Olavs ukjente reservemor:
Nini var gift med to fettere: Ble fordømt av sine egne foreldre
Nini Roll Anker hadde svak helse, et komplisert kjærlighetsliv og kunne ikke få barn, men hun hadde huset fullt av barn. Ett av dem var kronprins Olav. Hun mente han trengte en mor.
En sommerdag i 1918 sto han der, hjemme hos dem i Asker, med sjøsprøyt i håret. Kronprins Olav hadde fylt 15 år og nettopp fått overlevert sin første båt. Nå skulle han lære å seile av regattaseileren og båtbyggeren Johan Anker. Sammen med kona, forfatteren Nini Roll Anker, bodde båtbyggeren i Vollen i Asker. Etter denne dagen kom prinsen titt og ofte. Det var særlig Nini han knyttet seg til.
– Nesten ingen ble så godt kjent med kronprins Olav som Nini Roll Anker, sier professor Tore Rem.
Rem utga i høst første del av sin store biografi om Olav V. Han mener Nini Roll Ankers dagbøker er blant de beste kildene til Olavs ungdom og tidlige voksenliv.
– Hun er tett på gutten og beskriver ham med kjærlighet, uten å skjule utfordringene han hadde, sier han.
Trenger en mor
I dagboken skrev Nini åpenhjertig om prinsen og familien hans. Hun så en ung mann som manglet omsorg hjemmefra. En dag skrev hun: «Mor – det er netop det den gutten synes at mangle.»
Tore Rem forstår hva Nini mente.
– Dronning Maud hadde mye å bidra med sportslig, men hadde nesten ingen utdanning og lite å møte prinsen med intellektuelt. Hun kunne også være temmelig barnslig av oppførsel og noe ustabil. Hun representerte kanskje ikke den tryggheten kronprins Olav trengte som barn, sier han.
Laget «kongeskole»
NINI ROLL ANKER
Nicoline Magdalene Roll født i Molde i 1873. Død i Asker i 1942.
Utga 28 bøker, flere av dem under mannlig psevdonym. Mest kjent for Den som henger i en tråd og Kvinnen og den svarte fuglen.
Nestleder i forfatterforeningen. Rollemodell for kvinner, en markant, uredd stemme til forsvar for samfunnets svakeste.
Gift to ganger. Først med godseier Peter Martin Anker, deretter med Peters fetter, skipsingeniør, båtbygger og to ganger olympisk mester i seiling, Johan Anker (1871–1940).
På «Lillehaugen» i Vollen fant Olav den tryggheten han manglet.
– Hos Nini og Johan fikk Olav et «home away from home», sier Tore Rem.
Når prinsen kom på besøk, ble han gjerne i 12 timer. Han syntes det var «saa liderlig hyggelig der», klarte ikke å bryte opp. I Vollen slappet han av, spiste middag og lærte å seile. Nini mente han «varmet seg på hjemmet» deres.
Hos dem lærte han også om Norge. Prinsen med engelsk mor og dansk far snakket engelsk hjemme og hadde lite omgang med norske barn. Rems biografi om Olav V har undertittel: «Den fremmede». Slik var det i mange år.
– Ekteparet Anker skjønte at prinsen trengte å bryne seg på andres meninger, skulle han bli en god monark. Det virket som Nini og mannen hadde lagt opp et slags utdannelsesprogram for ham. Ikke minst Nini jobbet aktivt for å utvide prinsens horisonter, sier Rem.
Reservemor
Mens Johan ble mentor, farsfigur og venn for kronprinsen, oppnevnte Nini seg nærmest som reservemor. Å omgås kongelige var ikke ukjent for noen av dem. Johan hadde bakgrunn i godseierklassen. Han tilhørte Anker-familien på Rød herregård ved Fredrikshald, et sted kongefamilien gjerne kom innom.
Nini, født, Nicoline Magdalene Roll, kom fra det øvre borgerskap. Farfaren var Trondheims første ordfører, faren en kjent jurist og politiker. Både mor og mormor var språkbegavede og litteraturkyndige. Hun var omgitt av kunnskap og ressurser fra første stund.
– I tillegg var hun utstyrt med et intellekt som imponerte, hadde en personlig sjarm og en evne til å knytte kontakter, sier Tore Rem.
Les også: (+) Amerikas tapreste soldat var bergenser
Fremmed i Kristiania
Men også Nini hadde kjent på motgang. Da faren fikk ny jobb og hun som 15-åring måtte bli med flyttelasset til Kristiania, fikk hun ikke innpass. I fødebyen Molde hadde hun mange venner. I Kristiania snakket hun feil og kledde seg feil. Da hun endelig hadde fått noen venninner, ble faren justisminister i unionen Norge-Sverige, og de måtte flytte til Stockholm.
