verdens eldste krigsmaskin
B-52 skal fly til den blir 100 år
B-52, selve symbolet på USAs militærmakt, har overlevd alle kriger i 70 år. Nå skal den gamle dommedagsmaskinen moderniseres med nye motorer. Det skal holde de gjenværende flyene i luften til de fyller 100.
En fredag høsten 1948 stengte tre av Boeings beste flyingeniører seg inne på et hotellrom i Dayton, Ohio. De tre hadde ikke med seg så mye annet enn notatblokker, regnestaver og nok balsatre til å spikke en flymodell.
2. verdenskrig var avsluttet bare tre år tidligere, og jetmotoren var en ny oppfinnelse som fortsatt var preget av barnesykdommer. Nå ønsket det amerikanske luftforsvaret et radikalt nytt bombefly. Et som kunne fly en enorm bombelast til et annet kontinent. Og det måtte være raskt.
Det første forslaget fra Boeing om et propelldrevet mega-bombefly hadde ikke slått an hos US Air Force. Nå hadde ingeniørene helgen på seg for å komme opp med noe helt nytt. Mandagen overleverte de et utkast med skisser, utregninger og en liten modell av en tenkt gigant:
Et 8-motors jetfly som var raskt nok til å frakte atombombelast forbi det sovjetiske luftforsvaret.
Pensjonsalder: 100 år
Fire år senere, for nesten nøyaktig 70 år siden, fløy B-52 første gang. Og fortsette å fly, skal det. I fjor høst ble det vedtatt, etter 40 års diskusjon frem og tilbake, å fornye jetmotorene på de gamle flyene. Med motoroppdateringen er planen å holde dem i luften i opptil 30 år til.
Det innebærer at de siste skrogene vil oppnå den utrolige alderen av 100 år når de pensjoneres for godt en gang på 2050-tallet.
Da B-52 ble konstruert, var jetmotorene langt fra så kraftige som i dag. Det innebar at åtte jetmotorer var påkrevd for å få det 220 tonn tunge bombeflyet i luften.
Til gjengjeld var det rikelig med plass til motorer under de enorme vingene som er så elastiske at de benytter støttehjul når flyet står på bakken. De ble derfor plassert parvis i hver sin motorgondol, et oppheng som siden aldri er blitt benyttet.
Et problem med de gamle jetmotorene har vært en stadig mer innskrenket tilgang til reservedeler. Med åtte tørste jetmotorer var det fristende å erstatte dem med fire moderne drivstoffgjerrige utgaver, ikke minst for å forbedre rekkevidden som i utgangspunktet er på imponerende 16 000 kilometer. Da den endelige beslutningen om å modernisere flyet ble tatt i fjor høst, valgte man likevel å beholde åtte motorer. Det eliminerer behovet for større designendringer på
vinger og skrog, og dermed også risikoen for dyre forsinkelser.
Ettersom motorene må ha en smal diameter for å få plass i de eksisterende motorgondolene, falt valget på Rolls-Royce F130, en militær utgave av den velprøvde turbofanmotoren som sitter på flere mindre forretningsfly. Hele moderniseringsprogrammet med 650 motorer til 76 B-52H har en kostnadsramme på 23 milliarder kroner. I 2024 starter ombyggingen av de første flyene.
I tillegg til å drifte de enorme bombeflyene en generasjon til, anslår man at de moderne turbofanmotrene vil redusere drivstofforbruket med 30 prosent og redusere behovet for vedlikehold.
Les også: Dommedagsflyene på radaren igjen
Uslitelig
Lengde: 48,5m
Vingespenn: 56,4m
Motorer: 8 Pratt & Whitney TF-33
Besetning: 5
Toppfart: 1050 km/t (marsfart 820 km/t)
Maks avgangsvekt: 219600 kg
Maks rekkevidde uten lufttanking: 16300 km
Våpenlast: 31500 kg
Ingen av dagens besetninger var født da B-52 ble satt i produksjon i 1952. Og i det amerikanske luftforsvaret sies det den siste B-52 piloten ennå ikke er født. Michael Riggs, en Boeing-ingeniør med ansvar for å modernisere radarutstyret, uttaler til nettstedet Flight Global at han syntes flyet var gammelt da han ble ansatt for 20 år siden, ettersom faren hans hadde fløyet det under Vietnamkrigen.
