ellinor er nå blitt en dame i 60-årene. Hun er rolig og stillferdig, men røyker tett. Minnene har hun beholdt, og hun kan fortelle både om tiden i Berlin da hun var en fetert skuespiller, og om dagen da moren ble ­arrestert på Nørholm.

Les også: (+) Kamma (62) rev en vegg i leiligheten – avslørte mammas hemmelighet

Det var slik en vakker dag, minnes Ellinor, mens verden raste sammen rundt henne. Noen dager etter blir Nørholm konfiskert, Ellinors far blir hentet ut av huset og internert på en psykiatrisk klinikk, og storebror Tore dømmes til fem års fengsel for landssvik. Den ­andre broren Arild idømmes halvannet års tvangsarbeid. Familien er i oppløsning. Livet på Nørholm slik de kjente det, er forgangen fortid.

Ellinor Hamsun dør på pleiehjemmet i Danmark i 1987.

Kilder: «Så mange slags kjærlighet» av Gerd Høst, «Prosessen mot Hamsun» av Thorkild Hansen, psykologtidsskriftet.no

Nini var gift med to fettere: Ble fordømt av sine egne foreldre

Jeg er rasende på min datter. Det hun gjør mot meg er utilgivelig