I Sverige ble hun snart en del av sosieteten og invitert på fester ved hoffet. Her lærte hun å omgås kongelige. Her fikk hun også nærkontakt med familien Anker, ikke med Johan, men hans fetter, Peter Martin Anker. Det var Peter som «oppdaget» Nini. Den ti år eldre godseieren bodde en periode i Stockholm, og han fridde da Nini var 17 år. Han var et godt parti. Det endte med at hun sa ja.
Før hun var 19 år var Nini godseierfrue. På Rød herregård hadde hun 17 gjesteværelser, barokkhage, kusker og tjenerskap, og hun tok hånd om 60–70 gjester om gangen.
Hun klarte jobben, men hun så at ektemannens arbeidere og husmenn levde i usle kår. Hun valgte å skrive om det, og hennes første arbeiderfortelling Lill Ann og de andre fikk gode kritikker i avisene, men ble ikke vel mottatt hjemme. «Du motarbeider meg, jo», sa ektemannen.
Les også: Joakim rømte til USA og fikk en genial idé. Det han skapte, ble ikonisk
Gift med to fettere
Johan Anker var skipsingeniør fra Tyskland, men var i mange år kompanjong med sin fetter Peter i familiebedriften. Trebarnsfaren Johan levde i et stormfullt ekteskap og ville ut.
Før han tok ut separasjon, søkte han råd hos Nini. Det utløste rykter, som skulle vise seg å være sanne. Sterke følelser hadde oppstått mellom dem, og det endte med at begge separerte seg.
Familiene var ikke nådige, og Nini ble fordømt av sine egne foreldre. Å skille seg var nærmest uhørt. Den pikante trekanten med de to fetterne gjorde ikke saken enklere. Begge forlot Halden. Johan for å starte båtbyggeri, og Nini for å tenke og «sone» i Molde. Etter tre ulykkelige år i hver sin by giftet de seg og bosatte seg i Asker i 1910.
Barn og bøker
Nini hadde svak helse og fikk i første ekteskap fastslått at hun ikke kunne få barn. Det var en voldsom sorg. I neste ekteskap gikk hun inn i sosialt arbeid og søkte aktivt kontakt med barn. Foruten Johans tre sønner, inviterte hun barnehjemsbarn og nabobarn hjem. Barnehjems-barna fikk bade i badekar og drikke kakao, og før hver jul fylte hun stua med barn som fikk hver sin gave under treet.
Forholdet til den unge prinsen var adskillig nærere. Olav skulle senere si at Nini var blant dem som hadde betydd aller mest for ham i livet.
– Olav vekket morsfølelsen i henne, hun ble glad i ham. I hvilken grad hun ville være mor, er vanskelig å si. Det kan hende han fylte et tomrom hos henne, at hun søkte etter en sønn hun kunne vise omsorg og omtanke, sier Tore Rem.
Kongelig hoffkommunist
Nini var ikke bare feminist og radikaler, hun var også imot kongedømmet. Da hun likevel valgte å ha sosial omgang med kongefamilien, fikk hun tilnavnet «kongelig norsk hoffkommunist». Det levde hun godt med.
I Vollen sørget hun for at Norges fremtidige konge møtte andre typer mennesker enn i miljøene han var fortrolig med. Hos Anker vanket politikere, kunstnere, seilere og millionærer som skulle ha racerbåter. Hit kom Gustav Vigeland, Roald Amundsen, Sigrid Undset og Hulda Garborg.
– Her diskuterte man litteratur og billedkunst og alle slags aktuelle saker, forteller Tore Rem.
Han kaller Nini en sjelden kilde i kongelig sammenheng.
– Det er uvanlig med en som så tydelig, og med integritet, er både republikaner og kongevenn, sier han.
Nini hadde dårlig selvtillit som forfatter, men ble på 1930-tallet en av Norges bestselgende forfattere og fikk trampeklapp på Nationaltheatret.
Hun utga i alt 28 bøker, mange av dem med besk kritikk av samfunnet. Den som henger i en tråd, om livet til syerskene på en konfeksjonsfabrikk, ble hennes mest kjente utgivelse og er blant bøkene hun var mest fornøyd med.
Les også: (+) Ingen i familien satte pris på sykelige Nikolais unike talent – hans tøffe barndom skulle prege ham resten av livet
Hatet kino
Nini hadde helt spesielle oppfatninger om barneoppdragelse. Hun hatet blant annet kino. Hun mente kino ødela handleevnen til barna og vendte dem til å kreve underholdning uten aktiv innsats. Hun var direkte indignert etter å ha sett Disney-filmen Snehvit og de syv dverger. Skulle slikt være åndsføde for barn?