Han regnet med å jobbe med flytypen bare noen få år før det ble pensjonert, men nå ser det ut til å fylle resten av karrieren.
For flyet med tilnavnet «The BUFF» (Big Ugly Fat Fellow) har vist seg å være nærmest uslitelig, omtrent som en stor ukomplisert truck som kan brukes til det aller meste.
De to andre amerikanske strategiske bombeflyene B-1 Lancer og B-2 ble bygget for å inneha spesielle egenskaper. B-1 skulle trenge gjennom Sovjetunionens luftforsvar ved å fly lavt og raskt. B-2 skulle unngå å bli oppdaget ved hjelp av «Stealth»-teknologi for radarusynlighet. Nå ligger det an til at B-1 blir pensjonist 15 år før B-52, og B-2 skal erstattes av B-21 allerede fra 2025.
B-52 kan fly halve jorden rundt lastet opp med 31,5 tonn bomber, miner og opptil 20 kryssermissiler i forskjellig blandingsforhold. Det kan ikke trenge gjennom luftforsvar på samme måte som radarusynlige B-2. Men så snart luftherredømme er etablert, inntar det rollen som arbeidshest. Under Gulfkrigen slapp det 40 prosent av bombelasten til de allierte styrkene.
30 år tidligere hadde det teppebombet Vietnam med tre millioner tonn bomber, og var flyet som slapp verdens første hydrogenbombe over Bikiniatollen.
Les også: (+) – Jeg ser en SR-71 taxe forbi vinduet mitt, sa stasjonssjefen i Bodø. – Du ser en HVAFORNO? var svaret i den andre enden
Atombombehavari
Under den kalde krigen ble flyet viden kjent som en flygende dommedagsmaskin og selve symbolet på USAs militærmakt. For å avskrekke Sovjetunionen hadde Strategic Air Command til enhver tid 12 B-52 i luften. Hver utrustet med opptil fire atombomber med sprengkraften til 1700 Hiroshima-bomber.
Det hvilte et enormt ansvar på skuldrene til de seks manns besetningene som fløy fysisk utmattende rutinetokt på opptil 26 timer. Stuet sammen i flyets trange kabin fløy de flere ulike ruter. Én av rutene gikk fra USA til Middelhavet. En annen i farvannene rundt Grønland, Island og Svalbard, mens den tredje gikk i sirkel mellom Thule-basen på Nord-Grønland og Nordpolen.
… den siste B-52 piloten ennå ikke er født.
Operasjonen fikk navnet «Chrome Dome», og var flere ganger nær på å forårsake alvorlige katastrofer. Både over USA og Spania styrtet B-52-fly på grunn av menneskelige feil − med atombombelasten om bord, heldigvis uten at den detonerte. Det siste havariet skjedde rett ved Thule-basen i 1969. Besetningen startet uforvarende en brann i cockpiten som tvang dem til å skyte seg ut før det var mulig å nødlande.
Resultatet ble en stor eksplosjon og et digert hull i havisen. Heldigvis gikk ikke selve atomladningene av, men en lang opprydningsaksjon måtte til for å begrense omfanget av den radioaktive forurensingen.
Les også: (+) Jagerflyet var sensasjonelt bra, men så kom sjokkbeskjeden: «Den f … drittsekken har kansellert hele prosjektet»
35 timers tokt
Etter atomnedrustningsavtalene på 1970-tallet og de påfølgende årene ble antallet B-52 redusert fra 744 til 76 eksemplarer, der kun den seneste H-modellen ble beholdt. Etter Vietnamkrigens slutt skulle man håpe at karrieren var over for flyet som kunne slippe 108 bomber og ødelegge alt liv innenfor et område som var 800 meter bredt og 2,6 kilometer langt.