Røyking var hun mindre kritisk til. Kronprins Olav hadde en sigarett i munnen mer eller mindre konstant fra han var 15 år.
Selv røykte Nini Craven A-sigaretter. Når kronprinsen var på besøk, lå tobakksrøyken tett.
Plaget og nervøs
Nini la ikke noe imellom. Hun syntes prinsen spiste stygt, satt stygt ved bordet og virket bortskjemt. Som student opplevde hun ham som plaget og nervøs. Hun mente til og med at han var «som mærket av ustel og ensomhet, saa kongelig han er».
Selv som 25-åring hadde prinsen et «grulig sprog», mente reservemoren. Det brede Vika-målet han hadde lært av tjenerskapet, sømmet seg ikke en fremtidig konge. Litt etter litt plukket ekteparet Anker og hans lærere av ham unotene, men helt lyktes de aldri.
Les også: (+) Da folk fikk se arbeidernes ansikter, fikk de sjokk: – Klarte ikke holde tårene tilbake
Fant kjærligheten
Rundt kronprinsen var det mange vakre kvinner, men ingen av dem syntes å vekke prinsens interesse. Så lite interessert var han at det ble et samtaleemne. Men Olav hadde funnet kjærligheten i sin svenske kusine, prinsesse Märtha.
I fem år hadde de kontakt uten at offentligheten oppdaget det. Da kronprinsen 13. januar 1929 i all hemmelighet dro til Sverige for å fri, var Nini en av de få som visste om det. Så fikk kronprinsparet Skaugum i bryllupsgave, de ble sambygdinger og så hverandre enda mer.
Märtha trivdes på Lille-haugen fra første stund. «O hvad her är hemmeroligt!» skal ha vært hennes første kommentar. Hos Nini sto hun gjerne over grytene, de to utvekslet oppskrifter og Märtha fikk frø og planter.
Vendepunkt med Märtha
Med Märtha ble Olav trygg, energisk og våget å vise hvem han var. Märtha hjalp ham med sjenansen. I en middag på Skaugum reiste han seg og leste høyt for gjestene i en time. Nini syntes han leste
glitrende. Lesevanskene merket man ikke noe til. En stor seier.
Da Skaugum brant i 1930, var Nini og Johan blant de første som kom til gården. Her møtte de en handlekraftig kronprins som ledet arbeidet med å redde ut eiendeler. Mens flammene slukte hjemmet deres, satt høygravide Märtha i gårdsbestyrerens stue og fikk trøst av Nini.
– Nini ble viktig for Märtha. Hun ble tidlig informert om kronprinsessens graviditeter og ble generelt en Märtha betrodde seg til fra hun ankom Norge i 1929, sier Tore Rem.
På stranda hos Anker
Også kronprinsbarna fikk et nært forhold til ekteparet Anker. De fikk komme og bade hos dem. En stund leide kronprinsfamilien en bit av stranden. Så fikk de kjøpt et stykke og bygde egen brygge. Litt etter litt ble de små trygge i vannet. Den dag i dag kalles Sjøvollbukten nedenfor Lillehaugen «prinsessebukten».
– Nini og Johan var de to eneste, i tillegg til kong Haakon, som var invitert til Skaugum da kronprinsparet feiret sin ti års bryllupsdag i mars 1939. Det forteller mye om hvilket forhold de hadde, sier Tore Rem.
Les også: (+) Jørgine kom fra lufattige kår i den norske fjellheimen – ble hotelldronning i New York
Skilt av krigen
9. april 1940 ble kronprinsfamilien evakuert i hui og hast fra Skaugum. Ekteparet Anker satt på Lillehaugen
og så de tyske flyene komme inn fjorden. Johan var styreformann i Store Norske Kullkompani på Svalbard og dro dit for å hjelpe. I Tromsø traff han kongen og kronprinsen, på vei til England. Johan kom hjem til Asker i ny bil. Bilen var en gave fra kronprinsen.
Samme sommer traff de Märtha. Nini trengte konsultasjon hos en legespesialist, og de fikk tillatelse til å dra til Sverige. Märtha var oppløst i tårer. «Hun klynger seg til oss, har det grusomt, er blitt merket av det», skrev Nini i dagboken.
Det ble deres siste møte. Høsten 1940 døde Johan av leukemi. To år senere fikk Nini hjerneblødning og døde, 69 år gammel. Det ga ingen mening å leve uten Johan. Hun var glad for å få dø.
Kilder:
Tordis og Jo Ørjasæter: Nini Roll Anker, en kvinne i tiden
Eugenia Kielland: Nini Roll Anker i liv og arbeid
Egil Kjølholdt-Guttormsen: Nini Roll Anker i Fredrikshald 1892–1907
Tore Rem: Olav V. Den fremmede, 1903–1940