Men flyet viste seg også anvendbart til å frakte presisjonsmissiler mot mål nær sagt hvor som helst i verden fra amerikanske baser.
Under Gulfkrigen fløy en B-52 verdens lengste bombetokt; fra Barksdale i California til Irak tur retur. Toktet varte i 35 timer med flere lufttankinger underveis. For de fem i besetningen (den sjette, haleskytteren, ble fjernet på dagens H-versjon) er disse maratontoktene langt fra en komfortable. Alle sitter i harde og ukomfortable katapultseter. De to pilotene i en trang cockpit med systemoperatørene i en vindusløs kabin i «kjelleren» en etasje ned bak dem.
En vanlig utfordring er å holde temperaturen noenlunde jevn. Mens pilotene svetter i varmen fra sollyset, sitter man og småfryser på dekket under. Det eneste som minner om improvisert komfort, er muligheten til å ta en strekk på én luftmadrass på den trange dørken.
I dag holder de operative H-modellene til på flybasene Barksdale i Louisiana og Minot i Nord-Dakota. Men det skjer jevnlig at noen tar turen over Dammen for å operere fra baser i England. Siden 2017 er den ikoniske silhuetten til «The Buff» også blitt et mer vanlig syn på den norske himmelen under NATO-øvelser.
Sist det skjedde var da en B-52 foretok en lavflyging over Bardufoss etterfulgt av to norske F-35 under øvelse Cold Response i mars 2022.
1952: Første flyging.
1954: Produksjonsstart B-52A.
1956: D-modellen innfases som atombombefly.
1961-62: Dagens H-modeller produseres.
1961-69: Operasjon Chrome Dome. I løpet av avskrekkingsperioden havarerer totalt fem B-52 utrustet med atomvåpen. Ingen av atombombene eksploderer, men både Spania og Grønland opplever utslipp av radioaktivt plutonium.
1965: Slipper sin første bombe i Vietnamkrigen.
1972: Operation Linebacker. Bombeoffensiven over Hanoi tvinger Nord-Vietnam tilbake til forhandlingsbordet, men koster USA 15 nedskutte B-52.
1972: Under Operation Linebacker blir også B-52 det største flyet som har skutt ned andre fly. Det skjer ved tre anledninger at haleskytterne klarer å treffe Nordvietnamesiske MiG-21.
1991: B-52 pensjoneres som atombombefly. Samme år flyr det 1741 tokt under Gulfkrigen mot Irak.
1998: B-52 bomber Serbiske styrker i Kosovokrigen.
2001: B-52 fra Diego Garcia-basen i Det indiske hav flyr tokt mot Taliban i Afghanistan.
2003: B-52 deltar i invasjonen av Irak.
2021: Oppgradering av motorene skal gjøre B-52 flygedyktig helt frem til 2050-årene, 100 år etter at de fløy førte gang. Så langt har det ikoniske bombeflyet deltatt i nesten alle krigene Washington har utkjempet de siste 50 årene, med unntak av Syria-konflikten.
Mens krigen har rast i Ukraina, har bombeflyene fløyet flere 15-timers tokt over Kontinentet og Middelhavet fra den midlertidige basen i Fairford vest for London. Selv om B-52 er gammel er den fortsatt brukbar til å flekse storpolitiske muskler.
Siste dag i oktober, 2022, kom nyheten om at USA vil sende seks B-52-fly til Australia i Washingtons foreløpig siste forsøk på å styrke det militære samarbeidet med Canberra og sende et sterkt signal til Kina mens spenningene er stigende i det indopasifiske området. Det melder Financial Times og Reuters.
Denne saken ble første gang publisert 22/06 2022, og sist oppdatert 03/11 2022.
